Kultur

«Item 034»

Det finnes mye interessant figurativ kunst, med motiver som er vanskelig å forstå, men allikevel innbyr til nærmere betraktning og større innlevelse. Kunsthistorien er full av slike verker, men sjelden vare i samtidskunsten. Christian Messels arbeider, som nå stilles ut i Galleri K, er av den sistnevnte sorten. Han hører til den yngre garde kunstnere, er en eminent tegner, og har allerede posisjonert seg i kunstfeltet med en stigende kurve.

Christian Messel har en solid faglig bagasje, håndverksmessig sikker og kunsthistorisk skolert. Det sistnevnte, hans kunsthistoriske orientering, preger da også i stor grad hans motiver, i den forstand at mange av dem er bygget opp gjennom en collageteknikk, der han klipper ut deler av kjente bilder fra kunsthistorien og limer dem inn i sine egne motiver. Man kan kalle det kunstnerisk gjenbruk, som etter mitt skjønn, i en del bilder, virker påklistret og lite integrert.

Det er tydelig at kunstneren baler med mange problemstillinger, både tekniske og filosofiske. Messel vil gjerne fylle motivene sine med mye mening, derfor grepet med å hente inn figurer og symboler fra fortidens kjente kunstverk, som kan utdype egne tanker og problem- stillinger. Men motivene kan bli for dypsindige og utspekulerte, dermed også tematisk sprikende, slik at den kunstneriske fusjonen som sikter mot et helhetlig og fullendt verk, blir haltende og uklar.

Jeg har sans for collageteknikken som sådan, men synes ikke Messel har jobbet lenge nok med den, spesielt det å sammenføye fortidselementer med egen figurasjon. Hvis vi betrakter hans monumentale tegning av en ørn med svanehals, så ser vi her en kunstnerisk fusjon som både er visuelt slående og symbolsk meningsbærende. Ørnen er et velkjent symbol i kunsthistorien, så også svanen, men det er sjelden se dem sammenføyet på den måten. For alt jeg vet kan dette være første gang, i alle fall slik Messel har bøyet svanehalsen og lar nebbet berøre brystpartiet.

Sett i forhold til kristen ikonografi minner denne krumbøyde svanehalsen med nebbet i brystet påfallende mye om pelikanen som river sitt bryst til blods for å gi næring til sine unger. Nå er det ikke noe blod med i bildet, men den krumbøyde halsen med nebbet i eget bryst peker i alle fall på en omsorg, ikke for sitt avkom, men for det skjønne i kunsten. Ørnen i denne sammenheng er også en symbolsk figur, som representerer styrke og makt. Men hva enheten mellom ørn og svane, mellom makt og kunst betyr på verkets nivå, er usikkert.

En ting er hva kunstneren mener, noe annet hva tegningen uttrykker, og som oftest noe mer enn hva opphavsmannen har intendert. Uansett har kunstneren skapt en monumental tegning med visuelle kvaliteter og tankevekkende problemstillinger. For eksempel at kunstens frihet er basert på makt, enten politisk eller personlig. I sistnevnte tilfelle kan tegningen være et selvportrett, svanen «peker» på seg selv, i førstnevnte at herskerne alltid dominerer kunsten. Det er den typen sammenkobling av historisk innsikt og nåtidig kunnskap, som jeg finner mest interessant i Christian Messels figurative motivfabulering.

«Item 032»

«Item 030»

«Item 053»

«Item 044»

Galleri K:
Christian Messel, tegninger og collager
Varer fra 15/11 til 20/12, 2019