Sakset/Fra hofta

Ansatte i barnevernet i hele landet krever flere ansatte. Initiativtaker til #HeiErna-aksjonen var Ine Haver, som står på 13. plass på Arbeidspartiets liste i Stavanger. Skjermdump.

Grasrota i barnevernet er i opprør; de er for få i forhold til oppgavene. Tiden strekker ikke til for å hjelpe alle barna som trenger det.

Barnevernet har fått over tusen nye stillinger på rundt fem år, ifølge barneminister Ropstad. Og norske kvinner føder stadig færre barn.

Så hva kan krisen skyldes? Hvorfor blir de ansatte utbrente, hvorfor føler de at de kommer til kort?

«Dårlig tid og for få ansatte fører til bekymring og sykmeldinger i barnevernet. Nå tar saksbehandlere fra hele landet et oppgjør med statsministeren.» heter det i en artikkel på nrk.no. NRK gjør imidlertid intet forsøk på å nøste opp mysteriet. Artikkelen er kjemisk renset for kritiske spørsmål, antydninger til en granskende, nysgjerrig holdning. Hvorfor er det slik?

Barne- og familiestatsråd Kjell Ingolf Ropstad (KrF) opplyser at det kommunale barnevernet er tilført 1150 stillinger på fem år, en økning på hele 24 prosent!

Mye familievold blant innvandrere

Vi får ikke vite hvorfor det likevel er kapasitetsproblemer, men man gjør seg jo noen tanker.

Én tanke er at 59 prosent av alle barn som må søke akutt hjelp ved et krisesenter, er barn av innvandrere, som ABC Nyheter meldte i 2016. Det er også slik at utlendinger dominerer partnerdrap-statistikken. Slikt blir det også barnevernssaker av.

Jeg tenkte på den bosniske islamisten Zikrija Krkic som ble dømt til seks års fengsel i Drammen tingrett i desember 2017 for å ha banket kona og deres fem barn i 23 år.

Jeg tenkte på seksbarnsfaren fra Afghanistan som er dømt til to års fengsel for lang tids gjentatt fysisk og psykisk mishandling av kona og barna. Hans yngste datter (15) gikk sommeren 2017 inn på Sørlandssenteret og drepte Marie Skuland. Christine Aaneland (24) ble livstruende skadet.

Og jeg kom til å tenke på Overhalla. Overhalla i Trøndelag.

Som flere av Documents lesere vil huske, stod en mor i fjor tiltalt for å ha mishandlet sin 3-årige datter til døde. Stefaren var tiltalt for passiv medvirkning.

Det gjør vondt å lese detaljene i tiltalen:

«Moren skal ved gjentatte anledninger i perioden 14. april til 26. juni 2017 ha slått, sparket eller mishandlet treåringen. Hun skal blant annet ha kastet henne mot ei seng slik at hun fikk et kutt i haka som måtte sys med ti sting.

Moren skal ha slått og stukket jenta med kjøkkenkniv og gafler, og i dagene før treåringen døde skal hun ha kastet henne i gulvet gjentatte ganger. Dette førte til omfattende hodeskader som hun senere døde av.»

Begge ble dømt i tingretten, men stefaren ble frikjent i lagmannsrettten. Moren, som er etiopisk statsborger, ble dømt til åtte års fengsel for grov mishandling.

Fødte i varetekt

Påtalemyndigheten mente stefaren skulle dømmes for faktisk medvirkning, ved at han både har unnlatt å stanse mishandlingen og unnlatt å varsle. Statsadvokaten mente det kvalifiserte til fem års fengsel. Han er somalier uten oppholdstillatelse i Norge.

Mens moren satt i varetekt i påvente av rettssaken, fødte hun et barn. Barnet ble umiddelbart overtatt av barnevernet.

Den etiopiske kvinnen hadde fem barn. Hun var også tiltalt for å ha mishandlet sine to sønner, den ene er under ti år gammel, den andre trolig noe eldre.

Samtlige fire gjenlevende barn er overtatt av barnevernet.

Barnevern i skvis

Namdalsavisa skrev om Barnevernet i skvis 16. april i fjor, like før saken kom for tingretten:

«Barnevernet i Midtre Namdal klarer ikke å gjennomføre sine lovpålagte oppgaver. Kun 11 av de 50 barna som er under omsorgsansvar fra Midtre Namdal Samkommune (MNS) ble fulgt opp i 2017. Ifølge barnevernet i MNS har 38 av 44 barn fått lovpålagt utført tilsyn. Ved årsskiftet hadde MNS ansvar for 46 barn, og 44 av dem bodde i fosterheim.

Dette er noen av de mest sårbare barna vi har. De har gjennomgått traumatiske opplevelser, og trenger all den hjelp, oppfølging og støtte de kan få. Derfor er det som barnevernsleder Kirsti Myrvang påpeker, en alvorlig svikt.»

Ifølge en kartlegging utført av VG har 2.100 fosterbarn i Norge ikke fått det tilsyn de etter loven skal ha. 60 prosent av fosterheimsbarna i  Overhalla hadde ikke fått slikt tilsyn.

«…har tatt svært mye ressurser»

Lokalavisen legger ikke skjul på årsaken til skvisen: «barnedødsfallet».

«Forklaringa fra barnevernet er at barnedødsfallet i Overhalla har tatt svært mye ressurser, og ført til overbelastning på de ansatte, som igjen har utløst sykmeldinger. Dermed blir det enda vanskeligere å få nok ansatte til å følge opp tilsynene. Myrvang sier at målet er at de skal komme à jour i løpet av 2018. Forutsetninga er at det ikke skjer noe uforutsett.»

Forutsatt at det ikke skjer noe uforutsett. Lykke til med den.

– Grein når jeg skulle på jobb

Og mens barnevernsleder Kirsti Myrvang kommer med fromme ønsker, returnerer vi til utgangspunktet: aksjonistene. De som klaget over at de hadde så dårlig tid og så få ansatte at det førte til bekymring og sykmeldinger.

Saksbehandlernes fortvilelse virker ekte.

– Hvis jeg blir sykemeldt så vet jeg det betyr at noen må ta min jobb. Når alle er så presset er det veldig vanskelig. Jeg strakk meg veldig langt, sier Ida Veland, som var sykemeldt det siste halvåret.

Hun forteller at hun ble mindre og mindre effektiv, og klarte ikke å forholde seg til klientene.

– Jeg grein når jeg skulle på jobb, og jeg grein når jeg åpnet e-posten min, selv om jeg ikke hadde noe å være lei meg for, sier Veland.

Øser mens vannet fosser inn

Ropstad kaller de 1150 nye ansatte en historisk satsing på barnevernet. Og likevel: «Han erkjenner at de ansatte er i en krevende arbeidssituasjon, og legger til at regjeringen derfor vil fortsette styrkingen av barnevernet.»

Partiet hans vil også med liv og lyst fortsette å styrke en hovedårsak til at barnevernet trenger flere ansatte: Masseinnvandringen fra land med utbredt voldskultur.

Ropstad, Erna, og alle de andre øser båten mens vannet fosser inn gjennom et stort hull i skroget.

 

Les også