Kommentar

Vi fortjener politikere med dømmekraft og ryggrad. I så henseende er det godt at Trine Skei Grande har trukket seg unna toppolitikken. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Når man som toppolitiker har sex med noen som fremdeles trenger foreldrenes underskrift for å delta på klassetur, deretter anklager ungdommen for noe i nærheten av voldtekt, for så å fordømme «ytre høyre» for å publisere historien, da bør man aldri få fred.

Sist uke slapp Trine Skei Grande boken «Oppreist». Et helt kapittel er viet «kornåker-historien», eller nærmere bestemt etterspillet etter Grandes sex med en knapt 17 år gammel gutt i en kornåker under bryllupsfesten til Sp-nestleder Ola Borten Moe i Trøndelag i 2008.

«Et stormløp fra ytre høyre» har Grande kalt kapittelet, der hun anklager høyresiden for å ha en politisk agenda ved å publisere saken om hva hun foretok seg i åkeren. Ordrett beskriver Grande at det var «et sterkt ønske fra ytre høyre om å holde Venstre ute av regjering».

«Du trenger ikke være spesielt konspiratorisk anlagt for å skjønne at når dette dukker opp akkurat under regjeringsforhandlingene, så ligger det en politisk agenda bak», poengterer Grande i boken.

I Adresseavisas debattsider Midtnorsk Debatt tar bryllupsfestdeltaker og varsler Gro Spieler et oppgjør med Trine Skei Grande som det står respekt av.

Det er du som tar opp saken i offentligheten nå Trine, og til og med i boka di. Du velger å tie om sannheten. «Historien om bryllupet er sannheten.» Resett forteller sannheten. Takk til Resett. Du sier at krefter i ytre høyre publiserer en gammel historie om intim kontakt i en kornåker for å holde Venstre ute av regjeringen.» «Toillprat» sier vi på trøndersk, skriver Spieler.

Spieler var den som varslet om Grandes overgrep, og hun tilhører politisk venstresiden. Hun sjokkeres av Grandes adferd både under Borten Moes bryllupsfest og etter festen. Det er Grandes ansvarsfraskrivelse Spieler vil til livs. Da Spieler kontaktet Grande i 2013, ønsket ikke Grande å møte henne, men ville utelukkende snakke på telefon.

Du sa til meg at du trodde jeg var en som ville deg vondt, men skjønte at det ikke var min mening. Du fortalte meg om hendelsen og fornektet ikke at det skjedde.

Spieler er heller ikke imponert over Grandes adferd etter at saken ble kjent i 2018.

Din opptreden i det offentlige rom i januar 2018 ga heller ingen tillit. Du viste ingen ydmykhet, ingen anger, heller ingen omtanke. Like før du skulle bli tilsatt som statsråd i 2018 ringer du til mannen og sier at dere var to om det. Han sa det var greit, hadde ingen lyst til å gå ut i offentligheten med dette. Han hadde tiet om dette i ti år. Uka etter ringer du til ham og sier at det var han som «hoppa på».

Det er denne adferden vår egen statsminister har anerkjent som god nok. Etter #metoo og utallige overgrepshistorier fortalt av kvinner, anerkjennes likevel ikke at kvinner kan begå overgrep. Det er en skjevfordelt oppfattelse av overgrep og overgrepsutsatte, der kvinnen alltid har rett. Skjeve maktforhold og stor aldersforskjell har stor betydning når det er kvinner som er ofre, mens de samme forholdene er uvesentlige når kvinner begår overgrep.

Spieler beskriver godt hvordan både Grande og gutten som var med henne i åkeren i 2008 framsto i mediene i 2018. Mens Grande selv bagatelliserte det som hadde skjedd og framsto totalt ansvarsfraskrivende, var guttens historie underkommunisert.

Jeg kunne ikke sitte og se på dette nok en gang. Ikke bare for mannens skyld, men for alle de unge gutter som opplever liknende ting, føler skam, tier og som ikke blir hørt, skriver Spieler.

