Nytt

Bilde: #metoo kan ødelegge både karrierer og mennesker hvis mediene ikke sørger for å vise varsomhet/aktsomhet. Ikke alt som skjer fortjener å komme ut. 

Arbeiderpartiet er fanget i sex-rykter om Trond Giske og partiet får nå merke at de er umulige å forholde seg til. De har sin egen dynamikk med mediene som pådriver.

Ingenting selger som halvkvedede viser om sex. Dagens Næringsliv var først ute med historien om at Trond Giske skulle ha oppført seg utilbørlig. Men de eksemplene avisen nevnte forsvarte ikke et slikt oppslag.

Tittelen ga inntrykk av en skandale som bare venter på å eksplodere: Ap-ledelsen har fått flere varsler om Trond Giske.

Mediene vet godt hva de setter i gang når de ruller ut en slik historie. «Flere varsler» lyder alvorlig. Men hva slags?

De eksemplene DN nevner er ikke i en kategori som forsvarer et slikt oppslag: Den mest omtalte saken gjelder en SMS Giske sendte til en kvinnelig AUF’er etter en festmiddag i 2011. Jenta var 19 år, Giske 44 år. Giske skal ha spurt om hun visste om det var fest noe sted på hotellet. «Fest» må bety nachspiel. Også Document har hørt at Giske ikke er den første som forlater et selskap.

DN bygger sitt oppslag rundt denne saken, men nevner to andre. Også disse er «tynne», eller uspesifikke.

En sak som DN hevder har kommet opp de siste ukene:

Etter det DN kjenner skal innholdet i dette varselet knytte seg til en situasjon der Trond Giske oppsøkte omkledningsrommet i forbindelse med en kulturforestilling. Dette skal ha blitt oppfattet som upassende. Det er denne saken som i løpet av de siste ukene skal ha blitt meldt inn til partikontoret.

Hva var det som gjorde oppførselen «upassende»? Hvis avisene gir seg til å kolportere er det nesten ikke grenser for hva som kan brukes til å så tvil om mennesker.

Dette handler ikke om man liker Giske eller ikke, men om man skal tillate at sex-anklager blir et politisk våpen. Det var det Anniken Huitfeldt advarte mot. Trolig var det disse ryktene om Giske hun hadde i tankene. Hun fikk rett. De har nå nådd avisene.

VG bretter SMS-saken ut så godt det lar seg gjøre. Å dechiffrere noe så tvetydig som kommunikasjon som kan ha seksuelle undertoner er risikosport, men VG har ingen hemninger. Det vet også Ap som går i forsvarsposisjon. Men nok er sagt og bekreftet til at ballen ruller.

Det ble rettet en henvendelse fra daværende AUF-sekretær Tonje Brenna til partisekretær Raymond Johansen og han innkalt Giske til samtale, kun om denne episoden. Det er rimelig spesielt når mannen er statsråd. Giske ga en forklaring som som Johansen sa seg fornøyd med og ballen ble lagt død.

Nå ruller den igjen og spørsmålet er: Er det #metoo-klimaet som gjør at den tas frem, eller er det noe ved Giskes oppførsel? Hva er hva? Selv «uskyldig» oppførsel kan i dag brukes til å så mistanker om et menneskes motiver.

Mediene har her fått servert ny upløyd mark: Rykter. Det er et uutømmelig tilfang av rykter, til enhver tid. Det er nok at noen snakker sammen. Det er de gode på i Ap, men nå har partiet havnet i kastevinder det ikke har kontroll på.

VG kan beskrive et parti som er sterkt preget:

De siste ukene har det rådet en intens stemning i Arbeiderpartiet. Medlemmer er blitt advart om å bruke rykter om seksuell trakassering i maktkamper i partiet. Etter det VG erfarer er det blant annet meldingene fra 2011 det siktes til.

VG har de siste dagene snakket med flere Ap-kilder som beskriver situasjonen som svært vanskelig. To kilder begynte å gråte da de skildret hvordan situasjonen nå oppleves på innsiden av Aps stortingsgruppe.

Ap har sett hva slike historier kan sette i gang, jfr TV2. Uansett hva forsvarerne av Giske sier, kan det bli brukt mot ham. Ett svar utløser ti nye spørsmål. VG har laget 15 som det ikke har fått svar på. VG har jobbet med «saken» i lang tid og Raymond Johansen og Tonje Brenna var åpne nok til å bekrefte «historien». Noe Brenna angrer på idag. Jenta som var 19 i 2011 vil ikke at saken skal komme ut.

Et interessant spørsmål er når festen fant sted i 2011. Det var ikke noe vanlig år for Ap. Var det før eller etter 22 juli?

Rykter og maktkamp i Ap «selger». Men mediene bør i det minste stille seg selv noen kritiske spørsmål. Motforestillinger er nødvendige i enhver sak, og spesielt på et område hvor menneskers fantasi lar seg pirre. Fristelsen til å spille på lesernes nysgjerrighet er ingen unnskyldning.

Bitter Ap-konflikt etter Giskes SMS-er

DNs sak ble publisert på nett onsdag kveld, den 13. desember, bak betalingsmur

 

Kjøp Kent Andersens bok her!