Nytt

Et nordkoreansk propagandabilde datert 3. september 2017 skal vise Kim Jong Un som inspiserer landets atomvåpenprogram. Foto: KCNA / Reuters / Scanpix.

Nord-Korea har gjennomført sin sjette underjordiske atomprøve, bare dager etter at man sendte en mellomdistanserakett over Japan.

Trump reagerte med å si at tiden for å snakke var over. Han må snart handle.

Sist søndag hevdet nordkoreanerne at de har utviklet en hydrogenbombe, og det i en så liten størrelse at den kan plasseres på en rakett. Omverdenen tør ikke lenger ta erklæringene for tomt skryt. Ingen trodde Nord-Korea hadde utviklet langtrekkende interkontinentale raketter før de demonstrerte dem i praksis.

Kim Jong Uns trusler, de stadige rakettoppskytningene og underjordiske atomprøver er nok til å skremme vannet av enhver normal person. Kim Jong Un har vist at han har evne. Og målene for rakettene viser at han også har intensjoner – om å skremme Japan og Sør-Korea til lydighet og skremme USA til å holde seg unna.

Det vil tjene Kinas interesser. Hvis Nord-Korea setter USA sjakk matt som nukleær supermakt i Asia, har babyface-diktatoren begått et strategisk kupp som vil glede tyranner over hele verden.

Det er dét atomvåpen i hendene på en uforutsigbar tyrann kan brukes til. Så fort man kommer over en viss terskel, er det ingen utenforstående som tør å blande seg inn. Prisen kan være flere millioner døde.

Hvilke muligheter har USA? Det kan være å skyte ned den neste raketten som flyr over Japan. Shinzo Abe og Trump er i ferd med å samkjøre politikken. Japanerne har vært en tung materie å dra i gang. Halvparten av dem er pasifister. Men Kim har satt en støkk i dem.

Charles Krauthammer har sagt at Kina ikke kommer til å gjøre noe før landet selv blir truet. Det skjer først når Japan og Sør-Korea får atomvåpen. Det vil være det logiske svar på trusselen fra nord. Da vil Sørøst-Asia være underlagt den samme MAD-strategien som hersket mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen: Mutual Assured Destruction. Garantert utslettelse på begge sider.

Så lenge Japan og Sør-Korea er forsvarsløse, vil Kim fortsette terroriseringen, vel vitende om at USA ikke tør sette millioner av liv på spill.

Kims opptreden reiser mange spørsmål: Hvem hjelper Nord-Korea? Nord-Korea har eksportert både raketter og nukleær teknologi til andre stater. Det var nordkoreanere som var i ferd med å bygge en atomreaktor i ørkenen i Syria da Israel utslettet den. Også Iran har samarbeidet med nordkoreanerne.

Hvis Nord-Korea skulle bli en atommakt, vil det tjene Iran. Kim vil demonstrere at man kan braute seg til en status som uangripelig hvis man bare er dristig nok.

Men alle vet at Kim ikke kunne oppført seg som han har gjort uten stilltiende samtykke fra Kina. Kineserne kan trekke ut pluggen på Nord-Korea når de vil. Så hvorfor har de ikke gjort det?

Definisjonen på supermakt

En supermakt er bare supermakt så lenge ingen tør utfordre statusen straffritt. Hvis en annen nasjon kan true supermakten til å trekke seg ut av en situasjon, er ikke lenger landet noen supermakt. Det er dét som står på spill i Sørøst-Asia.

Hvis Nord-Korea får forbli en atommakt, har Nord-Korea changed the rules of the game. Dét kan ikke USA tillate.

Det finnes nok av mennesker i USA som forstår dette. Men hvordan vil den liberale pressen reagere? Hater de presidenten mer enn de frykter å miste supermaktstatusen?

I Norge er man imot begge deler. Norsk presse forstår ikke at hvis USA taper supermaktsstatusen, vil det ramme norsk sikkerhet. Da vil Putin få et helt annet handlingsrom, både i Østersjøen og i nordområdene. Russerne kan lene seg på Norge og bruke kjøttvekta. Putin trenger bare bruke kroppsspråk for å få viljen sin.

Frank Rossavik skrev fredag en kommentar i Aftenposten som er slik at man lurer på om den er ment alvorlig: Kim var rasjonell, og Trump var uforutsigbar. Det var ønskelig at Nord-Korea fikk flere atomvåpen, slik at landet kunne føle seg trygt og ikke følte seg fristet til å avfyre atomvåpen på grunn av usikkerhet.

Det er Trump som er trusselen. Rossaviks kommentar, over en helside, var av en slik kvalitet at den bekreftet at Aftenposten ikke lenger er en avis man kan ta seriøst. SV har inntatt det som før var en borgerlig avis.

Denne ideologien ødelegger NATO innenfra.