Sakset/Fra hofta

Bildet: Michael Horowitz er Inspector General i Justisdepartementet, en slags intern riksrevisjon. Han har en stab på 450 til rådighet. 450 mennesker får gjort ganske mye på et år hvis de fokuserer på en oppgave. I dette tilfelle: Har FBI-ledere misbrukt sin makt, har de løpt Hillary og Demokrates ærend? Horowitz ble utnevnt av Obama, det er vanskelig å anklage ham for være Trumps mann. Foto: Aaron P. Berenstein/Reuters/Scanpix

Nestsjef i FBI ble sparket to dager før han ville fått flere millioner i pensjon. Han reagerte i raseri med å anklage Trump, men hos alle edrue hoder svekker han sin sak.

De vet at McCabe måtte forlate FBI før tiden fordi den nåværende sjefen, Christopher Wray, var på Capitol Hill på en søndag i januar for å lese Republikanernes rapport om FBIs søknad til spesialdomstolen, FISA, der FBI ba om å få overvåke den tidligere Trump-medarbeideren Carter Page.  Dagen etter gikk McCabe av. Det var et første signal.

The Reckoning of the FBI Has Begun

Horowitz

Alle har vist at Inspector General i justisdepartementet, Michael Horowitz, har arbeidet i et år med å granske granskerne, dvs FBI og justisdepartementets håndtering av Clintons epost-skandale, Clinton Foundation, og håndteringen av rapporten om Trump og russerne, den såkalte Steele-rapporten, som ble bestilt og betalt for av Hillary og Demokratene.

Horowitz ble utnevnt av Obama. Ingen kan anklage ham for å være i lommen på Trump. Hans rapport, eller rapporter – det sies å bli flere – er rett rundt hjørnet.

Republikanerne og Sean Hannity med flere har lenge bedt om en Special counsel, en spesialetterforsker, med like store fullmakter som Bob Mueller, som ble oppnevnt for å gransk Trump og russerne. En spesialetterforsker har fullmakt til å stevne hvem han vil, og det medfører straffeansvar å nekte. En slik makt har ikke Horowitz. Han gransker og innstiller. Men han har 450 ansatte til disposisjon. Det sier litt. Hvis viljen er der, kan man utrette ganske mye.

Horowitz har gransket McCabe og levert en innstilling til Office of Professional Responsibility innen FBI. Dette etikkrådet har konkludert med at McCabes brudd er så grove at han fortjener å bli sparket, dvs miste pensjonen han har opparbeidet etter tyve år.

Hva er det han har gjort? Han har løyet. Han har lekket til mediene, og benektet det under ed. Det kan ikke en FBI-leder tillate seg.

Roger L. Simon i pjamedia.com tror det bare er the ripple before the storm. Det er et varsel om hva som kommer. Lovens lange arm til å gå langt høyere:

It will include—on one level or another—James Comey, Loretta Lynch, John Brennan, James Clapper, Susan Rice and, almost inevitably, Barack Obama, not to mention others known and unknown.

Det foreligger allerede masse informasjon som viser at f.eks. James Comey har sagt forskjellige ting til forskjellige tider, og motstridende informasjon kan ikke alle være sanne. Comey slipper snart en bok han har skrevet om tiden i FBI og skal legge ut på en promoteringstur, som selvfølgelig vil gi mye medie-eksponering. Comey har hittil skyldt på Trump når han er blitt forholdt ulike uttalelser. Det blir ikke like lett etter sparkingen av McCabe, som er tatt i grov løgn. For å ha løyet under ed.

Insidere vet at det ikke er Trump som står bak. Det er FBIs egen internkontroll. McCabe har vært del av samme system. Har det plutselig blitt nikkedukke for Trump? En slik påstand faller på sin egen urimelighet.

