Innenriks

Bilde: Et vesentlig trekk ved #metoo er at den ble startet av skuespillere. Mange har vært ofre, og mange har vært medvitende om seksuelt misbruk uten å si og gjøre noe. Siden Hollywood er massivt venstreorientert, forvandler de #metoo til en politisk bevegelse. De har ikke fått ram på Trump-fenomenet, men håper å kunne bygge #metoo til noe som feier Republikanerne ut av Washington. Mediene er på samme side, så hvem skal stille de kritiske spørsmålene? Er det overhodet ønskelig? Her fra premieren på Lawrences siste film, «Red Sparrow», som hadde premiere i New York 26. februar. Lawrence spiller en russisk spion. Klippene indikerte at stereotypene fra den kalde krigen anvendes uten hemninger av den liberale fløy. Alt er snudd på hodet.

Også Juristforbundet har bedt medlemmene si fra om seksuell trakassering, og guess what! Også der fant de overraskende mange.

Det begynner å minne om kampanjer man iverksatte i Sovjetunionen og Kina, der man skulle avsløre klassefiender. Alle trodde alt var såre vel, men det var utrolig hvor mange fiender som gjemte seg. Dermed fant man det «bevist» at kampen for et nytt samfunn ikke var over. Det måtte årvåkenhet til.

Når vi tillater oss å stille kritiske spørsmål, har det flere årsaker, deriblant mangel på presisjon. Hva inngår i begrepet «seksuell trakassering»? Vi har følelsen av at det er et meget vidt spekter. Hvilket utløser et motspørsmål: Er det ikke visse ting mellom menn og kvinner som tilhører facts of life, slikt som man bare må leve med?

Det synes snarere å bygge på en tro på at man kan utrydde hva som helst. Dette gir en totalitær fornemmelse. Det minner om tidligere tiders vekkelser.

Et annet punkt er mangelen på det spesifikke: I hvilke situasjoner er det man opplever ubehag? I møte med klienter? Det er rimelig å anta at man innen mange yrker i dag opplever ubehagelige ting på jobb som har med det nye Norge å gjøre. Vi merker oss at dette ikke har vært tema så langt. Her er det ofte at begrepet «seksuell trakassering» ikke strekker til.

Siden dette gjelder jurister: Hva med rettssikkerheten?

Verdens best betalte skuespiller, Jennifer Lawrence, var i går gjest hos Christiana Amanpour. Også hun hadde opplevd «abusive behaviour», begått av en filmprodusent, som på en ufin måte ba Lawrence bli kvitt sin «lubbenhet». Man forsto at det var å strekke det langt å kalle dette «abusive». Det var nærmest pinlig.

Lawrence tar fri fra jobben i ett år for å vie seg til kampen for demokratiet. I den forbindelse sa hun én ting som tydet på at hennes demokratiske sinnelag hadde visse mangler:

97 prosent av alle #metoo-historier er sanne, viser det seg. Det er bare 3 prosent som ikke er det, og det er altså disse tre prosentene vi har vært opptatt av, og som har gjort at vi ikke har hørt om de 97, sa Lawrence.

Her er rettsbevisstheten snudd på hodet: Det er bedre at 3 prosent uskyldige blir dømt, hvis 97 prosent er skyldige. Med en slik innstilling vil antallet uskyldig dømte antagelig stige. Det har det historisk sett gjort der man har brukt utilitaristiske (nytte-moralske) mål på lov og rett. Hva tjener «saka»?

#metoo minner farlig om «saka».

Er det ingen jurister som er betenkt over at yrkesgrupper kaster seg på en bevegelse med så åpenbare svakheter? Med det omfang bevegelsen har fått, er det grunn til å forvente at den vil få følger ikke bare for arbeidsmiljø og møtet mellom kjønnene, men også i utøvelsen av lov og rett, på arbeidsplasser og i rettssaler.

Varsellampene burde lyse.

 

Én av fem jurister har opplevd seksuell trakassering, men nesten ingen av sakene blir varslet, viser Juristforbundets metoo-undersøkelse.

– Vi var selvfølgelig klar over at også noen av våre medlemmer har vært utsatt for dette, men hadde ingen aning om at dette gjaldt, og fortsatt gjelder, så mange, sier Juristforbundets president Curt A. Lier til Juristkontakt.

Som en følge av metoo-kampanjen kartla Juristforbundet hvor mange av forbundets medlemmer som har opplevd seksuell trakassering, omstendighetene der det har skjedd og hva trakasseringen har bestått av.

I undersøkelsen sier 20 prosent at de i løpet av karrieren har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen eller under jobbrelaterte arrangementer. De aller fleste kvinner.

4 prosent har opplevd en slik hendelse i løpet av siste året. Kun 15 prosent av disse tilfellene ble varslet.

«En tidligere studie blant et representativt utvalg av den norske arbeidsstokken fant at 1,1 prosent hadde opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste halvåret. Dette tyder på at seksuell trakassering er mer utbredt i virksomhetene som medlemmene av Juristforbundet jobber i, enn i norsk arbeidsliv for øvrig», heter det i undersøkelsen utført av konsulentselskapet Evidente.

Resultatet sjokkerer Lier, men han er ikke overrasket.

– Metoo-kampanjen har avdekket at seksuell trakassering er et omfattende og gjennomgående samfunnsproblem. Det er derfor ikke overraskende at det er et problem også for jurister. Hadde imidlertid undersøkelsen vært gjennomført før oktober 2017, ville jeg ha vært veldig overrasket, sier han.

Lier mener det må settes inn tiltak.

– Det er viktig at ledelsen er tydelig på at det er nulltoleranse overfor dette på deres arbeidsplass og på arrangementer i deres regi, sier han. (NTB)