Kultur

Bildet: Petrine Vinje

Det er mye rart som stilles ut i kunstgalleriene for tiden. Noe av det mest besynderlige kan man nå se i Tegnerforbundets galleri, som normalt viser profesjonell tegnekunst av høy kvalitet. Men den tradisjonen synes å ha gått helt i oppløsning. Særlig gjelder det den pågående mønstringen, der to unge, kvinnelige kunstnere markerer seg. Det er mulig de har en fortidsinteresse felles, men den er ikke lett å få øye på i det kunstneriske.

Den ene av dem, Anja Ulset har fylt veggene i et rom med kulltegninger av arkitektoniske strukturer, supplert med noen flasker vann der innholdet er hentet fra ulike steder i Norge. Utstillingen kalles «RIV», og tar sikte på å belyse hvordan bygninger forfaller og rives. Interessant prosjekt, men tegnerisk sett er det tynne greier. For å si det rett ut, dette er amatørmessig tegnekunst. Kunstneren har neppe fått utstillingsplass på grunn av sine tegneferdigheter, snarere fordi prosjektet er samfunnskritisk og kunstpolitisk tidsriktig.

Utstillingsmaterialet til Petrine Vinje er mer komplekst og ugjennomtrengelig. Det bærer overskriften «Scivias», som er tittelen på et bokverk fra middelalderen, skrevet av den tyske nonnen, mystikeren og helgenen Hildegard von Bingen (1098 – 1179). «Scivias» kan over- settes med «Kjenn veiene» og er en visjonsbasert fremstilling av Guds mening med skaperverket og hvordan mennesket skal finne veien tilbake til Vårherre.

En slik veiledning hadde vært kjekk å ha når man skal tre inn i kunstnerens forskjellige verker, som består av en rekke gulvbaserte installasjoner samt en videofremstilling i et mørkt rom. I det hele tatt er det få ledetråder som peker hen mot hva kunstneren baler med. Visse holdepunkter kan man få ved å følge videofremstillingen, der en nonnekledd kvinne i hvit drakt dandert med noen blå tekstilbiter sitter stille på gulvet eller svever i luften, mens noen leser høyt utdrag fra Edith Steins religiøse hovedverk «Endliches und Ewiges Sein».

Edith Stein (1891 – 1942) var også tysk nonne og helgen, i tillegg til at hun var en betydelig filosof. Nå har ikke jeg lest hennes religiøse hovedverk, men kjenner noe mer til hennes tenkning omkring innføling og intersubjektivitet slik den ble utformet under påvirkning av filosofen Edmund Husserls fenomenologi. Men det har ikke hjulpet meg det spøtt i denne kunstneriske sammenhengen. Jeg skjønner rett og slett ikke hva Petrine Vinje prøver å uttrykke i sine installasjoner og sin video.
Det er mulig kunstneren jobber på det indre plan med dypsindige tanker og følelser, men de har hun ikke klart å inkarnere i sine verker. Hun kjenner kanskje veiene i sitt indre, der alt går på skinner. I verkene derimot finner jeg null og niks, bortsett fra i titlene, som kan gi assosiasjoner til nonnene, men det er noe utenpåklistret som ikke gir kunstnerisk uttelling. Nei, dette installasjonstøvet har ikke noe i Tegnerforbundet å gjøre, hverken som kunstnerisk uttrykk, eller forvirret formidling av religiøs fromhet og tanketradisjon.

 

Tegnerforbundets galleri:

Anja Ulset, tegninger og flasker med kull/vann
Petrine Vinje, installasjoner og video

Varer fra 10/8 til 10/9 2017