Sakset/Fra hofta

Bildet: Andrew McCabe sier han ikke lenger vil være taus. Nå skal det kjempes. Han har gjort som sin tidligere sjef, James Comey, og tatt notater av det han har vært vitne til. McCaber i stil og temperament svært ulik presidenten. Da McCabe ble sagt opp av Christopher Wray fikk han en lift med et FBI-fly. I lufta fikk han telefon fra presidenten som skjelte ham ut etter noter fordi han tok seg friheter han ikke lenger hadde rett til. Foto: Kevin Lamarque/Reuters/Scanpix

Den sparkede FBI-nestlederen Andrew McCabe sier at han ble et offer for Trumps vedvarende krig mot FBI. McCabe sier at han også tok notater av sine samtaler med Trump, slik tidligere FBI-sjef James Comey gjorde, og har overlevert dem til spesialetterforsker Bob Mueller.

Dermed markerer både McCabe og Comey at de kjemper sammen med Mueller mot Trump. Er det klokt? De forlater dermed rollen som upartiske FBI-agenter og blir politiske kamphaner.

Jo mer de stresser politikken, jo svakere blir deres politifaglige status. På Comey er dette allerede merkbart. Han kommer med bok i april og driver promotering.

Men selv om McCabe skylder på Trump, er det justisminister Sessions som sparket ham, etter at internombudet Michael Horowitz hadde kommet med en innstilling til FBIs etikkråd: McCabe hadde løyet under ed.

McCabe har trådt ut av den beskyttende rollen FBI-jobben ga ham. Nå må han ut i åpent lende og forsvare seg.

McCabe gikk til frontalangrep på Trump:

«For the last year and a half, my family and I have been the targets of an unrelenting assault on our reputation and my service to this country. Articles too numerous to count have leveled every sort of false, defamatory and degrading allegation against us. The president’s tweets have amplified and exacerbated it all. He called for my firing. He called for me to be stripped of my pension after more than 20 years of service. And all along we have said nothing, never wanting to distract from the mission of the FBI by addressing the lies told and repeated about us,» he said. «No more.»

McCabe fremstiller seg selv som et uskyldig offer. Å påstå at internkontrollen er brukt politisk mot ham, er det samme som McCabe er anklaget for: Opptre politisk. Er det sannsynlig at internkontrolløren er en politisk nikkedukke?

«The investigation by the Justice Department’s Office of Inspector General (OIG) has to be understood in the context of the attacks on my credibility. The investigation flows from my attempt to explain the FBI’s involvement and my supervision of investigations involving Hillary Clinton. I was being portrayed in the media over and over as a political partisan, accused of closing down investigations under political pressure. The FBI was portrayed as caving under that pressure, and making decisions for political rather than law enforcement purposes. Nothing was further from the truth,» McCabe added, underscoring the last sentence with an underline. «In fact, this entire investigation stems from my efforts, fully authorized under FBI rules, to set the record straight on behalf of the Bureau and to make it clear that we were continuing an investigation that people in DOJ opposed.»

Rapporten der McCabes oppførsel står beskrevet, er ikke offentliggjort ennå. Er McCabe sikker på at hans uttalelser tåler å bli målt opp mot rapportens konklusjoner?

McCabe sier han er blitt tatt i å lyve som en teknikalitet: Han ble avhørt og forsøkte å huske og kan ha motsagt seg selv, men det var uaktsomt.

Men det samme skjedde med Michael Flynn. Han forklarte seg til FBI-agenter og husket feil. For det ble han tiltalt av Bob Mueller.

Nå mener McCabe at FBI er blitt politisert. Er det pollitisert når det går mot hans egen politisering, må man spørre.

«But looking at that in isolation completely misses the big picture. The big picture is a tale of what can happen when law enforcement is politicized, public servants are attacked, and people who are supposed to cherish and protect our institutions become instruments for damaging those institutions and people.»

McCabe knytter avskjeden til det han sa i et vitneavhør til Kongressen i desember. Der skal McCabe ha sagt at FBI aldri ville kunnet legge frem noen søknad om å overvåke FBI-medarbeider Carter Page uten rapporten til den tidligere britiske agenten, Christopher Steele.

McCabe mener det var etter denne forklaringen at han virkelig falt i unåde:

«The release of this report was accelerated only after my testimony to the House Intelligence Committee revealed that I would corroborate former Director Comey’s accounts of his discussions with the president. The OIG’s focus on me and this report became a part of an unprecedented effort by the administration, driven by the president himself, to remove me from my position, destroy my reputation, and possibly strip me of a pension that I worked 21 years to earn,» he said.

Men han nevner ikke noe om den rollen han spilte i behandlingen av Steele-rapporten.

Krig på mange fronter

McCabe har tatt side i en krig, hvor presidenten ikke lenger er den underlegne part. Det har Bob Mueller selv bidratt til ved å tiltale 13 russere og selv slå fast at ingen amerikanere samarbeidet med russerne.

Men det vokser noen spørsmål ut av Muellers egen etterforskning. Hvis russerne tiltales for forsøk på påvirkning, hvorfor ikke Christopher Steele, spør Victor Davis Hansen i nationalreview.com:

Is it now time to prosecute foreigners for attempting to interfere with a U.S. election? If so, then surely Christopher Steele, the author of the Fusion GPS dossier, is far more culpable and vulnerable than the 13 bumbling Russians.

In other words, Steele’s position is far worse than that of the Russians for a variety of reasons. One, he is easily extraditable while the Russians are not. Two, his efforts really did affect the race, given that the dossier was systematically leaked to major media and served as a basis for the U.S. government to spy on American citizens. Three, unlike with the Russians, no one disputes that American citizens — Hillary Clinton, members of the Democratic National Committee, and anti-Trump partisan Glenn Simpson and his Fusion GPS team — colluded by paying for Steele’s work.

Hansen sier Mueller har et eksistensielt problem: Han ble oppnevnt som følge av et oppisket hysteri i mediene. Forventningene til at han skal finne ut samarbeid mellom Trump og Putin har vært skyhøye. Men det som har kommet ut av det har vært småtterier.

Det som er kommet frem parallelt med Muellers etterforskning derimot, er sterke indiser på omfattende samrøre med Russland, men da med Demokratene, Muellers egne oppdragsgivere.

Mueller’s existential problem has been with him from the start. Due to the shenanigans of his discredited friend Comey and a rabid media, he was appointed to investigate crimes that did not exist. But if they did exist, collusion and obstruction were committed by those associated with the Clinton campaign and even by members of the Obama administration.

But every time Mueller seeks to find incidental wrongdoing by those around Trump, he only makes the case stronger that behavior by those involved in the Clinton campaign and the Obama administration should be investigated.

Jo mer som kommer frem, jo mer styrkes historien om Demokratenes samarbeid med russerne og misbruk av ubekreftede påstander. Mueller graver på mange måter sin egen grav.