Kommentar

Politiet fører Zikrija Krkic inn i et rettslokale i Banja Luka under en dobbeltdrapssak som gikk for en bosnisk domstol i 2014–15. Stillbilde: YouTube.

 

Mannen som Drammen tingrett har dømt til seks års fengsel for 23 års vold mot familien, er den bosniske islamisten Zikrija Krkic, som er under rettsforfølgelse i hjemlandet for dobbeltdrap.

Drammens Tidende kunne i en gladsak i september 2015 opplyse at Krkic var blitt frikjent for dobbeltdrapet etter å ha sittet 14 måneder i et bosnisk fengsel.

Det viser seg imidlertid at denne saken ikke er ute av verden. Den bosniske avisen Faktor skrev i januar og den Springer-eide serbiske avisen Blic i mai at saken i første instans – hvor Krkic kun ble dømt for ulovlig våpenbesittelse – av en høyere domstol ble annullert og beordret gjenopptatt, men at tiltalte ikke kunne møte opp ved domstolen i Banja Luka fordi han var fengslet i forbindelse med en norsk familievoldssak. Dermed kunne han heller ikke utleveres til Bosnia.

Mens mordsaken pågikk i 2014, kunne Banja Luka-avisen Nezavisne novine fortelle at Krkic tilhører en wahhabist-bevegelse.

Drammens Tidende går selv langt i å identifisere Krkic, all den tid opplysningene om hans alder, hans fem barn og hans opphold i en fangeleir under borgerkrigen i Bosnia er gitt både i omtalen av mordsaken og i den anonymiserte artikkelen om familievoldssaken. Artikler i Balkan-aviser rydder imidlertid av veien enhver rimelig tvil om forbindelsen, og kilder med innsyn i den norske etterforskningen bekrefter den overfor Document.

Det viser seg at Krkic har hatt mer befatning med rettsvesenet enn mordsaken i Bosnia og familievoldssaken i Drammen tingrett. Utrop skrev i desember 2015 at han i april samme år var blitt dømt til 75 dagers ubetinget fengsel for å ha truet og slått naboens kjæreste. Artikkelen gikk imidlertid langt i å fremstille Krkic som et offer. Under rettssaken hadde aktor nemlig antydet at tiltalte var islamsk fundamentalist.

I lys av familievoldsdommen i Drammen tingrett, hvor det går frem at domfelte gav sin lille datter juling hvis hun gikk ut uten hijab, virker ikke akkurat dét som noen veldig fjern hypotese.

Det store antallet jihadister fra Balkan som fikk politisk asyl i Nord- og Vest-Europa i forbindelse med krigene på 1990-tallet, er med tiden blitt en kilde til bekymring for sikkerhetsmyndighetene. Hvor Krkic plasserer seg i dette landskapet, er ikke godt å si. Det retten har fastslått, er at han utgjorde et sikkerhetsproblem for sin egen familie. En merker seg også at politifolkene som ledsaget ham til rettslokalet i Banja Luka, hadde på seg finlandshetter. Det ville vel ikke akkurat forbause en om Krkic skulle stå på en terrorliste og ikke hadde lov til å fly.

Hverken NTB eller NRK finner det verdt å opplyse, slik Drammens Tidende gjør (uten å spesifisere opphavet), at voldssaken Drammen tingrett har behandlet, dreier seg om importert vold. NRK skriver sågar at den domfelte er «fra Buskerud».

Document kan forstå at det normalt bør vises stor tilbakeholdenhet med å identifisere gjerningspersoner i sedelighets- og familievoldssaker. Vi mener imidlertid at offentligheten har krav på å kjenne til konsekvensene av landets asyl- og utlendingspolitikk, samt til de viktigste medienes vegring mot å formidle slike ubehagelige innsikter. Saken er at Norge har sluppet inn forferdelig mange brutale mennesker, og helst ikke vil se det i øynene.

Medier på Balkan kan fortelle at Krkic er norsk statsborger, hvilket betyr at han ikke kan utvises etter endt soning. Hvor lurt er det egentlig å dele ut statsborgerskap til personer fra krigssoner i land som er opphav til så mye trøbbel? Tiden for naivitet burde for lengst være forbi, fremfor alt i utarbeidelsen av landets lover.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok fra Document Forlag her!

Les også