Kjell+Torriset_Installation+Shots_13

Rådyre restauranter og kule cafeer popper opp som paddehatter i Oslo by. Det samme gjelder kunstgallerier, de sprer seg som pollen, men har kort levetid. Paradoksalt nok, med tanke på at kunsten er tidløs, skjønt det hjelper ikke det spøtt så lenge galleriet ikke kan livnære seg på produktene. Vi får se hvordan det går med Galleri Willas, et nytt utstillingssted i Tordenskiold gate, vegg i vegg med det veletablerte Kunstnerforbundet.

Galleri Willas har store ambisjoner og vil satse på internasjonale størrelser, samt norske kunstnere med et internasjonalt potensiale. Ellen K. Willas, som har startet galleriet, vil gjerne at folk skal bli overveldet av kunsten. I hennes perspektiv vil det si å bli rammet av Stendhal-syndromet, slik turistene i Firenze fikk seg en psykisk trøkk under et besøk i Uffizi-galleriet. Der var det billedkunstens skjønnhet som rammet folk, og gjorde dem psykisk forstyrret.

Hvis dette er galleristens mål med sin kunstformidling, så tror jeg hun bør realitetsorientere seg en smule. Samtidskunsten kan jo ikke akkurat skilte med så mye skjønnhet at man blir overveldet, nei snarere tvert imot. Men det er greit å legge lista høyt. De utstillinger Willas har mønstret tidligere tyder da heller ikke på at skjønnheten er plagsomt nærværende eller overveldende. Ikke en gang i den pågående utstillingen med tegninger av Kjell Torriset.

ANNONSE

Mye av denne svadaen er selvsagt markedsføring av galleriet, men kunstnerne er neppe tjent med en slik skjønnmaling helt uten proporsjoner. Kjell Torriset tåler det nok, selv om han ikke kan måle seg med skjønnheten i renessansekunsten. Skjønnhet er da heller ikke det som særmerker hans mange tegninger. De mangler da også den åpenbare harmoni og presisjon som hører hjemme i et førmoderne kunstuttrykk.

Men han er en rutinert tegner og billedskaper, og utviser et en stor spennvidde i så vel tematikk som virkemidler. Ja, helt siden han dukket opp som en profesjonell billedkunstner på 80-tallet har hans verker vært preget av variasjon og vekslende visuelle løsninger. Torriset har på en måte ikke valgt side, han pendler konsekvent mellom et utpreget figurativ formuttrykk og abstrakte, symbolske elementer, som sjelden gir en enhetlige og harmonisk visuell mening.

Denne dobbeltheten i det enkelte bilde virker maniert, men samtidig tidsriktig, uten at det er en positiv karakteristikk. I likhet med mange samtidskunstnere prøver han å inkorporere i sine verker en konseptuell dimensjon som gjør at figurasjonen ikke blir naiv og uten rasjonell refleksjon. Man må vise at man ikke bare er en dreven håndverker, men også en avansert intellektuell. Uten denne dobbeltheten er synlig tilstede, blir du heller ikke akseptert som en seriøs samtidskunstner. Tenk bare på hvordan Odd Nerdrum har blitt ekskludert og utestengt.

Kjell Torriset har en solid kunstutdannelse fra London og Oslo, og har bodd i England de senere år. Det har nok betydd mye for hans visuelle særpreg, men det er heller ikke vanskelig å se at han har mottatt impulser fra norske kolleger, spesielt maleren, grafikeren og tegneren Bjørn Ransve. Det har han ikke vært alene om. Ransves motiver og visuelle grep, fra før 1980, har en eiendommelig og enhetlig uttrykkskraft som har inspirert mange av hans samtidige. Den kan også med rette kunne beskrives og tolkes ut fra et renessanseperspektiv.

Men der er altså ikke Kjell Torriset. De mange tegningene han nå viser i Galleri Willas spriker for mye. Det er for mye påklistret abstraksjon og symbolikk, som bryter ned den tegneriske begavelsen og de figurative ansatsene. For Torriset har et stort, tegnerisk talent, men han får ikke full uttelling før han inkorporerer den konseptuelle meningen i et figurativt tema, som spiller på lag med skjønnheten i strek og form, kort sagt tilstreber enheten i den visuelle betydningsdannelse.

Galleri Willas:
Kjell Torriset, tegninger
Varer fra 12. april til 23. april

les mer på willas.com

kjell.torriset

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629