Nytt

Bildet: George Papadopoulos (28) kom inn på Trumps utenriksteam i mars 2016. Han traff «tilfeldigvis» personer som kunne hjelpe ham å oppfylle Troms mål om et bedre forhold til Russland. Men arbeidet tok aldri av. Det virker som en klassisk infiltrasjonsstory, men New York Times mener det er nok et bevis på at Trump samarbeidet med russerne.

New York Times kunne lørdag fortelle at George Papadopoulos drakk seg overstadig på en klubb i London og avslørte for Australias ambassadør at russerne satt med belastende materiale om Hillary,

Australierne satt på informasjonen i to måneder. Først da Wikileaks begynte publiseringen av epostene, varslet australierne USA. FBI ble alarmert og begynte etterforskningen av Trump-kampanjen.

Vi får dermed en annen og ny forklaring på at FBI iverksatte overvåking av Trump: Kunne det faktum at en medarbeider visste om epostene før de ble publisert, tolkes som om Trump-folkene var informert og kanskje delaktige? FBI skred til verket og igangsatte etterforskning. Men de gikk ikke ut offentlig. Dette er demokratene sinte for.

Problemet med denne storyen, som så mange andre avsløringer om Trump, er at den ikke vedkjenner seg svakhetene, men forsøker å få storyen til å henge sammen og bli overbevisende.

F.eks: Papadopoulos knyttet noen russiske kontakter. De «fant» ham og omvendt. Papadopoulos ivret for at Trump skulle møte Putin. Men han var en amatør. Da han ga et intervju til britiske aviser gikk han fullstendig av sporet: Han sa Trump forlangte at Cameron skulle be om unnskyldning for å ha kritisert Trump for islam-kritikk. Etter dette fikk han ikke lov å nærme seg mediene.

Papadopoulos fortsatte å pleie russiske kontakter og ville gjerne gjøre noe. Han ville besøke Moskva. Men kampanjen ville ikke finansiere turen.

Denne mannen bygger New York Times hele storyen på; How the Russia Inquiry Began: A Campaign Aide, Drinks and Talk of Political Dirt Avisen later som om han snakket på vegne av flere enn seg selv.

Men i kraft av oppmerksomheten storyen får, må man gå grundig gjennom den.

George Papadopoulos (28) var en amatør. Hans eneste politiske erfaring var to måneder i valgkampen til Ben Carson. Nå arbeidet han som energikonsulent i London. Trump-teamet manglet utenrikspolitisk ekspertise og hyret ham i mars 2016. På hvilket grunnlag sies det ikke noe om.

Papadopoulos «traff tilfeldigvis» en maltesisk professor på reise i Italia, og denne ble svært interessert da han hørte Papadopoulos arbeidet for Trump:

Traveling in Italy that March, Mr. Papadopoulos met Joseph Mifsud, a Maltese professor at a now-defunct London academy who had valuable contacts with the Russian Ministry of Foreign Affairs. Mr. Mifsud showed little interest in Mr. Papadopoulos at first.

But when he found out he was a Trump campaign adviser, he latched onto him, according to court records and emails obtained by The New York Times. Their joint goal was to arrange a meeting between Mr. Trump and President Vladimir V. Putin of Russia in Moscow, or between their respective aides.

New York Times beskriver «a set-up», men unnlater selv å påpeke det, kanskje for at mistanken om at Papadopoulos handlet på vegne av Trump-teamet, skal bli hengende.

Before the end of the month, Mr. Mifsud had arranged a meeting at a London cafe between Mr. Papadopoulos and Olga Polonskaya, a young woman from St. Petersburg whom he falsely described as Mr. Putin’s niece. Although Ms. Polonskaya told The Times in a text message that her English skills are poor, her emails to Mr. Papadopoulos were largely fluent. “We are all very excited by the possibility of a good relationship with Mr. Trump,” Ms. Polonskaya wrote in one message.

Flere kontakter kom til:

More important, Mr. Mifsud connected Mr. Papadopoulos to Ivan Timofeev, a program director for the prestigious Valdai Discussion Club, a gathering of academics that meets annually with Mr. Putin. The two men corresponded for months about how to connect the Russian government and the campaign. Records suggest that Mr. Timofeev, who has been described by Mr. Mueller’s team as an intermediary for the Russian Foreign Ministry, discussed the matter with the ministry’s former leader, Igor S. Ivanov, who is widely viewed in the United States as one of Russia’s elder statesmen.

