Kommentar

Sidney Blumenthal har det polerte ytre som lar ham gli inn i det gode selskap. Men han har etter hvert fått et rulleblad. Navnet utløser hevede øyenbryn, slik Clintons nå gjør. Hans sønn er Max Blumenthal, som er helt over i den antisemittiske fløyen i synet på Israel. Faren har formidlet sønnens rapporter inn til daværende utenriksminister Hillary, som var glad for dem. Når Sidney kan si at det var en gruppe FBI-agenter i New York som orkestrerte Trumps seier i et kupp, sier det noe om at begrepene løgn og sannhet er opphevet.

Det viser seg nå at det ikke bare var én Steele-rapport, men to. Begge handler om å sette sammen en drittpakke om Trump. Til den andre bidro noen av Clinton-parets tvilsomme operatører, folk som har gjort seg bemerket tidligere: Cody Shearer og Sidney Blumenthal.

Shearer er en mer bøllete, grovkornet type. Blumenthal skjuler disse egenskapene bak et glatt ytre. Etter valget ga han et intervju til nederlandsk tv der han forklarer utfallet som et resultat av et høyreorientert kupp. Journalisten, som virker rutinert, fanger opp ordet «kupp» og spør ham: – Mener du virkelig dét? Et kupp?

Blumenthal spiller den polerte amerikaner, og nederlenderen tør ikke utfordre ham. Ja, det var en gruppe FBI-agenter i New York.

Det var et eksempel på hva Hillary-leiren kunne få seg til å si. At Blumenthal har vært Hillarys uformelle rådgiver, sier noe om hva slags mennesker hun omgir seg med. Det er tvilsomme karakterer, like tvilsomme som dem selv. Det handler om penger, makt og fasade: Det finnes ikke den ting de ikke er i stand til å gjøre for å beholde makten.

Mandag sendte senatorene Charles Grassley og Lyndsey Graham et brev til justisdepartementet der de påpekte at Christopher Steele må ha løyet da han forklarte seg. Det han sa i en britisk domstol, og det han forklarte for FBI, stemmer ikke overens.

Det interessante med den andre rapporten er at Obama- og Clinton-folk var direkte involvert i fremskaffelsen og videresendelsen av materiale. Dette bekrefter noe som har ligget i kortene lenge: Obama-tjenestemenn var involvert.

The criminal referral confirms that allies of Clinton and the Obama administration were providing Steele with what they deemed damaging information on then candidate-elect Trump. The Senate Judiciary Committee spent more than a month in talks with the DOJ about what parts of the referral, which was classified Top Secret, should be redacted from the document before it became public.

Navnene er strøket over, men det er kjent at en embetsmann i Utenriksdepartementet, Jonathan Winer, var bindeledd mellom Blumenthal, russerne og Steele.

Direkte russisk input

Sammensvergelsen mot Trump involverte mange mennesker. Så lenge Russian collusion-storyen ekspanderte og ga inntrykk av å love noe, forble renkespillet skjult. Men når resultatene av etterforskningen uteble, begynte journalister og republikanere å oppdage sporene av den virkelige Russian collusion: den mellom Hillary og russerne.

Steeles troverdighet er det ikke mye igjen av.

“It is troubling enough that the Clinton Campaign funded Mr. Steele’s work, but that these Clinton associates were contemporaneously feeding Mr. Steele allegations raises additional concerns about his credibility,” the criminal referral states.

Steele drev innsamling av dritt om Trump fra russerne, før han ble hyret av Fusion GPS.

Her skriver Grassley og Graham noe som er helt ødeleggende for Steele: Han fikk materiale av den russiske regjering og formet det slik at det så ut som etterretningsrapporter, noe han hadde lang erfaring med som MI6-agent i Moskva.

“Pursuant to that business arrangement, Mr. Steele prepared a series of documents styled as intelligence reports, some of which were later compiled into a ‘dossier’ and published by Buzzfeed in January 2017,” the referral states. “On the face of the dossier, it appears that Mr. Steele gathered much of his information from Russian government sources inside Russia.”

