Sakset/Fra hofta

Ingen reiser et kvinneperspektiv når det gjelder en fra høyrefløyen. Angrepene på Listhaug hadde islett av noe demoniserende: Hun var kynisk og beregnende. Det ble brukt mot henne at hun hadde vært informasjonsmedarbeider. Hun visste hva hun gjorde. Det var som om det provoserte ekstra at hun er kvinne og sterk og sier sin mening. Er ikke dette et av kjennetegnene på kvinnediskriminering? Men det streifet ingen å se denne dimensjonen. Christian Krohg: «Albertine i politilægens venteværelse».

Før bølgene legger seg, er det verdt å registrere de språklige blomstene som ble brukt mot Listhaug. Jonas Gahr Støre svingte seg opp til nye anstendighetshøyder. Et av de mer minneverdige uttrykkene hans var at Høyre er blitt et uanstendig parti, at det hadde krysset grensen til «anstendighetens utmark». Det er nesten poesi.

Når man hører Støre, er det som om vi er tilbake i Christiana, der syfilis lurte også på overklassen. Christian Krohg malte damene som gikk til den faste undersøkelsen hos legen for veneriske sykdommer. Det er slik Støre snakker om Listhaug og Høyre. Høyre står nå også i fare for å få et dårlig rykte:

Når Støre skal ta spranget over fra Listhaugs Facebook-post til Utøya, må han bruke språket, og han må få mediene til å kjøpe fremstillingen. Uten medienes velvillighet ville dette sirkuset aldri kommet i stand.

Rokke

Støre sier det er Listhaug som har rokket ved «tanken etter 22. juli om å stå sammen mot terrorhandlingene og hatet og holdningene som Utøya-drapene sprang ut fra».

Det sto ikke noe om 22. juli i innlegget til Listhaug, men Støre hevder regjeringen med dette nå rokker ved tanken etter
22. juli om å stå sammen mot terrorhandlinger og hatet og holdningene som Utøya-drapene sprang ut fra.

Men har vi noen gang stått sammen? Var det Listhaug som «rokket ved» enigheten, eller er det Støre som plasserer henne i denne rollen? Ved sin insistering tvinger Støre mottakeren til å gå ham etter i sømmene.

Var vi noen gang enige? Allerede under rettssaken var det full splittelse. Forsøket på å koble tale til handling og viske ut skillet, falt sammen. Nå er vi igjen tilbake ved holdningen. Generelt. Holdninger? Hva slags holdninger? Det hører vi ikke noe om. De har bare merkelapper som «hat» og «konspirasjonsteorier». Disse er intetsigende.

Én part krever rett til å definere hva som er hva. Er dét politikk?

Pyromanen Listhaug

Så smelte Støre til med akkurat det som Magnus Takvam etterlyste på dagens pressekonferanse med Listhaug. Hadde han ikke fått det med seg?

– I dag har vi en regjering som rokker ved dette. En justisminister som bevisst nører opp under det hatet som tok så mange liv 22. juli. En kunnskapsminister som tror 22. juli for oss er et spill, et kort, sier Støre.

FrP-ere har helt rett: Det Støre sier her, er langt sterkere enn det Listhaug ga uttrykk for. Likevel kom det ingen reaksjoner fra mediene eller Hareide.

Noe nytt

Så kommer Støre til det skjellsettende – til den helgen norsk politikk ble endret.

– Vi står opp mot handlingene, og vi står også opp mot holdningene. Ofre fra Utøya, pårørende, venner og mange flere har grått i sinne og reist seg i protest. Dit har altså samboerskapet med FrP tatt Høyre – til uanstendighetens utmarker. På én helg så ble noe i norsk politikk endret, sier Ap-lederen.

Støre har ventet på en sjanse til å slå en kile inn mellom Høyre og FrP. Selvfølgelig måtte det bli Utøya. Selvfølgelig måtte Listhaug bli felt av Utøya. Hvilke følelser tror Støre dette etterlater hos FrP-ere?

Støre burde visst at det var et kort han burde vært uhyre varsom med å bruke. Han gjorde det motsatte.

Det er viktig å dokumentere retorikken. For det var retorikken som skapte krise og drev FrPs største politiske talent fra posten som justisminister. Én ting er hva det vil gjøre med Listhaug og FrP, noe annet er hva det vil gjøre med regjeringen.

Støres utspill har skapt mer bitterhet.

Jonas angriper Erna – mener Frp har gjort Høyre til et uanstendig parti