Kommentar

Donald Trump på Camp David 6. januar. Foto: Yuri Gripas / Reuters / Scanpix

Anders Magnus er USA-korrespondent for NRK, som er en public service-kringkaster. Det vil si at han blir betalt av skattebetalerne for å opplyse dem om hva som skjer i verdens viktigste land. Dette er en forpliktelse han har, og han må finne seg i å bli vurdert ut fra den.

Korrespondentbrev fra Anders Magnus: «Raddis-pissoaret NRK må faen meg kvitte seg med svin som deg.»

Det finnes tilfeller der en journalist bør forbeholde seg retten til å trosse publikums forventinger. Det kan skje hvis opinionen er sterkt ensidig og mangler motforestillinger.

Snudd på hodet

Men det motsatte er i dag tilfelle: Det er NRK og norske medier generelt som står for ensidigheten og publikum som blir irritert over å bli tvangsforet med propaganda.

Siden motforestillinger nå er et tasteklikk unna, stiger irritasjonen.

Når Anders Magnus forsvarer seg med de mest vemmelige meldinger fra grasrota, jukser han for å komme unna. Hverken trusler eller uvekvemsord kan unnskylde at Magnus ikke gjør jobben sin. Han skyver ufyseligheter foran seg for at man skal tro at det er pøl der ute, anført av USAs president. Jo verre høyrefløyen fremstilles, jo bedre er Magnus og norske journalister. Implisitt. Derfor avisforsider som VGs med Trump som Hitler. It makes them feel good.

Magnus nevner ikke muligheten for at USA-dekningen omfattes av seriøs kritikk. Det er ham og liberalerne eller pølen. Vi ser europeere som later som de står for et tredje standpunkt. De er bedre, mer balanserte, i motsetning til det offentlige ordskiftet i USA som er sterkt polarisert.

Too much?

Det er i karakteristikken av høyresiden i USA at Magnus demonstrerer at han har brukt tiden dårlig. Blir USA for mye for ham? Mangler han forutsetninger? Han gjorde en hederlig innsats i Kina. Hvorfor er USA så mye vanskeligere?

Magnus beklager seg over polariseringen, men han tilhører selv den ene fløyen. Han kjøper Vanity Fairs Gabriel Shermans artikkel om Fox og Trump med hud og hår. Det er, som tilsvarende artikler om Trump og Det hvite hus i liberale medier, basert på anonyme kilder.

Det Magnus glemmer, er at det etterhvert er en del mennesker som ser Fox daglig. Vi kjenner de programlederne han beskriver som ko-ko: Sean Hannity og Tucker Carlson. Det er ikke bare skrivelsen av dem som faller igjennom. Det er karakteristikken av deres arbeid som konspirasjonshistorier.

Magnus etterplaprer Vanity Fair-artikkelen:

Now, some prominent voices at Fox openly seem to be aiding the Trump agenda. In recent months, hosts such Sean Hannity, Jesse Watters, and Jeanine Pirro have promoted wild conspiracy theories about Trump being the victim of an F.B.I.-led coup.

Magnus følger opp ved å presentere Devin Nunes-memoet om FBIs misbruk av Steele-rapporten som synsing og et partsinnlegg.

Likeledes må det fortelles når Republikanerne i sitt notat skriver de er bekymret for at FBI kan ha brutt loven. Slik at de fikk rettens tillatelse til å avlytte en tidligere medarbeider i Trumps valgkampanje.

Memoet er en syntese av dokumenter fra FBI og justisdepartementet som etterretningskomiteen i Representantenes hus har forlangt og omsider fikk utlevert.

Maktkamp

Det utspiller seg en gigantisk maktkamp i USA mellom Obama/Clinton og Trump-Middle America. Magnus og Tove Bjørgaas er ikke i nærheten av å formidle dybden og bredden av det som foregår.

Trolig har de ideologiske premisser og føringer fra Marienlyst som gjør at det er ulystbetont i det hele tatt å forsøke å sette seg inn i det som skjer. På hjemmedesken er det ingen som har peiling, hvorfor da risikerer sure kommentarer ved å fortelle at det er Obama og Hillary som er skurkene?

Faktum er at det offisielle Norge ligger så langt etter det som foregår i USA at man har mistet toget for lenge siden. I stedet sitter man igjen og trøster seg med at man det er bedre å være norsk.

Sparker Hannity på skinnleggen

Karakteristikken Magnus gir av Fox News er talende.

I morgenshowet Fox and Friends snakkes det kun pent om Trump, likeledes i kveldsshowene til Tucker Carlson, Sean Hannity og Laura Ingraham. Her gjentas mange av Trumps løgner og feilaktige påstander, pluss end god del konspirasjonsteorier på egne vegne.

Hvert av kveldsshowene begynner med en lang, personlig preken fra programlederen til publikum – der Trump stort sett er den skinnende stjernen.

USA er stort. Big. The greatest. Sean Hannity er et fenomen. Bare mulig i USA. Han har drevet frem utrullingen av skandalen som er ved å rive Clintons og Obama ned fra pidestallen. USA kommer ikke til å være det samme når disse avsløringene er over.

Ingenting av dette får den jevne NRK-forbruker med seg. Er ikke det en form for svindel?

Fra Lille Satan til Store

Denne spytte seerne i ansiktet begynte med Midtøsten-korrespondentene. På rekke og rad sto de og viste sin vemmelse for alt som hadde med Israel å gjøre. Lars Sigurd Sunnanås ansikt fortrakk seg da han rapporterte fra Israel. Den samme vemmelsen ser vi når Ole Torp intervjuer Terje Tvedt.

Det kalles ressentiment-kultur: Men dette er ett av kjennetegnene ved bermen: At man gir seg instinktene i vold.

Den samme vemmelsen som NRK omfattet Israel med er nå overført på USA, vår viktigste allierte. Det bør være et stort tankekors.

Finansier en motvekt

NRK melder skattebetalerne for snart 6 milliarder kroner i året. NRK er blitt en elites personlige prosjekt. Ledelsen og de toneangivende journalistene føler de har rett og mandat til å bekjempe det onde – dvs de råtne eplene – og promotere det nye fellesskapet. De er samme mandat som Hollywood, Øst- og Vestkysteliten. De er hevet over folkets suverenitet.

Det sitter langt inne å rokke ved NRKs posisjon, men NRK undergraver seg selv.

Det mest effektive bidraget vil være å sende pengene til Document, så vi har ressurser til å følge med på og dekke det som skjer i verdens viktigste land. Støtt oss.

Don’t kid yourself: Maktkampen i USA avgjør også Europas skjebne.

 

Bestill Douglas Murrays bok «Europas underlige død» fra Document Forlag her!