Nytt

Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Fædrelandsvennen.

Marie Skuland (17) ble i fjor knivdrept i Kristiansand. Når Fædrelandsvennen over et halvt år senere offentliggjør en omfattende reportasje om saken, republisert i Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Aftenposten, skriver redaktøren at avisen har funnet det riktig å gå grundig inn i denne vonde saken.

Fædrelandsvennen opplyser at 15-åringens familie hadde «flyktet fra et krigsherjet land», bodd noen år i Troms, og deretter flyttet til Sørlandet. Faren i seksbarnsfamilien har vært dømt til to års fengsel for fysisk og psykisk mishandling av kona og barna gjennom lang tid.

Document skriver i dag at Fævennen underslår viktig informasjon om den drapssiktede jentas familie; hvilket land de kom fra, og at faren hennes var afghansk etterretningsleder, siktet for drap og krigsforbrytelser:

Faktum er likevel at Fædrelandsvennen – et fortjenstfullt arbeid til tross – vegrer seg for å la leserne komme til bunns i bakgrunnen til familien. Rettspapirer og noen enkle undersøkelser viser at den kommer fra Afghanistan. En del av historien om familien som Kristiansand-avisen skriver, har vært fortalt i medier tidligere.

Det viser seg at faren i familien ikke bare har vært i kontakt med rettsvesenet på grunn av vold mot familien. I 2014 skriver Fædrelandsvennen noen artikler om det man også uten rettspapirer kan se er den sammen mannen fra Afghanistan. Han er involvert i en annen sak, og i den forbindelse vises det til dommen på to års fengsel i den ovennevnte familievoldssaken.

I saken som er omtalt i artiklene fra 2014, kommer det frem at bakgrunnen hans er nokså spesiell: Faren til den nå drapssiktede jenta er en tidligere afghansk etterretningsleder, og han er siktet for drap og krigsforbrytelser som skal ha blitt begått i hjemlandet på 1990-tallet.

Vi spurte Fædrelandsvennens sjefredaktør Eivind Ljøstad hvorfor avisen hans lot være å omtale dette. Her er Ljøstads uredigerte svar:

«Fædrelandsvennen jobbet med denne saken i seks måneder, sier avisens redaktør Eivind Ljøstad, og har nøye vurdert hvilke opplysninger som skulle med. Hensynet til jentas anonymitet veier tungt, vi skriver om et barn som er tiltalt, men ikke dømt, for drap. Opplysninger om opprinnelsesland og familieforhold kunne bidratt til at jenta ble identifisert. «Vår sak fokuserer på det som skjedde i jentas liv det siste året før drapet, ikke barndommen», sier han til Document.»