Kommentar

Nord-Koreas erklæring om at de har atomvåpen, er uhyre alvorlig, og må sees i sammenheng med Irans atomprogram.

Nord-Korea ønsker å bli behandlet som andre emerging nukleære stater; som Pakistan og India, som påtvang verden et fait accompli, og verden avfant seg motstrebende med det.

Men Nord-Korea har lite til felles med de to andre landene. Det er verdens mest lukkede land, og totalt uforutsigbart. Et land som lar befolkningen sulte ihjel i en massedød uten sidestykke, er ventelig i stand til ganske mye. De har solgt falske dollarsedler og heroin for å skaffe seg hard valuta, det er ingen grunn til å tro at de ikke også vil selge en atombombe, hvis prisen er riktig, sa eks-CIA sjef James Woolsey, idag.

Nord-Korea har allerede solgt råvarer til atomvåpen. Libya mottok 1,6 tonn hexaflourid, som kan brukes til å fremstille anriket uran. Det har også levert raketter til andre land. For et par år ble et frakteskip bordet i internasjonalt farvann, og det ble funnet langdistanseraketter om bord. De skulle til Jemen. Men USA hadde ikke legal rett til å konfiskere sendingen, og skipet fikk fortsette. (Det førte til utarbeidelsen av en ny overenskomst mellom vestlige land som vil forhindre en gjentakelse.)

Det er Nord-Koreas erratic behaviour, dets uforutsigbare, freaky opptreden, som skremmer naboene, særlig Japan. Hva er regimet istand til? De kidnappet japanere på strendene og førte dem til Nord-Korea for å utdanne dem til lærere for spioner. De avfyrte en langtrekkende rakett som gikk over Japan for et par år siden. Det alarmerte japanerne.

Et nukleært Nord-Korea bringer en ukjent faktor inn i det maktpolitiske spillet mellom Kina, Taiwan og USA og mellom Kina og Japan. Ikke en gang kineserne kontrollererer Nord-Korea.

USA er sikkerhetsgaranten i Sørøst-Asia. EU føler ikke en gang ansvar for balansen når de foreslår å oppheve våpenembargoen. Condoleezza Rice ramset opp forrige dagen hvorfor det var uklokt: brudd på menneskerettighetene pågår fortsatt og Kina har ikke tatt noe oppgjør med Tienanmen-massakren, trusselen mot Taiwan, og den høyteknologiske overføringen. Senator T. Lantos kom nylig tilbake fra et besøk i regionen. Han sa til BBC at det var helt uakseptabelt at EU skulle selge våpen til Kina som kunne bli brukt mot amerikanerne i en konflikt. EU er fortsatt gratispassasjerer i forsvarssamarbeidet, men skal altså tjene penger på å selge våpen til motstanderen, fnyste Lantos. Dette er et tverrpolitisk syn i Kongressen.

Nord-Koreas utspill minner også USA om hva som står på spill i Iran. Parallellen er til stede: også dette regimet har særdrag som skiller det fra de andre atommaktene. Hva skal Iran med atomvåpen? Det ville utløse et kappløp i regionen: Saudi-Arabia ville måtte se på om ikke de også trenger den ultimate avskrekking.

Irans ideologisk uforsonlige linje mot Israel, og den er alvorlig ment, er også en faktor. Ingen annen nasjon i regionen snakker om å utslette staten Israel slik som Iran. Hvis prestene fikk atomvåpen ville det øke spenningen i Midtøsten betraktelig.