Feature

Stefaren (36) ble kjent skyldig i å ha slått ihjel åtte år gamle Christoffer Gjerstad Kihle av lagretten i Tønsberg. Aktor, statsadvokat Per Halsbog, la ned påstand om sju år. I tingretten ble det seks år.

Denne saken har rørt/opprørt mange. Også Aftenpostens Inge D. Hanssen som har fulgt rettssaken.

Stefaren er kjent skyldig i legemsbeskadigelse med døden til følge og for ved mishandling grovt har krenket en person han hadde omsorg for. Ifølge aktor er maksimumsstraffen for dette 11 års fengsel fordi det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter ved at volden er utøvet uprovosert mot en totalt forsvarsløs person.

Jeg tilhører ikke dem som i tide og utide roper på strengere straffer, men etter å ha fulgt denne rettssaken på nært hold er jeg ikke i tvil om at straffenivået ikke er i samsvar med folks rettsfølelse. Når voksne mishandler totalt forsvarsløse barn over lang tid, og til slutt slår dem ihjel, må samfunnet reagere med sterkere lut.

Hvis maksimalstraffen for grov mishandling under skjerpende omstendigheter er 11 år, og straffen for å slå ihjel en forsvarsløs åtteåring er 6-7 år, hva mener dommerne og juristene? Er den store avstanden et uttrykk for at mishandlingen til døde ikke er alvorlig nok til å nærme seg maksimalstraffen? Spørsmålet melder seg uvegerlig. Man må også spørre: hva slags handlinger er det som kan kvalifisere til 11 års fengsel, hvis ikke mishandlingen til døde av noen man har omsorg for?

Lagretten dømte mannen til åtte år, to mer enn tingretten. Forsvarer Brynjar Meling varsler at saken ankes til Høyesterett.

Det hører med til historien at saken to ganger ble henlagt. Riksadvokaten måtte gripe inn. Også lokale myndigheter unnlot å ta affære, noe Barneombudet har tatt opp. Saken er spesiell, både ved sin råskap, og ved omgivelsens unnfallenhet. Det gjør den dobbelt knusende.