Da Trump holdt sitt første møte om utenrikspolitikk i slutten av mars, oppfordret Papadopoulos ham til å møte Putin. Trump lyttet, men lot lederen for teamet, Jeff Sessions, bestemme, og Sessions turde ikke overlate et så viktig og sensitivt tema til en amatør som Papadopoulos.

Papadopoulos ble parkert, men fortsatt å jobbe med sine russiske kontakter.

He continued for months to try to arrange some kind of meeting with Russian representatives, keeping senior campaign advisers abreast of his efforts.

Papadopoulos ville til Moskva, men han fikk ikke betalt reisen, og dermed ble den ikke noe av. Tyder det på «collusion»?

Papadopoulos  ble betrodd å lage utkastet til Trumps første utenrikspolitiske tale, som ble holdt 27 april. Ikke selve talen, men utkastet. Her sa Trump at det ville være mulig å forbedre forholdet til Russland. De russiske kontaktene var fornøyd:

Mr. Papadopoulos flagged the speech to his newfound Russia contacts, telling Mr. Timofeev that it should be taken as “the signal to meet.”

Stephen Miller, som i dag er sentral taleskriver for Trump, mente at Papadopoulos kunne presentere Trumps utenrikspolitikk i mediene. Han fikk prøve seg én gang, med katastrofalt resultat:

In a May 4, 2016, interview with The Times of London, Mr. Papadopoulos called on Prime Minister David Cameron to apologize to Mr. Trump for criticizing his remarks on Muslims as “stupid” and divisive. “Say sorry to Trump or risk special relationship, Cameron told,” the headline read. Mr. Clovis, the national campaign co-chairman, severely reprimanded Mr. Papadopoulos for failing to clear his explosive comments with the campaign in advance.

Papadopoulos gjenvant aldri Trump-teamets tillit etter dette: «he never regained the full trust of Mr. Clovis or several other campaign officials.»

Papadopoulos hadde blamert seg, men tilbyr den maltesiske professoren seg å være ghostwriter for Trump i mediene. Han kan agere journalist, men da trenger han inside-info om Trump-kampanjen, foreslår han.

He could write op-eds under the guise of a “neutral” observer, he wrote in a previously undisclosed email, and follow Mr. Trump to his rallies as an accredited journalist while receiving briefings from the inside the campaign.

Det lyder som klassisk infiltrasjon, men New York Times, unnlater å påpeke det, da det vil svekke teorien om «collusion».

Russerne går et skritt lenger: De lokker Papadopoulos med at de sitter på belastende materiale om Hillary:

In late April, at a London hotel, Mr. Mifsud told Mr. Papadopoulos that he had just learned from high-level Russian officials in Moscow that the Russians had “dirt” on Mrs. Clinton in the form of “thousands of emails,” according to court documents. Although Russian hackers had been mining data from the Democratic National Committee’s computers for months, that information was not yet public. Even the committee itself did not know.

Det avgjørende spørsmål er: Hva gjorde Papadopoulos med denne kunnskapen? New York Times må selv konstatere:

Whether Mr. Papadopoulos shared that information with anyone else in the campaign is one of many unanswered questions. (…)

The emails obtained by The Times show no evidence that Mr. Papadopoulos discussed the stolen messages with the campaign.

Dermed faller New York Times «beviskjede» sammen. De kan bare få storyen til å fly ved å gå med harelabb over kritiske punkt. Kun ved finlesing av teksten ser man hvor sprekkene er.

Men avisen kan henge storyen på at Papadopoulos drakk seg full med den australske ambassadøren til London i mai og røpet at han visste noe som russerne hadde på Hillary:

Not long after, however, he opened up to Mr. Downer, the Australian diplomat, about his contacts with the Russians. It is unclear whether Mr. Downer was fishing for that information that night in May 2016. The meeting at the bar came about because of a series of connections, beginning with an Israeli Embassy official who introduced Mr. Papadopoulos to another Australian diplomat in London.