Steele fremstår mer og mer som en operatør som bruker kontaktene og sin knowhow til å plante løgner både i de politiske prosessene og i selve det føderale politiet. Siden FBI gikk god for Steele, og brukte hans rapport, ikke én gang, men fire ganger overfor FISA-domstolen, faller øksen også over FBI og alle lederne i justisdepartementet som underskrev anmodningene om overvåking av Carter Page: Sally Yates, Dana Boente og Rod Rosenstein.

Hillary-systemet

Men Obama hadde sluppet Hillary til ved grøtfatet, og Clintons visste å forsyne seg. De hadde gjennom mange år rekruttert personer som kunne påta seg jobber som ikke tålte dagens lys.

Cody Shearer er et usedvanlig usympatisk eksemplar. Han satte i omløp historien om at visepresident Dan Quayle hadde kjøpt kokain. En innsatt bevitnet det i tv-programmet 60 Minutes. At han senere fikk samvittighetskvaler, hjalp ikke.

Daniel Greenfield gjør en skarp observasjon: Historien var for god til ikke å bli brukt. Venstresiden, som oser av moralisme, har ingen moral når det kommer til stykket:

But the more the story came apart, the more new conspiracy theories were spawned to bolster it. Like Michael Wolff’s smears, it was too good for the left not to believe. Much like Russian collusion, the story quickly shifted from whether Quayle had actually bought drugs to whether the Bush administration had tried to cover it up. The shift from a specific criminal accusation to nebulous conspiracy theories that can never be disproven, but that empower open-ended witch hunts, are a hallmark of Dem smears.

The Mueller investigation likewise isn’t actually hunting for Russian collusion, but trying to entrap President Trump with accusations that he covered up a crime that it can’t prove ever happened.

Psykologi

En skruppelløs løgner vet noe om hvor vanskelig det er å forsvare seg mot grunnløse løgner. Den kunnskapen har demokratene brukt systematisk mot Trump.

Løgneren klarer å vende offerets selvforsvar til et våpen mot ham/henne. Det at vedkommende forsvarer seg, blir et tegn på at han/hun er skyldig.

The second phase of a smear is to use the damage control tactics of the victim to create its own crime. The dubious original accusation, Quayle’s drugs or Trump’s Russian plot, never needs to be proven. It only needs to be shown that the target attempted to defend against the accusation.

Dette er en strategi det demokratiske partiet ser ut til å ha benyttet. Adam Schiff lyver så det renner av ham, og manipulerer for å fremstille republikanerne og Trump i et mest mulig negativt lys. Demokratenes ledelse ble overtatt av mennesker som ikke unnså seg for å manipulere så Bernie Sanders ikke hadde en sjanse. Debbie Wasserman Schulz hadde samme moral som Hillary: Alt var lov.

Hvis dette får spre seg i en organisasjon, blir den ødelagt innenfra. Det er det som skjer med demokratene.

Også mediene råtner 

Det skjer også med mediene. New York Times skriver at man aldri har sett et slikt angrep på føderale myndigheter som under Trump. De klarer å ignorere FBIs bruk av en falsk rapport som motstanderen har betalt for, og påstår at det er Trump som truer rettsstaten.

Det gjentas av etterplaprende medier over hele den vestlige verden. Aftenpostens Frank Rossavik om Nunes-rapporten:

Hvis presidentens eventuelle lovbrudd ikke får følger fordi han lykkes i å avspore debatten med det som i alle fall ligner sterkt på en konspirasjonsteori, vil det være et større nederlag for amerikansk demokrati enn det nevnte lovbruddet.

Spørsmålet er om velgerne har bedre gangsyn enn demokratene og mediene.

 

Christopher Steele Gave FBI A 2nd Dossier From Notorious Clinton ‘Hatchet Man’

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!