Tavle

Bildet: Enten har Devin Nunes rett eller så har Adam Schiff rett. Det er ingen mellomting. Nunes er leder for etterretningskomiteen i Representantenes hus. Schiff er medlem av samme komite. Det er mye informasjon å skulle holde styr på når ting betyr vidt forskjellige ting, avhengig av hvem som snakker. Foto: Carlos Barria/Reuters/Scanpix

Skal man lage mange enkeltsaker eller det store overgripende bildet? Mengden stoff fra USA er stor, og det blir ekstra krevende fordi det kommer ulike versjoner. Det er ikke ulike sider av samme sak. Det er totalt forskjellige versjoner.

Norske medier har meldt seg ut. De gjør ikke en gang forsøk på å forstå republikanerne, Trump og høyresiden.

Når det hagler med storyer, faller de av lasset. Det blir ikke mulig å forklare hva som skjer når det er motparten som tar regien. Så lenge de kan vugge i Bob Mueller-sporet er norske journalister trygge. Men Nunes-memoet var noe nytt. Det forsøkte å si noe radikalt annerledes. Da kollapser den norske dekningen og mediene må servere det rene sprøyt. NTB skriver at det Nunes-memoet som er omstridt. Nei, det er Steele-rapporten som er omstridt. Nunes-memoet er fakta, sjekket av FBI.

Det blir mye støy rundt Trump og Hillary. Men norske medier drukner i kakofonien. Jeg ser av kommentarfeltene at mange lesere vet mer. De ler av Anders Magnus og Frank Rossavik. Hvordan føles det?

Det finnes en moderat hoved-tolkning: Den sier at sirkus Steele var en banana-republikk verdig. Når en kandidat betaler for en drittpakke om motkandidaten og denne brukes av FBI til å få iverksatt overvåking av motkandidaten, er vi over i noe som vi ikke har sett før i USA.

Noen sier at dette kan holdes separat fra Mueller-etterforskningen. Det mener ikke Sean Hannity og hans samtalepartnere. De ser et klart mønster og et spill. James Comey virker ved første øyekast rolig og kompetent. Går man han etter i sømmene ser man noe helt annet. Da ser man en durkdreven spiller.

Den 16 mai introduserte Roden Rosenstein, no 2 i justisdepartementet, Bob Mueller for president Trump. Trump måtte ha en erstatter for Comey. Hva med å ta inn igjen Mueller som satt mange år i stillingen? Det lød merkelig å skulle reengasjere en veteran som Mueller. Møtet fant sted 16 mai. Dagen etter utpekte Rosenstein Mueller til spesialetterforsker – av presidenten.

Spesialetterforskeren ble oppnevnt fordi Comey hadde tatt notater under sine møter med Trump. Disse lot han en professorvenn lekke eksistensen av etter at han gikk av. Da dukket spørsmålet obstruction of justice opp.

Men nå er det sådd tvil om Comeys troverdighet. I begynnelsen av januar 2017 hadde han sagt til Trump at Steele-rapporten var luguber og ikke-verifisert. Men to måneder tidligere hadde han gått god for den overfor overvåkingsdomstolen.

Man skal grave seg inn i materien for å forstå at her har det skjedd mye underveis. Trump er blitt sparket rundt som en fotball. Inntil vi sitter på nok info til å lese spillet. Hvem som sparker og planen de følger.

Maktkampen i USA stiller alt annet fullstendig i skyggen. Det er fascinerende, men for en utenforstående blir det lett for mange navn.

Det går noen linjer bakover. Clintons er ved å bli persona non grata for folk som har tenkt seg opp og frem, skriver washingtonexaminer.com.

Det er slutten på en æra.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag her.