Kommentar

Saken om Baby P, det 17 måneder gamle spebarnet i Storbritannia som ble mishandlet til døde, får oppmerksomhet og vekker avsky. Det er ikke så ofte radioen advarer mot sterke detaljer, men det gjorde NRK før Tore Rolands rapport. Saken er eksepsjonell. Både pga mishandlingen og fordi moren fikk kontinuerlig oppfølging av barnevernet.

Baby P was sullen and shaven-headed and covered in bruises and scabs when he died in the dirty, flea-ridden house in August last year. His fingernails and the tips of his fingers had been torn off and he had been hit so hard in the face that one of his teeth was found in his stomach.
He had been on the child protection register for nine months and had been seen twice a week on average by social workers or health visitors.

Hvordan var det mulig at helse og sosialtjenesten ikke oppdaget hvor graverende volden var?

Saken er så grotesk at den vekker internasjonal oppsikt. Men vi trenger ikke gå så langt for å finne tilsvarende saker. Det er bare tre uker siden en 36-åring ble dømt til seks års fengsel for å ha mishandlet stesønnen på 8 år slik at han døde.

Denne saken har ikke fått den oppmerksomhet den har krav på. Da gutten ankom Sykehuset Vestfolk fant legene et 17 cm langt kraniebrudd. Rettsmedisinerne mener gutten ble kastet i veggen med voldsom kraft. Han kan ha ligget opp til et døgn i sin seng før han døde. Da han ble funnet hadde han papir stappet i nese og munn.

I dommen fra Tønsberg tingrett heter det:

På mange måter er saken mer alvorlig enn mishandling av spedbarn – som er det man oftest ser i denne type saker. I denne saken har offeret levd under frykten for stadig å bli utsatt for alvorlig mishandling.

Videre heter det:

Det er ikke snakk om en enkeltstående voldshandling, men om alvorlig vold begått mange ganger over tid, og som til slutt endte med døden. Det er klart tale om mishandling, heter det i dommen.

Også i dette tilfelle hadde gutten vært innlagt med skader som burde gitt grunn til bekymring.

– Jeg tenkte at her er det et eller annet som ikke stemmer, sa en sykepleier som tok imot mor og stefar på sykehuset etter at den døde gutten var kjørt dit. Et par uker tidligere hadde hun sett gutten innlagt på barneavdelingen med blått øye og ukontrollerte bevegelser i hode og munn.

Hun fortalte retten at hun aldri tidligere hadde opplevd slik reaksjon fra pårørende. Hun sa at stefaren reagerte sterkt imot at gutten skulle obduseres og ønsket rask begravelse.
Sykepleieren sa at guttens mor sa svært lite, at hun trakk seg unna da stefaren pratet hele tiden. Sykepleieren sa at moren ønsket at gutten ble obdusert.

Det var politiet som krevde at gutten skulle obduseres.

Saken virket spesiell helt fra det første oppslaget i VG. Men i forhold til sakens grove karakter var artikkelen behersket. Det undret meg. Var det fordi stefaren var utlending? Det var han ikke. Stefaren er en etnisk norsk håndverker. Det later til at voldens grovhet får journalistene til å bli forsagte.

Mannens forsvarer er advokat Brynjar Meling. Meling mente det kunne reises tvil om hvordan det 17 cm lange kraniebruddet hadde oppstått. Kunne gutten ha falt og slått seg? Da dommen på seks års fengsel falt, ble den øyeblikkelig anket ut fra at årsakssammenhengen ikke var bevist. Ifølge Meling.

Man får en bestemt følelse av at der sakene er grove nok, blir systemet tafatt og kvier seg for å stille ubehagelige spørsmål.

Barnefaren fortalte retten at samværsavtalen fungerte bra helt til barnemoren fikk følge med mannen som nå står tiltalt.

– Han ble forandret fra en glad gutt til en som var mer sinna og ville hjem til moren. Han sa til min mor at han måtte hjem og passe mamma.

Barnefaren fortalte at han reagerte med forskrekkelse da han så hvordan mannen tok gutten en gang moren og den nye mannen kom for å hente gutten.

– Han røsket av ham klær og slengte ham inn i bilen. Han skulle ikke ha noen med skitne klær i bilen.

Han sa at han hadde sett at sønnen hadde sår og skader, og da han spurte moren fikk han til svar at gutten hadde falt og slått seg.

Når han spurte om når og hvor det hadde skjedd, fikk han ikke noe annet svar enn at det var i hagen eller på skolen.

Tingretten sier selv at saken er verre enn mishandling av spebarn. Stefaren fikk seks år. Han er ute etter fire. Fire år for å ha mishandlet et barn til døde.

Det hører med til historien at moren er gravid i 6. måned og har termin i januar. Paret er bosatt i Sandefjord, og barnevernet sier de ikke har hjemmel for å foreta seg noe før barnet er født.

Vi får eventuelt vurdere det når en tiden kommer, men barnevernet kan ikke gripe inn overfor ufødte barn. Barnevernsloven gjelder bare barn som er født, sier barnevernsleder Berit Kvanvik i Sandefjord.

Det må være en stor lakune i loven hvis den ikke beskytter det ufødte liv. Holdningen til barnevernsleder er merkelig. Burde hun ikke i stedet sagt: «Dette må vi se på»?

Det er et påfallende misforhold mellom ideologien om rettigheter og omsorg på topplan, og realitetene i marken. Historien om læreren som forgrep seg i Nittedal, uten at skole eller kommune grep inn, er ikke unik. Når sakene kommer for tett på, kvier man seg for å ta det opp.

Hva hjelper det å ha lovverk hvis man ikke følger det opp i praksis? Man får også en hjerteskjærende følelse av at barns lidelser ikke tas på alvor fordi de er svake og ikke kan gjøre anskrik på samme måte som en voksen.

Ikke helt sikre på dødsårsaken


Guttens far visste ikke om ADHD-diagnose

Investigation called after child murder case with echoes of Climbie