Kultur

Tegnerforbundet har tradisjon på å vektlegge profesjonalitet og kvalitet, både hos sine medlemmer og utstillere. Tegning er et typisk håndens virke, så det er ganske enkelt å se om utøveren har evner og faglig håndlag. Men i tråd med samtidskunstens nedvurdering av håndverk og tilegnet profesjonalitet, har også Tegnerforbundet fått sans for den normative nihilismen.

Nå er utstillingsjuryen tydeligvis blitt så svekket i sin faglige dømmekraft at hva som helst av påfunn får plass i galleriet.
De to utstillerne, Daniel Lynau og Simon Nicholas, som nå får vise verker i galleriet, er ikke akkurat noe å anbefale publikum. Førstnevnte har laget en rotete strek-installasjon som beveger seg over tak, vegger og gulv. Kunstneren har brukt akryl-tusj og sort el-tape og «tegnet» et virvar av linjer som bukter seg over gulv, vegger og tak. Etter eget sigende er kunstneren bare opptatt av linjenes bevegelser og dens brudd med gulv/vegg og vegg/tak, fordi da forsvinner rom- karakteren slik at hele linjeinstallasjon fremstår som «tegnet» på en stor hvit flate.

Ja, sånn kan man også se det, skjønt det er vel slik kunstneren har tenkt det. I så fall er det ikke mye som foregår i opphavsmannens hode, hverken av tankevirksomhet eller kunstnerisk aktivitet. Dette er noe av det mest banale og kunstnerisk ubegavede jeg har sett i Tegnerforbundets galleri. Men det er sikkert konseptuelt overskridende.

Den andre kunstneren, Simon Nicholas, har gjort seg mer flid med det tegneriske. Han har dekket sine utstillingsrom med drøssevis av blyant-skisser i samme størrelse og med ditto papirkvalitet. Skissene viser utsnitt fra de mange atelierene han har jobbet i gjennom en periode på 27 år. Dette opplegget har karakter av dokumentasjon, et slags erindringsarkiv, men det er ikke akkurat noe å vise på en utstilling. Skissene er rett og slett kjedelige og amatørmessige.

Det hjelper ikke om kunstneren tapetserer veggene og gir helheten et installasjonspreg. Tegnerisk sett er skissene rene arkivstudier, som merkelig nok, siden de ar laget over en så lang tidsperiode, heller ikke viser noen progresjon i det kunstneriske.

Dette er langt fra noen tegnekunst på Tegnerforbundets nivå. Hva som her har foregått i Tegnerforbundets utstillingsjury er litt av en gåte. Ingen av de to utstillerne har noe å gjøre i et så propert galleri. Slikt svekker Tegnerforbundets faglige renomme.

 

Tegnerforbundets galleri:
Daniel Lynau og Simon Nicholas, tegninger
Varer fra 5/1 til 4/2, 2018