Gjesteskribent

Straks nyheten fra statsminister Netanyahu om at israelske agenter hadde stjålet Irans hemmelige atomarkiv ble publisert for et forbauset verdenspublikum, fikk mediene det svært travelt med å fortelle at de fleste av disse hemmelighetene var velkjente på forhånd.  Men dermed gikk de kanskje glipp av det som var hovedpoenget i saken: Atomavtalen med Iran ble mulig fordi Vesten valgte å tro at Iran ikke lenger har et aktivt program for å utvikle atomvåpen.

Irans ledere løy åpenlyst om dette, noe som hjalp dem med å få til en avtale som fjernet de strenge økonomiske sanksjonene mot landet som hindret dem både i å videreutvikle atomprogrammet og i å forsterke sin militære innsats i den regionale krigen som sjiamuslimene fører mot de sunni-muslimske statene i Midtøsten.  Atomavtalen med Iran dreier seg kun om å utsette Irans produksjon av atombomber i noen år, ikke om å forhindre Irans atomopprustning i fremtiden.  Det er ingenting i Irans militære politikk og innsats som tyder på at landet vil unnlate å anvende eller true med atomvåpen mot sine fiender dersom dette gir landets regime det regionale hegemoniet vi ser at det i dag aktivt søker å oppnå med militære midler.

Som følge av at sanksjonene mot Iran ble hevet, fikk landet i 2016 umiddelbar tilgang til 100 milliarder dollar i frosne midler i tillegg til at det på ny ble en av verdens største eksportører av olje, noe som kontinuerlig gir myndighetene tilgang til nye astronomiske pengebeløp som de disponerer på verdensmarkedet.  Bare i fjor eksporterte Iran nær en milliard fat olje.  Det er ingenting som tyder på at denne pengeflommen har kommet den jevne iraner til gode.  Atomavtalen gjorde det imidlertid mulig for Iran på ny å bli verdens største sponsor for internasjonal terror.

Fjerningen av sanksjonene mot Iran har satt sine tydelige spor i opptrappingen av landets krigføring og grep om andre stater som Jemen (mot Saudi Arabia), Syria (for Assad-regimet og mot Israel), Gaza (mot Israel) og Libanon (mot Israel).  Irans alvorlige trusler mot sunni-muslimske naboer er sterkt underkommunisert i vestlige medier.  Det er i dag i realiteten Irans lokale medløpere, Hizbollah, som har den reelle makten i Libanon, og i Syria har Iran bygget opp et omfattende nettverk av baser som allerede har innledet krigshandlinger mot Israel.  Opptrappingen av Irans krig mot Israel er kommet langt.  Alt dette kan spores tilbake til de ressurser Iran fikk fornyet tilgang til som følge av at de gikk med på en avtale om midlertidig å utsette ferdigstillelsen av de atomvåpen de hadde planer om å bygge og teste.

Hva det israelske etterretningskuppet avslørte var altså ikke alle de detaljene man hadde kjennskap til på forhånd, men at hele det iranske atomvåpenprogrammet som regimet løy om i 2015, lå klart til å settes ut i livet straks avtalen om noen få år åpner for det.  Den organisasjonen som trengs for å produsere atomvåpen er beholdt og utviklingen av knowhow pågår fortsatt i det skjulte.

Av uforståelige grunner gikk Vesten med på å unnta utviklingen av interkontinentale ballistiske raketter fra atomavtalen.  Dette er et våpen som militært sett er fullstendig meningsløst i bruk uten atomstridshoder.  Men under avtalen har Iran fortsatt lov til å bygge slike raketter som kan nå mål, ikke bare i hele Midtøsten, men etter hvert også i Europa og Amerika.  Det er ingen grunn til å tro at Iran ligger etter Nord-Korea på det området, og man vet at disse rakettene planlegges utstyrt med atomstridshoder som er det eneste som om kort tid gjør disse rakettene og det iranske regimet til en global trussel.  Det er dette som er den varige konsekvensen av Vestens atomavtale med Iran, og det er den dokumenterte vissheten om dette som er det sentrale i de israelske avsløringene.

Hva vil følgene bli dersom USA av disse grunner skulle velge å si opp avtalen med Iran?  Vi har allerede hørt truslene fra Teheran.  De vil straks gjenoppta arbeidet med utvikling av atombomber i enda større hastighet, sier de.  Det er altså en redusert hastighet i atomprogrammet som er Irans bidrag under avtalen og ikke en avslutning av det.  Men dette var jo også et av poengene til statsminister Netanyahu.  Det beste Vesten oppnådde ved å gi Iran tilgang til de enorme pengesummene som Vesten hadde frosset, var å redusere hastigheten i atomkappløpet, ikke å forhindre det.

Som man kunne vente var reaksjonene i Europa et samstemt forsvar for den utviklingen vi nå ser i Iran.  De europeiske landene, inkludert Norge, setter stor pris på den økte handelen med teknologi som ble en følge av at sanksjonene ble fjernet og som styrker Irans rolle som eksportør av terrorisme og krigføring i Midtøsten.  Her er det ingen som er bekymret over at de iranske atomrakettene snart kan lande også her.

Som man også kunne vente sluttet FNs generalsekretær Guterres seg til dem som advarer USA mot å skrote atomavtalen med Iran. «Dersom USA forlater atomavtalen med Iran, oppstår det en reell risiko for krig,» uttalte han til BBC, «… vi burde ikke skrote avtalen med mindre vi har et godt alternativ,» mener han.  Den realiteten han ikke tar inn over seg er at den krigen han frykter, allerede er i gang i flere av Irans naboland.

Det beste alternativet til den er å bringe den til opphør før Iran som irreversibel atommakt i Midtøsten gjør alvor av å bruke de våpnene som Vesten med sin teknologihandel og politiske uforstand muliggjorde for det iranske presteregimet.

 

Av dr. Michal Rachel Suissa, leder for Senter mot antisemittisme

 

 

Kjøp «Det ufattelige var sant» av Walter Laqueur fra Document Forlag her.