Årsaken til at jeg varslet i 2018 var min bekymring for den unge mannen og at jeg var sterkt kritisk til din og statsministerens håndtering av saken. Jeg etterlyste etikk, empati – og forlangte en unnskyldning. Den kom aldri.

Etikken og empatien har ikke latt vente på seg når voksne mannlige politikere har hatt sex med unge jenter under myndighetsalder.

– Terje Søviknes har gjort noe som var galt, veldig galt, helt i strid med det jeg mener er god oppførsel. Det mener han selv også, sa statsministeren i et intervju med Dagbladet i 2017.

– For meg er det sånn: Jeg kommer aldri til å unnskylde noe av det han har gjort. Samtidig er det spørsmål om hvor lenge man ikke skal kunne delta. Jeg mener folk skal få en ny mulighet. Det er et viktig prinsipp, mente Solberg den gang.

Søviknes hadde i likhet med Grande sex med en ungdom, men i motsetning til Grande beklaget han det utallige ganger offentlig og trakk seg fra alle politiske verv da hans sexsak ble kjent. En tverrpolitisk fordømmelse av Søviknes’ handlinger var realiteten i januar 2001.

Sakene er ellers påfallende like. Det er alkohol involvert, samt ungdom som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet og heller ikke går til anmeldelse. Men mens politiet tok tak i Søviknes-saken og det offentlige Norge var på jentas side, har noen anmeldelse aldri vært aktuell i Grande-saken, og det har heller ikke vært noe samlet opptog for å fjerne Grande fra Stortinget eller be henne innrømme skyld.

Selv ikke Grandes hårreisende behandling av gutten fra åkeren da saken ble kjent, fikk statsministeren til å gå ut mot Grande. Tvert imot utpekte Solberg Grande som kulturminister.

– Hun (Trine Skei Grande, journ.anm.) snur det altså plutselig til at det er jeg som er en overgriper og at det er jeg som burde ha skyldfølelse, sa mannen som hadde sex med Grande i kornåkeren til VG da det stormet som verst i januar 2018.

– Jeg mistenker at dette er den versjonen hun også har gitt til statsministeren. Jeg har vært komfortabel med at vi ikke skal kommentere saken, men jeg er redd for at det er en annen sannhet som nå sprer seg, sa den da 26 år gamle mannen til VG.

Hva Solberg har valgt å tro, vites ikke, men det er ingen ting som tyder på at statsministeren anså den påtroppende kulturministeren som noen overgriper. Heller ikke den involverte 17-årige gutten omtaler hendelsen som et overgrep, men reagerte da Grande ville gi ham skylden for at de havnet uten klær i åkeren.

At kvinner nekter å se på seg selv som overgripere, er kjent for forskere på seksuelle overgrep. Det er også kjent at menn har vansker med å se at de er utsatt for overgrep, til tross for at de opplever de seksuelle hendelsene like ubehagelige og med like store ettervirkninger som overgrepsutsatte jenter og kvinner. Mens kvinner opplever trøst og støtte, opplever menn latterliggjøring når de unntaksvis velger å fortelle sine historier.

Reform, Ressurssenter for menn, har utgitt brosjyren Ser vi gutta? Gutter og menn utsatt for seksuelle overgrep.

… overgrep mot gutter og menn blir bagatellisert og tiet i hjel. Voldtekt av menn er noe som kan bli vitset om på TV, standup-scener og i nettfora. Gutter blir fortalt at de skal være glade for uønskede seksuelle opplevelser: «de fikk seg noe».

I offentlige debatter og arrangementer om overgrep omtales den utsatte nesten alltid som «hun», mens overgriperen konsekvent er en «han». Forekomsttallene for gutter trenger ikke å leses høyt i forskningspresentasjoner, fordi de er mindre enn tallene for jenter.

