Kommentar

Bautaen på tinghaugen på Frosta. «At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða», lød den kjente formuleringen i Frostatingsloven: Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes. Foto: Stig Morten Skjæran/Wikimedia Commons (utsnitt).

 

Når Document velger å gå ut med identiteten til afghaneren som i Nordmøre tingrett den 23. november ble funnet skyldig i voldtekt av en 14 år gammel norsk jente, er vi på det rene med at vi bryter en lydmur – selv om ustraffede personer fra tid til annen navngis for upassende seksuelle tilnærmelser, paradoksalt nok.

Bakteppet for at vi gjør det, er at omtrent hele det offisielle Norge har bestemt seg for ikke bare å snu ryggen til de sosiale realitetene ved nærværet av de tusenvis av «enslige mindreårige flyktninger» som har kommet til landet de siste årene, men også driver en emosjonell kampanje for å påkalle vår medlidenhet med «oktoberbarna», med lykkejegere fra Afghanistan og andre steder som ikke har noe i vårt land å gjøre.

Det som får begeret til å flyte over, er at norske myndigheter mens denne kampanjen pågår, behandler en kriminell lykkejeger med silkehansker og lar alle dilemmaer ende i hans favør på det norske samfunnets bekostning, mens norske medier unnlater å si noe om hva som foregår.

Saken om Kamal Akbari handler altså om at en afghaner som etter alt å dømme påberoper seg en lavere alder enn den virkelige, får innvilget opphold i Norge i desember 2016, for drøyt to måneder senere å utsette en fjortenåring for noe dommen beskriver på denne måten:

Tiltalte snudde NN slik at hun stod med ryggen til tiltalte. Han dro ned NNs truse. NN gjorde motstand, men tiltalte klarte å dra trusen noe ned. Tiltalte førte deretter sin penis inn mellom NNs rumpeballer og bevegde sin penis frem og tilbake mens han holdt NN fast. NN fikk panikk og frøys. Hun maktet ikke å gjøre mer motstand, men sa flere ganger nei.

Tiltalte fikk deretter NN til å sitte på toalettlokket. Tiltalte stod foran henne med sin penis foran hennes ansikt. Tiltalte sa sug samtidig som han tok tak i NNs hode og prøvde å føre munnen hennes mot hans penis. NN strittet imot. Hun vred hodet til siden og sa nei flere ganger.

Tiltalte smurte sin penis inn med såpe. Mens NN satt på toalettsetet la han sin penis mellom NNs bryster. Han tok deretter tak i brystene hennes og klemte dem mot hverandre samtidig som han bevegde sin penis frem og tilbake til han fikk utløsning.

«Et fantastisk varmt og fint menneske», var ordene vergen benyttet om Akbari etter at oppholdstillatelsen i Norge var et faktum. Mon tro om han er av samme oppfatning i dag?

Vi er altså i den absurde situasjonen at Norge har innvilget denne mannen beskyttelse. Han har – utvilsomt med de oppsparte midlene til familien, som befinner seg i Hellas – tatt seg frem til vårt langstrakte rike, påberopt seg å ha behov for beskyttelse, og fått det.

Men det er ikke denne mannen som trenger beskyttelse. Det er det norske samfunnet som trenger beskyttelse mot sånne som ham. Jenta befant seg på en skole. Skal ikke jenter være trygge der?

Med hvilken rett inngår norske myndigheter det risikable veddemålet som består i å slippe inn i vårt åpne, tillitsbaserte og naive samfunn tusenvis av menn fra et land med noe av det usleste kvinnesynet i verden? Når veddemålet tapes, er det en fjorten år gammel jente som betaler prisen. Dette utfallet kommer ikke som en overraskelse på dem som har vært på befaring i asylmottak og konstatert at unge menn i sin mest hormonelt intense alder som kommer fra en seksuell forbudskultur, bruker mottakets wifi til å se på porno. Dere vet selv hvem dere er.

UDI legger til grunn, med basis i faglige avgjørelser, at mannen er født på et tidspunkt som tilsier at han var myndig idet voldtekten skjedde. Ikke desto mindre ser retten bort fra at han altså er offisielt myndig. Konsekvensen er at han slipper en fengselsstraff som passende kunne ha blitt på tre år. Begrunnelsen er at det ikke anses som hundre prosent sikkert at han var under atten år i gjerningsøyeblikket. Men hvorfor skal det være avgjørende for straffeutmålingen? Det er skyldspørsmålet som krever fravær av rimelig tvil. Hva ville ha vært galt med å dømme denne mannen som voksen?

Samfunnsstraff til en voksen utlending som etter å ha fått Norges beskyttelse voldtar et norsk barn: Det mener domstolen er rett, og mediene mener det er best å la være å fortelle om det. Vi anser det som en samfunnsplikt å opplyse hva som skjer med landet vårt. Derfor går vi ut med identiteten, slik sedvanen er i mediene i flere europeiske land.

«Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes», het det i Frostatingsloven for tusen år siden. I mellomtiden er dét prinsippet snudd på hodet. Lovverket brukes til å ødelegge landet.

Inntrengeren og seksualforbryteren blir neppe fratatt oppholdstillatelsen og sendt ut, slik den allmenne rettsoppfatningen tilsier, men kan imøtese en tilværelse på NAVs regning, hele tiden mens myndighetene gjør hva de kan for å skjerme ham og forsøke å legge til rette for at han får et best mulig liv i Norge.

Dette spillet kan ikke få pågå i taushet lenger. Den som vet hva som skjer, kan ikke tie stille!

 

Kjøp Kent Andersens bok her! Finnes også som E-bok.