Sakset/Fra hofta

«Det er tid for å holde kjeft i Arbeiderpartiet» oppsummerer Aftenpostens spaltist Andreas C Halse, før han helt korrekt konkluderer med at det «sitter folk sentralt plassert i Ap som ikke vil partiets beste.» Spørsmålet er bare hvem. Og hvorfor?

Er det fordi de ønsker partiet nord og ned? Kanskje, men egentlig lite trolig. Er det noen som bevisst går inn for å skape kaos for selv å komme i posisjon til å rydde opp som partiets frelser? Kanskje. Er det Giskes fløy som vi ha ut Tajik, eller omvendt? Er det noen som vil svekke hele ledelsen for selv å overta som leder? Mulighetene er mange, men jeg kan ikke fri meg fra mistanken om at den egentlige bakmannen ligger som gjedda i sivet og venter på rett øyeblikk til å sette inn støtet.

La meg skru klokkene tilbake og ta en titt på tidslinjen. NRK har en fin oversikt, men unnlater å stille de riktige kontrollspørsmålene.   Det hele startet i DN 7.desember om at leder av Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, i et møte i partiets stortingsgruppe skal ha advart partifeller mot å bruke rykter om seksuell trakassering som ledd i en intern maktkamp i partiet. Da saken kom fremsto den mest som et malapropos. Hvorfor kom denne saken nå? Er det noen som har brukt rykter om seksuell trakassering som ledd i en maktkamp? Spørsmålet ble hengende ubesvart i luften. Noen dager.

En drøy uke senere, den 13.desember, kommer neste oppslag i DN. AP-ledelsen skal ha fått flere varsler om Trond Giske står det. Nettavisen publiserte en egen nettsak basert på oppslaget i DN, men valgte å trekke saken fordi, som redaktør Gunnar Stavrum sa;  Saken er bygget på skjulte kilder. Det var bare rykter, og alle vet at det er grenser for lenge du kan holde en sak varm kun basert på rykter. Du må ha noen til å bekrefte historien, ellers dør den der og da. NTB var også blant mediene som lot nyheten ligge,

– Kildegrunnlaget i saken var av en slik karakter at vi bestemte at vi ikke ville gå videre med saken onsdag ettermiddag, sier Ole Kristian Bjellaanes, nyhetsredaktør i NTB

Et av varslene omhandlet en situasjon der Giske skulle ha oppsøkt omkledningsrommet i forbindelse med en kulturforestilling for en tid tilbake. Oppførselen ble oppfattet som upassende og meldt inn til nåværende partisekretær Kjersti Stenseng som sa hun «ikke ønsker å kommentere saken ytterligere».

Et annet varsel ble meldt inn til leder for Aps kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, og skal ha handlet om Giskes upassende oppførsel i forbindelse med hans statssekretærs bursdag. Huitfeldt «ønsket ikke å kommentere saken».

Et tredje varsel skal ha blitt håndtert ved at tidligere partisekretær Raymond Johansen kalte Giske inn på et møte der han ba om en forklaring. Giske var på dette tidspunktet statsråd i Stoltenbergs regjering, og skal ha gitt en tilfredstillende forklaring til Johansen.

Trond Giske sa selv til DN at han ikke ønsket å kommentere rykter.

Hva nå? Journalistene var helt nødt til å få en sentral person til å snakke. I ettertid vet vi at de fikk det. Ellers hadde denne saken aldri eksplodert.  Hvem var det som bidro med de forløsende ordene? La meg stille et kontrollspørsmål. Hvem er det som flere nå peker ut som en mulig ny kronprins i AP, og hvem vet, kanskje ny fremtidig partileder? Man kan bli konspiratorisk av mindre.

14.desember publiserer VG en stor sak med overskriften «Bitter Ap-konflikt etter Giskes SMS-er». Hvem hadde stått frem? Både AUFs tidligere generalsekretær Tonje Brenna, og Aps tidligere partisekretær Raymond Johansen bekreftet hendelsesforløpet.

Raymond er den som har mest å vinne.

Han KUNNE ha svart at «dette er forhold som ligger noe tilbake i tid. Nå er jeg byrådsleder i Oslo og mener det er mest naturlig at dagens ledelse uttaler seg.» Vi vet hva dagens ledelse ville svart. De hadde jo uttalt seg allerede dagen før med et felles «ingen kommentar».

Alle med interesse for politikk bør lese den saken pånytt i etterpåklokskapens lys. Tonje Brenna og Raymond Johansen har litt ulik oppfatning av Giskes SMS. Brenna mente den «ikke var ålreit». Johansen svarer:

– Jeg kan bekrefte at den daværende generalsekretæren i AUF tok kontakt med meg at fordi en sentral tillitsvalgt hadde sendt tekstmeldinger til et yngre, kvinnelig medlem av AUF. Det kvalifiserte til at jeg tok opp dette med den sentralt tillitsvalgte.

Raymond ønsket ikke engang å si at den tillitsvalgte var Trond Giske. Han fortsetter;

– Vedkommende var da tydelig på at det ikke var hold i at meldingene han hadde sendt var upassende eller noe sånt. Han stilte seg helt uforstående til dette. Den sentralt tillitsvalgte sa at tekstmeldingene var ment på en måte som var helt uproblematisk. Jeg meldte dette tilbake til AUFs generalsekretær, som kontaktet personen det gjaldt. Etter det har jeg ikke hørt noe mer om denne saken, sier Raymond Johansen.

Det var alt. Det var mange som oppfattet at vi var vitne til en uverdig ryktekrig. Selv Documents egen Hans Rustad gikk langt i frikjenne Giske når han med rette manet mediene til varsomhet i bruk av rykter. Der og da var det forståelig, for så tynn syntes denne suppa å være. Nå vet vi bedre.

Raymond Johansens bekreftelse på at noen hadde reagert på en SMS fra Giske syntes der og da tilforlatelig og uskyldig, men lest i ettertid klarer jeg ikke å fri meg fra følelsen om at han med viten og vilje bidro til å gi saken ny aktualitet, samtidig som han sendte partiet inn i en ødeleggende dødsspiral som det ennå ikke har kommet seg ut av. Etter å ha vært en sentral del av partiets toppledelsen i en årrekke må han ha visst at det var mer grums å hente for den som gikk Giske nærmere etter i sømmene. Han må ha visst at alt ikke var «uproblematisk» og ferdig med det.  Han må ha visst hva han gjorde. Da gjenstår bare spørsmålet; HVORFOR gjorde han det? Kanskje klarer Jonas Gahr Støre å stanse mytteriet og berge Ap-skuta før den går til bunns. Hvis ikke trengs ny skute, med ny kaptein og ny besetning.

Hvem i all verden skulle det være?

 

Bestill Douglas Murrays bok “Europas underlige død” fra Document Forlag her!