Comey i siktet

Comey risikerer å havne i samme posisjon: Han underskrev søknadene til FISA-domstolen om å få overvåke Carter Page. Andrew McCabe sa i en kongresshøring i desember at det aldri hadde blitt noen søknad uten Steele-rapporten. To måneder senere sa Comey til Trump at det sirkulerte en rapport om ham der det het at han hadde vært i seng med tre russiske prostituerte som tisset på ham, men at den var «salacious and unverified». Comey brukte det samme uttrykket om Steele-rapporten da han vitnet for en kongresskomite våren 2017.

Spørsmålet blir da: Hvordan kunne Comey bruke en rapport som grunnlag for en søknad om overvåking, hvis han noen måneder senere sier den er luguber og ubekreftet?

Comey har ikke villet svare. Men nå kommer svarene og de kan rive med seg flere.

Det er en grunn til at McCabe løy og det er en grunn til at Comey løy. Det er denne grunnen som vil komme frem: De ville sikre at Hillary vant valget. Da det slo feil ville de bruke statsapparatet til å ødelegge Trump.

Gate of Gates

Det er duket for den største politiske skandalen i amerikansk historie.

Forget Watergate. It will be the distant past once the Inspector General’s reports—there apparently will be more than one—start to come out. This will be the «Gate of Gates.»

Disse menneskene følte de hadde rett til å bruke statens instrumenter til å bestemme utfallet av et valg, både før og etter valget. Hva sier det om deres forhold til nasjonen? spør Simon.

All these people’s reputations will be damaged forever for the pathetic purpose of getting Hillary Clinton elected president and later for their determination to manipulate the FBI and intelligence agencies to wound as severely as possible Trump’s presidency. That they didn’t stop to think that they might be wounding America at the same time is extraordinarily selfish and nauseating.

Bildet: Donald Trump i Moskva 8 november 2013, mellom milliardæren Aras Agalarov, som han arrangerte Miss Universe sammen med, og sønnen Emin, popstjernen, til ventre. Lite skulle Trump vite at disse personene skulle gi ham så mye trøbbel. Emins høyre hånd, Rob Goldstone fikk Trump til å delta i en musikkvideo for Emin før han forlot Moskva 9 november. Den samme Goldstone kontaktet Donald Trump Jr sommeren 2016 for å spørre om han var interessert i kompromitterende materiale om Hillary. Det førte til møtet med den russiske advokaten Natalja Veselnitskaya, som lenge hadde arbeidet en russisk riking som sto anklaget i New York for å hvitvaske penger de hadde stjålet fra Bill Browders investeringsfond. De som stjal var Putin-insidere. Da Browder ble nektet innreise til Moskva, lot han Sergej Magnitsky bli igjen for å finne ut hvem som hadde stjålet selskapets penger. Magnisky ble arrestert og slått ihjel i fengsel. Det førte i sin tur til at Kongressen vedtok en lov som fikk navn etter ham, Magnitsky-loven. Den gjorde Putin rasende, og da Veselnitskaya møtte Trump og Manafort i Trump Tower var det opphevelse av denne loven hun dreide samtalen inn på. Sannheten er som en russisk dukke. Lag på lag.

 

Problemet for disse menneskene er at sannheten kommer ut i biter, og Amerika er slik at selv liberale journalister bidrar med puslebiter, selv når de ikke mener det. F.eks skriver Michael Isikoff og David Corn om Trumps famøse Moskva-besøk i sin nye bok Russian Roulette. I våre dager kan man kartlegge en persons bevegelser ned til hver time flere år senere. Selv Isikoff og Corn må innrømme at det virker helt usannsynlig at Trump skulle hatt tre prostituerte på rommet. Han gikk til sengs 0130, helt utkjørt og var oppe igjen 0745 for å delta i en video.

Som Chuck Ross skriver i dailycaller.com: New Book Fills In Gaps Of Trump’s Moscow Trip — And It’s Not Good For The Dossier

The book, “Russian Roulette: The Inside Story of Putin’s War on American and the Election of Donald Trump,” shows that Trump had little time to engage in the “perverted” sex acts described in the dossier, which was written by former British spy Christopher Steele and funded by Democrats.

