Nytt

Bildet: Chelsea Clinton og Bill sitter ringside ved tv-debatten mellom Hillary og Trump i St. Louis 9. oktober 2016. De kan ikke unngå å se de fire kvinnene som i årevis har stått fast ved at Bill begikk overgrep mot dem. Begge er tydelig preget. Foto: Jim Bourg/Reuters/Scanpix

I kjølvannet av Henry Weinstein og andre liberale sex-overgripere blir nå også Bill Clintons anklagere tatt alvorlig.  Det er første gang de blir trodd. Så sent som sist høst ble kvinnene avfeid.

Den republikanske senator-kandidaten Ray Moore blir konfrontert med 38 år gamle historier. Hvorfor skal Bill Clinton gå klar? spør medier som New York Times og the Atlantic.

Når historiene deres blir konkrete og man slipper dem innpå seg, er de vanskelige å avvise.

Paula Jones, Kathleen Wiley and Juanita Broaddrick have long accused Bill Clinton of sexual harassment or worse.

Clinton «gikk hele veien»:

Broaddrick accused Clinton of violently raping her in an Arkansas hotel room while she was volunteering on his campaign for governor.

Hvis offentligheten skal tro Ray Moores anklagere, hvorfor ikke Clintons?  De har sagt det samme i mange år.

Det er ikke mye elegant eller forførende ved historiene om Bill:

Wiley accused Clinton of making advances on her and groping her in the Oval Office — the same place where Clinton instructed a young intern, Monica Lewinsky, to perform oral sex on him.

Paula Jones accused Clinton of sexually harassing her at an Arkansas hotel room where she worked. After making several (unsuccessful) advances towards her, Jones said, Clinton “lowered his trousers and underwear, exposed his penis (which was erect) and told me to ‘kiss it.’”

Når liberale stasjoner som MSNBC sier de tror på historiene, er det noe som endrer seg i amerikansk politikk. Historien om Monica Lewinsky var marginalisert. Det er når man ser den i sammenheng med de andre historiene at den får en annen karakter.

Bill har vært beskyttet av et «vi er da ikke sånn», han er «en av oss». Men Weinstein, Louis CK og de andre tv-stjernene har ødelagt denne illusjonen. Også de hippe er «sånn». Og dermed ryker forsvaret for Clintons.

“I think it’s time to talk about Juanita Broaddrick,” Vice’s Eve Peyser wrote on Twitter. “I believe her.”

The Atlantic editor Caitlin Flanagan acknowledged that Bill Clinton’s defenders were “on the wrong side of history” in a piece on Monday titled, “Bill Clinton: A Reckoning.”

“The Democratic Party needs to make its own reckoning of the way it protected Bill Clinton,” Flanagan wrote, noting the way that prominent feminists leapt to Clinton’s defense.

Broadrick sier at «helvete har frosset til», dvs. det umulige har skjedd. New York Times tar avstand fra Clinton.

New York Times columnist Michelle Goldberg wrote a column for Tuesday’s paper titled, “I Believe Juanita.” Unlike Flanagan, Goldberg blamed conservatives for the fact that liberals didn’t believe Juanita Broaddrick. Liberals, Goldberg said, “should be wary of allegations that bubble up from the right-wing press.”

“It’s fair to conclude that because of Broaddrick’s allegations, Bill Clinton no longer has a place in decent society,” Goldberg conceded. “But we should remember that it’s not simply partisan tribalism that led liberals to doubt her.”

Broaddrick’s reaction to someone at the NYT believing her: “Hell has definitely frozen over.”

(L-R) Kathleen Willey, Juanita Broaddrick and Kathy Shelton sit together in the audience before Republican U.S. presidential nominee Donald Trump and Democratic U.S. presidential nominee Hillary Clinton begin their presidential town hall debate at Washington University in St. Louis, Missouri, U.S., October 9, 2016. (REUTERS/Mike Segar)

Under tv-debatten i St. Louis fikk Steve Bannon fløyet inn kvinnene. Clintons var uvitende om hva som skulle møte dem, og de var tydelig preget.

Media Forced To Acknowledge Bill Clinton’s Alleged Sex Crimes