Sakset/Fra hofta

Bildet: Kunst og penger henger sammen som aldri før. En av de store pengemaskinene er Damien Hirst. Han åpnet nylig en ny utstilling med pointillistiske malerier. Men australske aborigines-kunstnere sier at han har stjålet deres ideer. Har kolliderer Hirst med et annet fenomen: kulturell appropriasjon, som er et ideologisk fenomen. Slike anklager kan ødelegge selv den mest suksessfulle kunster.  

Bladet Kapital skriver innforstått og friskt om næringsliv, børs, finans og økonomi. Redaktøren Trygve Hegnar markerer nå og da også sin interesse for kunst, som vitner mer om personlig smak enn å være en profesjonell pådriver for rabiate påfunn i samtidskunsten. Men bladet kan ikke helt underslå sin finansfikserte legning, for i kunsten er det også snakk om penger. Derfor hentet Kapital inn 10 kunsteksperter som fikk i oppdrag å peke ut hvilke unge, lovende kunstnere man kunne regne med vil ha størst verdistigning i fremtiden.

Her dreier det seg selvsagt ikke om stigning i kunstnerisk verdi, men om å kartlegge verdi- stigningspotensialet i kunstverk som investeringsobjekter. Det er jo rene ord for pengene. Tar det som en selvfølge at kunstekspertene fikk klekkelig betalt for jobben, skjønt de kanskje burde ha gjort det gratis. For hvis vi ser på hvem disse kunstekspertene er, så domineres gruppen av gallerister, samlere, og andre med åpenbar næringsinteresse for de utvalgte.

Å delta i og få oppslag i Kapital om denne ekspertjobben har selvfølgelig høy reklameverdi. En slik spåkonevirksomhet på vegne av fremtidens kunst stiller naturligvis ekspertene i et gunstig medielys, ikke minst med tanke på forventet verdistigning i kroner og øre. For de håndplukkede kunstnere blir det sikkert også et kjærkomment løft, om enn bare kortvarig. Men det er noen haker ved denne spåkonegeskjeften som kanskje ikke er så gunstig for noen av de impliserte.

Vi skal merke oss at ekspertpanelet ikke har vurdert den kunstneriske kvaliteten, bare det fremtidige salgspotensialet. Dermed henger den kunstneriske verdien, som tradisjonelt har vært prisdrivende, i løse luften. Hvis kunstnerne ikke holder mål, hverken nå eller i fremtiden, det vet faktisk ingen i dag, vil det ende i økonomisk fiasko for begge parter. Et raskt blikk på det de håndplukkede kunstnerne har prestert, tyder ikke akkurat på at de nå skiller seg ut ved kvalitet og dyktighet. Dette er trendy middelmådighet, og et bomskudd for Kapitals eksperter

Nå ser jeg ikke bort i fra et de kan modnes og prestere langt bedre ting i fremtiden, men etter mitt skjønn er det lite sannsynlig. Var jeg samler og investor ville jeg avgjort ikke satse en krone på disse kunstnerne. Svakheten i hele dette opplegget ligger i ekspertpanelets sammensetning. Her mangler det seriøse folk med solid, kunstfaglig dømmekraft og mindre målrettet næringsvett. Det å hausse opp unge kunstnere på den måten, helt i det blå, er faktis uetisk, men utsiktene til økonomisk gevinst hindrer tydeligvis ikke ekspertene i å manipulere usikre og sårbare kunstnerspirer.