The “very short” window of opportunity raises questions about whether the incident actually occurred.

Moskva-besøket

Trump skulle vært to dager i Moskva. Men han dro  til Nord-Carolina for å delta i Billy Grahams 95 års bursdag. Dermed ble programmet i Moskva meget stramt. Han dro rett til et annet bursdagsselskap, denne gang til milliardæren Aras Agalarov, som var partner i Miss Universe-arrangementet. Da selve missekåringen begynte var Trump utkjørt.

“Trump by now was exhausted,” wrote Isikoff and Corn. They report that Trump spent most of the event sitting with his bodyguard, Keith Schiller, and Paula Shugart, the president of the Miss Universe Organization.

Utpå kvelden kommer Rob Goldstone bort til Trump. Han er kontaktmann for Agalarovs sønn, Emin. Emin er en stor popstjerne i Russland. Emin skulle lage en ny pr-video neste dag. Kunne Trump tenke seg å delta med en Apprentice-gimmick, spør Rob Goldstone.

Trump sier seg villig, men det må være mellom 0745 og 0810. De gjør en avtale. Trump bryter opp fra gallaen 0130.

Tilbud

Livvakten Schiller fortalte i et kongressavhør at en assistent for Agalarovs hadde tilbudt å sende fem jenter til Trumps rom. Han hadde ledd av det sammen med Trump.

Schiller says he rejected the offer. He told Congress that he informed Trump about it and they laughed it off. Schiller testified that he stood outside of Trump’s room for a while during his stay before turning in for bed. Nobody entered the room, he testified.

Selv Corn og Isikoff tror ikke det var noen jenter på rommet. Selv mannen som brukte historien til å krydre rapporten, Christopher Steele, tvilte på den var sann!

Likevel ble den satt i omløp.

Steele sier han hadde den fra russeren Sergei Millian, som leder det russisk-amerikanske handelskammeret. Ifølge Isikoff og Corn skal Millian ha fortalt Golden Shower-historien til en «collector» som arbeidet for Christopher Steele, den tidligere britiske agenten som drev «innhøstingsarbeid» på vegne av Hillary og Demokratene. Kanskje Steele ikke var så nøye på verifisering, bare det var saftig nok?

Spørsmålet er om Steele også «la på» så historiene hang sammen? Steele skriver at Millian var en nær medarbeider av Trump-kampanjen. Det skriver Isikoff og Corn ikke stemte. Husk at disse to journalistene var en av reporterne Steele brieft om rapporten i september og oktober 2016. De hadde historiene fra the horse’s mouth.

Millian is described in the dossier as “a close associate of TRUMP who had organized and managed his recent trips to Moscow” who was “present” at the time of the controversial incident. There is no evidence that Millian has any close ties to the former real estate tycoon. There is also no evidence that Millian was in Moscow when Trump was there.

Isikoff og Corn sier med andre ord at Steele er upålitelig. Det er ikke bare Millian.

Navnet Millian dukker derimot opp i en annen sammenheng: Han hadde gjort seg til venn med George Stephanopoulos, den usannsynlige og perifere Trump-medarbeideren som dro til London for å presentere Trumps utenrikspolitikk. Stephanopulos drakk seg dritings med den australske ambassadøren Alexander Downer og fortalte denne at russerne hadde dritt om Hillary. Australia satt to måneder på historien før de rapporterte til FBI, og ifølge New York Times var dette medvirkende til at FBI satte i gang etterforskning av russerne. Da visste FBI at Demokratenes epostservere var blitt hacket.

Men – og her er haken: FBI fikk aldri lov å inspisere serverne, til tross for gjentatte henvendelser fra flere nivåer i FBI.

Dessuten: Downer var en svoren Hillary-tilhenger som sørget for donasjoner på 20 millioner dollar til kampanjen.

Sannheten er som en russisk dukke. Lag på lag.

Hele bildet vil bli klart til slutt. Men det er langt frem.