Nytt

Mohammed bin Salman har drevet rene charmoffensiven de siste ukene. Her med Emmanuel Macron i Paris tirsdag. Foto: Phillippe Wojazer / Reuters / Scanpix

USA driver militære forberedelser og diplomatiske. Saudi-Arabia er blant landene som er aktuelle som enten støttespiller eller deltaker, sammen med Frankrike og Storbritannia, skriver Newsweek.

De facto-hersker og kronprins Mohammed bin Salman har vært på en tre uker lang turne som har tatt ham fra kyst til kyst i USA, Egypt, London og Paris. Salman ønsker å åpne et helt nytt kapittel i forholdet til Vesten. Han har tillatt en direkterute mellom Mombai og Tel Aviv å gå over saudisk luftrom.

Hva vil være et sterkere symbol på et nytt samarbeidsklima enn å delta i et angrep på Assad for å ha brukt kjemiske våpen?

Saudi-Arabia har ønsket Assad styrtet helt fra begynnelsen, men de første årene gikk støtten til jihadister. Nå er det forholdet til Iran som bestemmer Saudi-Arabias politikk. Saudi-Arabia vil trolig ha forståelse for at det støtter eller deltar i et angrep fordi frykten for Iran er stor blant sunni-nasjonene. Trump er noe av en helt fordi han står opp mot Iran og muligens vil si opp atomavtalen. Et nukleært Iran vil være sunnienes store mareritt. Hvis de kan sette Iran på plass er deltakelse i et straffetokt mot Syria, vel verdt innsatsen.

Også for Frankrike vil det være lettere å delta med Saudi-Arabia på laget. Kongedømmet gir legitimitet i den muslimske verden.

Men Assad er ikke populær i den muslimske verden. Hans popularitet bygger eventuelt på hans rolle som anti-israelsk. Men det skjer sammen med Hizbollah og Iran. At de driver sitt maktspill for egne interesser er åpenbart.

Kina står på sidelinjen, men det er likevel verdt å merke seg at Kina fraråder militære angrep. Landet avsto fra å stemme for resolusjonen som ville ha avklart hvem som brukte kjemiske våpen i Douma.

Internasjonalt spiller Kina dialog-kortet:

«The Syrian issue now stands at a crucial crossroads. Political settlement is the only viable way out and military means will lead to nowhere,» ministry spokesman Geng Shuang told reporters at a regular press conference.

«China always stays committed to peacefully resolving disputes, opposes the wanton use of or threat of use of force in international relations and advocates acting in accordance with the U.N. Charter,» he added.

Men i deres egen interessesfære opptrer Kina helt annerledes.

En flåtestyrke på 40 skip går sørover i Sør-Kinahavet. I sentrum ligger et kinesisk hangarskip. USA har sendt sin egen hangargruppe inn i farvannet for å vise at det ikke er kinesisk farvann.

Det er det Kina forsøker: Å projisere makt.

Da de bygget flystriper og havneanlegg på ubebodde, ubestridte øyer i Kinahavet insisterte de på at det kun var til sivilt bruk. Nå er de militære på plass. Da BBCs Rupert Winfield Hayes tok opp dette linjeskiftet fikk han til svar at det ikke var utlendingers sak, men kun en sak mellom Kina og en eventuell klager.

Det er kinesisk dialog i praksis.