Kultur

Selv om Julie Ebbings utstilling i Galleri Kunstverket er sprikende i tematikk og formgiving, vitner den om et kraftfullt og forfriskende kunstnerskap. Hun spenner over et bredt register av sjangere/uttrykksformer, fra maleri, tegning, tekstil, installasjon og grafikk, men det er særlig tegningen og tresnittene som hun har mest profesjonelt grep om. Ja, på de områdene er det en trøkk i håndlaget og de tematiske løsningene som tyder på høy kreativ energi.

Det gjenspeiler seg i Ebbings bruk av virkemidler, som hun har et påfallende uanstrengt forhold til. Ved å blande kull, blyant, tusj og spraymaling, oppnår hun spesielle effekter som alltid forsterker uttrykket. Det er tydelig at kunstneren har et stort ekspressivt behov, ikke bare i temavalg og blandede virkemidler, men særlig ved kunstnerens røffe og heftige formgiving. Etter mitt skjønn får Ebbing mest kunstnerisk uttelling i sine portretter. De har en visuell utstråling som dirrer i blikk og tanke.

På det punkt skulle jeg gjerne ha sett at kunstneren hadde trykket opp tresnittplatene med portretter. Det hadde vært interessant å se plater og trykk i sammenheng. På den annen side kommer man tettere inn på den håndverksmessige prosessen, på hvordan portrettet vokser frem gjennom varierte skjær i trevirket. Det er særlig i dette teknisk krevende forløpet at Julie Ebbings ekspressive legning gir uttelling, så også når hun i tegningen opererer med krasse kontraster i et dynamisk samspill mellom svart og hvitt.

Samler vi disse formale trådene peker de så avgjort retning av opprørstrang og dystre understrømmer. Den bisarre, svartmalte altertavlen pluss den lite innbydende skriftestolen tyder på at kunstneren også baler med andre ting enn de rent estetiske problemene. Det bør man ikke kimse av, men på denne mønstringen virker disse installasjonen nokså malplasserte. Trolig ligger det for mye tanke og teoretisk refleksjon bak, slik at verkene fremstår som mer konstruerte enn kunstnerisk forløste.

Leser man pressemeldingen om Julie Ebbing, som svulmer av kunstteoretisk svada og moteriktige begrepsbruk, skjønner man hvorfor kunstneren mangler styring på kreativiteten.

«Ebbing undersøker spørsmål rundt identitet, sosiale konstruksjoner, hierarkier og maktforhold. Politikk, demokrati, feminisme, feminitet og kjønnsroller belyses gjennom å eksemplifisere diskrimineringen av kvinner i kunstens historie og vår samtid».

Herre min hatt for et prosjekt. Kunstneren må være et multigeni om hun har så mye kunnskap og innsikt i hodet, og alt dette har hun fått lastet inn gjennom en mastergrad ved Kunsthøyskolen i Oslo.

Det er greit at galleriet skryter av sine kunstnere, bildene skal jo selges, men dette er absurd markedsføring. For alt jeg vet kan det være ord fra kunstnerens egen munn og at det er hennes ambisjoner og selvforståelse som kommer til uttrykk. Da tror jeg hun bør realitetsjustere seg en smule. Slik jeg oppfatter Julie Ebbings utstilling er den både interessant og løfterik. Hun har et håndlag og et formuttrykk det spruter energi av, men hun bør prøve å unngå for mange teoretiske tankesprang og avsporinger. Det vil styrke hennes kunstneriske profesjonalitet i det lange løp.

 

Kunstverket Galleri:
Julie Ebbing, tegninger, tresnitt, objekter, installasjoner
Varer fra 11/1 til 11/2, 2018