Hvem visste på daværende tidspunkt at russerne forsøkte å infiltrere Trumps kampanje? Er det rimelig å tro at FBI ikke visste om dette forsøket før australierne varslet dem to måneder senere?

FBI har frie hender til å overvåke alt russerne gjør. Papadopoulos var i kontakt med flere som tydeligvis var stråmenn for Kreml.

Det at Nytimes ikke en gang stiller spørsmålet om Papadopoulos var i søkelyset hos etterretningstjenester lenge før australierne slo alarm, er ikke troverdig.

Nytimes vil ha oss til å tro at det var australiernes varsel etter at wikielaks begynte publiseringen av eposter, som fikk FBI til å starte etterforskning av Trump-teamet.

Det kan bare være Bob Muellers team som har avslørt for Nytimes hvor alvorlig de tok russer-sporet:

Once the information Mr. Papadopoulos had disclosed to the Australian diplomat reached the F.B.I., the bureau opened an investigation that became one of its most closely guarded secrets. Senior agents did not discuss it at the daily morning briefing, a classified setting where officials normally speak freely about highly sensitive operations.

Men her er en viktig forskjell: Nytimes snakker ikke om russisk infiltrasjon av Trump-teamet, noe som ville gjort Trump til offer, som kanskje burde advares og beskyttes. Det spørsmålet dukker ikke opp. I stedet hopper man videre og snakker  om «collusion», dvs at Trump skal ha mottatt «tilbudet» om samarbeid. Det er et hav av forskjell.

Avsløringene av FBIs kontraetterretningsagent Peter Strzoks meldinger peker i en helt annen retning: At FBI aktivt så etter muligheter for å «Frame» Trump. I et slikt perspektiv blir Papadopoulos bare en brikke.

Nytimes later som om at det var Papadopoulos snakking i fylla som fikk alarmen til å gå. Men deres eget referat inneholder en mer overbevisende forklaring: FBI hadde allerede innledet et samarbeid med Christopher Steele, den tidligere MI6-agenten som utarbeidet drittpakken om Trump på vegne av Hillary-kampanjen.

That included questioning Christopher Steele, the former British spy who was compiling the dossier alleging a far-ranging Russian conspiracy to elect Mr. Trump. A team of F.B.I. agents traveled to Europe to interview Mr. Steele in early October 2016. Mr. Steele had shown some of his findings to an F.B.I. agent in Rome three months earlier, but that information was not part of the justification to start an counterintelligence inquiry, American officials said.

Tre måneder tidligere, juli 2016, var FBI klar over at noen forsøkte å klistre Trump til russerne. Men i stedet for å stille seg kritisk og spørre etter motiv, kan det se ut til at FBI samarbeidet med Hillary for å spinne en story.

Det er ikke noe merkelig at russerne satt på epostene. Allerede i 2015 var det en rumensk drosjesjåfør, med aliaset Guccifer, som sa det var som å stjele sukkertøy fra unger å bryte seg inn i Hillarys server. Han ble utlevert til USA, men vi har ikke hørt noe mer fra ham.

Det interessante er at for hver bevisføring mot Trump, bidrar aviser som Nytimes til å klarlegge hva det handler om: Russerne forsøkte å infiltrere Trumps kampanje, og hvorfor ble ikke Trump-folkene advart? I stedet ble de satt under overvåking. Noen hadde tatt en beslutning om at de skulle tas for «samarbeid».

Denne avgjørelsen ble tatt av mennesker som vet at det er svært vanskelig å motbevise noe som ikke har funnet sted: Mistanken blir hengende. Når e-tjenester, FBI og mediene  går sammen om å bygge en «sak» skal det noe til å stå imot.

Men selv etter ett år har ikke mediene eller Bob Muellers team klart å påvise collgusion – samarbeid.

De har tiltalt Papapadoupolos for å ha løyet til FBI og Manfort for økonomiske misligheter.

Den høyest rangerte personen som kan ha begått seg er Michael Flynn. Men det var overfor Erdogan. Heller ikke om han har det fremkommet noe som kompromitterer kandidaten Trump, selv om CNN påsto det motsatte. Oppfordringen om å kontakte russerne kom etter valgseieren.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!