Kommentar

«Aquarius» ved havnen i Augusta på Sicilia den 30. januar 2018. Foto: Antonio Parrinello / Reuters / Scanpix.

 

Mens det Gibraltar-registrerte skipet «Aquarius» pr. søndag kveld befinner seg 27 nautiske mil fra Malta og 35 nautiske mil fra Italia, pågår en nervekrig mellom italienske myndigheter, politiske aktivister, FNs høykommissær for flyktninger og mannskapet ombord om fartøyets videre skjebne.

Det 77 meter lange fartøyet drives av SOS Méditerranée assistert av et team fra Leger uten grenser, og har i øyeblikket 629 migranter ombord – herunder 123 uledsagede mindreårige, 11 små barn og sju gravide kvinner. Den russiske kapteinen holder skipet i stand-by etter ordre fra Italias kystvakt.

Om Maltas manglende vilje til å yte skipet assistanse sier Italias statsminister Giuseppe Conte etter et møte med sine to visestatsministre Luigi Di Maio og Matteo Salvini at Europa nok en gang lar Italia i stikken, skriver Corriere della Sera. Mens Italia har strukket seg til det ytterste, tenker Malta bare på seg selv, legger Di Maio til.

Salvini har dertil kunngjort at «Aquarius» ikke får legge til i italienske havner. Fra i dag begynner også Italia å si nei til denne mennesketrafikken og nei til den ulovlig innvandringens business, skriver han på Facebook. Migranttrafikken har vært utenfor kontroll, mener Di Maio. Men nå er de gylne tidene slutt for visse organisasjoner, sier han.

Kritikken uteblir ikke. Forfatteren Roberto Saviano sier at han ikke hadde noen forventninger til Lega, men spør Femstjernersbevegelsens velgere om det var dette de ønsket seg. Kanskje han ville bli overrasket over svaret. I en rekke lokalvalg i disse dager har Lega gått kraftig frem, mens Fem stjerner har gått så lite tilbake at det må kunne kalles en konsolidering av stillingen.

Samtidig besvarer FNs høykommissær for flyktninger Salvinis kunngjøring med å understreke at det å redde liv må ha høyest prioritet for enhver regjering, og NGO-en Emergencys grunnlegger Gino Strada sier at det sitter rasister i regjeringen i Italia, som han derfor vurdere å forlate. Fire søritalienske ordførere erklærer seg rede til å la «Aquarius» legge til i deres havner.

Italia ser også ut til å være under press fra Libya, der kystvakten tilsynelatende har slakket på kontrollen med trafikken ut fra det nordafrikanske landet. Forsøker man å få litt ekstra penger ut av en ny regjering?

Fra «Aquarius» drives det også nervekrig. En representant for Leger uten grenser opplyser at skipet egentlig ikke kan romme flere enn 550 personer, og at det er «mat, medisiner og tepper bare for noen få dager, ikke mer enn to eller tre». Deretter vet vi ikke hva som vil skje, sier NGO-ens talsperson Aloys Vimard.

Med på «Aquarius» er journalister blant andre fra El País. Det er lett å tenke seg at ethvert problem som måtte oppstå ombord, straks vil bli meddelt verden.

Hva blir enden på visa?

Situasjonen bringer ikke bare tankene hen på Jean Raspails roman «De helliges leir», men også på Tampa-affæren for snart sytten år siden, som markerte starten på Australias strenge politikk mot sjøveis invasjon av migranter. Etter en diplomatisk strid mellom Australia, Norge og Indonesia og mye frem og tilbake endte det norske skipet opp med å sette migranter som ville til Australia, i land på Nauru.

Salvini og resten av den italienske regjeringen kan vanskelig ha unngått å tenke i slike scenarier idet innenriksministeren erklærte at «Aquarius» ikke får legge til kai i Italia. Det store spørsmålet blir dermed: Vil han stå like hardt på sitt som Australia i sin tid gjorde? Eller kommer han til å bøye av under presset?

Italia har sluttet å bøye seg, twitrer Salvini mandag morgen.

 
 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.