Denne bagatelliseringen legger stein til byrden for overgrepsutsatte gutter og menn. Holdningen om at overgrep er noe som jenter og kvinner utsettes for, gjør at mange gutter og menn sliter med å forstå sine opplevelser som et overgrep. Mange føler på en ekstra skam, fordi det som har hendt dem, er «unormalt» og bryter med mannlighetsidealer.

Brosjyren viser til en undersøkelse foretatt av Norsk Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk stress (NKVTS):

NKVTS-undersøkelsen blant 16-17-åringer i 2015 fant at for mange typer av overgrep mot gutter, var jenter eller kvinner i flertall blant overgriperne.

«Men det er ikke et overgrep når noen er over den seksuelle lavalder» har vært et gjennomgangsargument i debatten om Grandes sex i åkeren. Argumentet er ikke holdbart.

Når man velger seg Grande som offer, er det verdt å merke seg at det innebærer å bruke den seksuelle lavalderen for å beskytte den voksne.
Straffeloven § 302 sier at den som har seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, kan straffes med fengsel i inntil 6 år. Straffeloven har også et unntak som sier at hvis de som har sex er «jevnbyrdige i alder og utvikling», kan straffen falle bort.

I det øyeblikket man fyller 16, er man ikke beskyttet på samme måte, selv om man fremdeles ikke har stemmerett, ikke kan kjøpe alkohol og ikke kan komme inn på utesteder. Man er ikke voksen, selv om man er over den seksuelle lavalder.

Det er lov å håpe at lovens intensjon er at 16–17-åringer fritt kan utforske seksualiteten sin med «jevnbyrdige i alder og utvikling». De færreste av oss liker tanken på at godt voksne har sex med ungdommer som ikke er myndige. Det viser grov mangel på rolleforståelse og dømmekraft. Ikke minst viser det mangel på moral. Folk med dårlig moral, rolleforståelse og dømmekraft fortjener verken tillit eller moralsk støtte.

Bagatelliseringen av Grandes utnyttelse av 17-åringen er ikke et bevis på at det ikke var et overgrep. Statsministerens vilje til tilgivelse og til å feie saken under teppet er heller ikke noe bevis på at det ikke var et overgrep.

At Grande selv mener det var samtykkende samleie, spiller ingen rolle, det spiller faktisk ingen rolle at den da 17 år gamle gutten ikke anser det som et overgrep heller. For det er et overgrep. Det er misbruk av egen posisjon når man tillater seg å involvere seg seksuelt med en ungdom som ikke har nådd myndighetsalder.

Rannveig Svennby dybdeintervjuet tretten menn om deres overgrepserfaringer og leverte masteroppgaven Fra de stummes leir. Ingen av de intervjuede mennene kunne tenke seg å snakke med noen om det eller politianmelde kvinnene som utsatte dem for overgrep.

I leserinnlegget Jeg er mann og jeg ble voldtatt fortalte en 19-åring i Aftenposten om hvordan han ble misbrukt av to kvinner og at han senere ble ledd av da han fortalte venner om det.

Nylig opplevde jeg en gruppe jenter som hånflirte av min historie, at det sikkert var til pass for meg som mann å bli voldtatt. Min ­historie er humor. En kvinnes historie kan være en tragedie, skriver den unge mannen.

Jeg vemmes av Grande, jeg vemmes av hennes bortforklaringer og vilje til å legge skylden på en ungdom, jeg vemmes av hennes vilje til å påstå at medieomtalen handlet utelukkende om politikk.

Seksualrefleksen hos gutter og menn gjør at de fysisk kan delta i seksuelle handlinger de ikke ønsker, men det beviser på ingen måte objektiv lyst, slik Grande ser ut til å tro.

Trine Skei Grandes bok bør ikke ligge under årets juletrær. Men historien om hva hun gjorde, bør løftes igjen og igjen. Et likestilt samfunn fortjener politikere med ryggrad og dømmekraft, og ikke minst et statsoverhode som gjenkjenner et overgrep når hun blir fortalt om det. Såpass skylder vi våre gutter og menn.

 

Kjøp Halvor Foslis klassiker her!