Nytt

Bildet: Det er merkelig at ikke mediene har klart å spa opp mer om mannen som er hovedpersonen i skandalen: Christopher Steele. Tidligere har britiske spioner forrådet sitt land og sendt mennesker bak Jernteppet i døden. Steele forrådte sin integritet og profesjonalitet, men det gjorde også FBI-ledelsen.

Byron York er redaktør for washingtonexaminer.com. Han har åpenbart fått tilgang til brevet som leder av justiskomiteen i Senatet, Chuck Grassley og nestleder Lindsey Graham, skrev til justisdepartementet med henstilling om etterforskning av Christopher Steele for løgn.

Byron York: What explains the FBI’s deep faith in Trump dossier author Christopher Steele?

Det er en forbrytelse å lyve for FBI. Senatorene har beviselig tatt Steele i å lyve. Hans advokater har sagt en ting i rettssal i London, der Steele er saksøkt av en russisk rikmann, noe annet til FBI.

Vi vet at FBI 21. oktober leverte den andre søknaden om å få overvåke Carter Page. Den første, i juli, ble avslått.

Dermed beseglet FBI-ledelsen sin egen skjebne. De visste hvem som hadde bestilt rapporten. De visste hvem som betalte for den. Men de trodde likevel på Steeles integritet. Han var tross alt tidligere agent og hadde jobbet med dem på FIFA-skandalen.

De lot eventuell tvil de måtte ha, bli parkert. Det skulle bli et skjebnesvangert valg.

Den som samarbeider med FBI, snakker ikke om det han vet til pressen. Det gjorde Steele. Ikke en, men flere ganger.

Hvorfor? Ganske enkelt fordi oppdragsgiveren, Fusion GPS, krevde at han skulle gjøre det.

Brev fra senatorer i en så alvorlig sak er basert på langvarige undersøkelser utført av en hel stab. Det er ikke løse påstander. Grassley og Graham har sett dokumentene. De vet.

In part, the FBI trusted Steele because it had to; the bureau had no other evidence that would have sufficed to win a warrant to wiretap Page. «The application appears to contain no additional information corroborating the dossier allegations against Mr. Page,» the Grassley-Graham referral said, «although it does cite to a news article that appears to be sourced to Mr. Steele’s dossier as well.» At another point in the referral, Grassley and Graham wrote that the FBI «relied more heavily on Steele’s credibility than on any independent verification or corroboration for his claims.»

FBI gjorde seg avhengig av Steele. Men han tjente flere herrer. Først og fremst den som betalte ham: Hillary/Fusion GPS.

FBI hadde ingen annen kilde enn Steele. De ville tro på ham. De kjente ham jo fra før.

The FBI placed so much faith in Steele because he was a former British spy — a fellow professional — who had worked with the bureau a few years earlier in the world soccer corruption investigation. The FBI specifically referenced Steele’s history in the Page application to the FISA court, known as FISC.

Men FBI støtte på to problemer: Det ene var mangel på verifisering av rapportene i Steele-mappen. Det andre var klare tegn på at Steele løy.

But there were two problems with Steele’s credibility, according to the referral. The first was the lack of corroborating evidence. The other was convincing evidence that Steele lied to the FBI.

Som profesjonell agent kjente Steele reglene. Han visste at det å dele informasjon med pressen var et absolutt no-no. FBI visste at Steele visste. I tillegg kom den usedvanlige omstendigheten: De tok inn en eks-agent som jobbet for den ene kandidaten i et valg og som forsøkte å diskreditere den andre. Dette var «tynn luft», sjanseseilas. FBI satset på at Steele forsto «the stakes», hvor høy innsatsen var.

Men så dukker Michael Isikoffs artikkel opp i yahoonews.com:

Then, on September 23, 2016, Yahoo News published an article that was obviously based on Steele’s dossier information. That seemed a clear violation of Steele’s agreement with the FBI. What to do?

FBI kunne se at det var noe av samme informasjon Steele hadde delt med Isikoff som han hadde gitt dem.

Tillitsbrudd.

Hvorfor forklarte Steele seg ut av situasjonen? Ved å si at han bare hadde snakket med FBI og oppdragsgiveren: Fusion GPS. FBI følte seg tvunget til å kjøpe denne forklaringen og gikk god for Steele overfor FISA-domstolen.

Steele denied to the FBI that he had done that. In turn, the FBI denied to the FISA court that Steele had talked to Yahoo. Grassley and Graham offered a quote from the actual application, in which the FBI wrote, «Given that the information contained in the September 23rd news article generally matches the information about Page the [Steele] discovered doing his/her research, [redacted portion] The FBI does not believe that [Steele] directly provided this information to the press.»

Ordet «directly» var en nødløgn.Steele skjulte seg bak at det ikke var han, men oppdragsgiver som hadde lekket.

Dermed ble FBI «taken for a ride»,  de ble med på ferden og ante ikke hva som ventet.

Men 31. oktober publiserte Mother Jones en artikkel basert på et intervju med Steele og nå var det ikke lenger mulig å skjule at Steele løy: Han lekket til mediene. FBI brøt dermed den direkte kontakten, men beholdt en bakdør via Bruce Ohr, no fire i justisdepartementet.

 

But the FBI denied Steele’s press contacts in the surveillance application, which was dated October 21. Then, on October 31, Mother Jones published an article clearly based on Steele’s information. Reading it, the FBI could no longer pretend that its valuable informant was not also sharing his anti-Trump information with the press. The FBI formally terminated its agreement to work with Steele, and thereafter kept up its relationship with him through a backchannel connection, the Justice Department official Bruce Ohr.

I januar skulle FBI fornye overvåkingssøknaden om Carter Page. Nå måtte det gis en forklaring. FBI sa at Steele var blitt så forbannet fordi FBI hadde gjenopptatt etterforskningen av Hillary elleve dager før valget, at han hadde gått til pressen.

Det var blank løgn. Steele hadde snakket med mediene før FBI gjenåpnet etterforskningen.

FBI ville så gjerne tro på Steele og ut fra hans profesjonelle fortid valgte de å satse på at det han leverte var troverdig. Det var mange «hvis»er i dette, stikk i strid med kravene til FISA-domstolen, hvis man skal tro rapportene. En kilde med ikke-verifisert materiale, betalt for av den politiske motstanderen. Det var høyrisiko-gambling.

So in the end, the FBI vouched for Steele and his information without verification and without fully grappling with the question of Steele’s honesty. «The FBI relied on admittedly uncorroborated information, funded by and obtained for Secretary Clinton’s presidential campaign, in order to conduct surveillance of an associate of the opposing candidate,» the Grassley-Graham referral said. «It did so based on Mr. Steele’s personal credibility and presumably having faith in his process of obtaining the information.»

At FBI lukket øynene og gikk med på et slikt opplegg kan vanskelig forklares på annen måte enn at FBI-ledelsen delte Hillarys oppfatninger. De ville at hun skulle vinne.

At de kunne gå god for Steele, vel vitende om at han ble betalt av den ene av kandidaten, er en risikoatferd som er vanskelig å fatte.

 

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!