Innenriks

Anniken Huitfeldt stilte i Politisk kvarter mandag for å snakke om sex-anklager i politikken. Det snakkes hele tiden som om alle er ofre; også Huitfeldt gjør det. Samtidig er hun opptatt av at slike anklager ikke må bli brukt som politiske våpen i en maktkamp. Men det er jo ikke bare i en maktkamp. Situasjoner oppfattes forskjellig, og noen bruker også sex som våpen. Også kvinner gjør det, men det passer ikke med rollen som offer. #metoo er i ferd med å legge opp til at det som før ble oppfattet som del av det seksuelle spillet, risikerer å bli kriminalisert. Foto: Skjermdump NRK.

Dagens Næringsliv følger opp saken om Trond Giske og upassende oppførsel overfor kvinner ved å vise til at Ap har fått flere henvendelser etter at DN og VG omtalte tre tilfeller, hvorav ett førte til innkalling på partisekretær Raymond Johansens kontor.

Men DN vet ikke hva henvendelsene gikk ut på, annet enn at de kom. Avisen har likevel fått Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik til å uttale seg. Det man kan lese ut av saken, er at det er lettere å forholde seg til noe som ikke berører en selv.

Ap vil gjerne fremstå som selve #metoo-bevegelsens parti. Derfor blir anklagene svært vanskelige å forholde seg til når de rammer en nestleder.

Men i stedet for å være ærlig på det, forsøker Støre og Tajik seg på en spansk en: De velger tausheten av hensyn til ofrene.

– Av hensyn til dem som har bekymringsmeldinger å dele, vil jeg ikke uttale meg om hvorvidt jeg er kontaktet, for ikke å reise spekulasjoner om det eventuelle innholdet. Det skal være trygt å melde sin bekymring til tillitsvalgte i Arbeiderpartiet, svarer Tajik.

Hun snakker for sin syke mor. Ingen forventer at Tajik skal røpe identiteten til noen som har klaget, hvis de har klaget. Avisene spør om det er kommet inn klager.

De to politikerne vet selvsagt at hvis de svarer bekreftede, vil mediene fortsette å presse. Da vil de vite karakteren av «upassende oppførsel». Detaljer, please. Sex-anklager er good copy, de selger godt.

Trond Giske vil ikke si noe. Han er en garvet politiker.

At «bekymringsmeldinger» – et ord fra barnevernet – volder Ap og kvinnegruppa stort besvær, viser den interne diskusjonen om fremgangsmåte: Man klarer ikke bli enige om hvem som skal ha forrang: Er det jenter som kan ha blitt antastet, eller er det hensynet til partiet?

Kvinnenettverket hadde to punkter i det debattheftet som nå er strøket. De to punktene sier en del om krysspresset:

  • Er det greit å bruke tidligere tilfeller av seksuelle trakassering eller påstander om seksuell trakassering mot en person som innehar et tillitsverv eller søker et tillitsverv?
  • Hvis tidligere tilfeller/påstander om seksuell trakassering brukes for å oppnå andre ting enn at trakasseringen skal opphøre, hva gjør det med muligheten til å ta trakasseringen på alvor?

Begge punkt forteller om kvinner som slites mellom ulike hensyn. Visse ting går det ikke an å lovfeste seg ut av.

Kanskje partiet burde stille noen spørsmål ved ideologien som har preget venstresiden de senere år, og som er i ferd med å ta et kvantesprang under vekten av #metoo og muslimske innvandrermenns seksuelle vold?

I stedet for å prioritere ut fra alvorlighetsgrad, velger svenske kamerater å ta enda et skritt lenger ut i galskapen.

Dagsnytt Atten kan fortelle at svenskene ikke bare vil forlange uttrykkelig samtykke, slik at alt som ikke er eksplisitt avtalt, skal regnes som lovbrudd, men det skal også «søkes» om samtykke for hvert element i seksualakten.

– For eksempel å gå over til oralt samleie? spør programleder Sigrid Sollund.

– Ja, svarer SVs Petter Eide. Han synes det lyder helt fint.

Det skal nok bli morsomt i sengehalmen fremover. Ta med søknadsskjema i tre eksemplarer. Hvis du ikke har skriftlig samtykke, gjelder det ikke.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!