Kommentar

Bilde: Hillary hilser Harry Weinstein på Times galla for verdens 100 mest innflytelsesrike mennesker. Disse to var selvskrevne og gjett hvordan det føles, on top of the world. I the Jazz i Lincoln Center i New York. 

En ideologi og et ideal kan bare ta en begrenset mengde hykleri, dobbeltmoral og svineri før de kollapser. Vi forstår bedre enn vi gjorde på 90-tallet: Bill Clintons affære med Monica Lewinsky handlet om noe langt mer enn fristelser som ble for store. Halve Amerika tålte ikke trynet på paret. En president som lyver folk rett opp i ansiktet mister all respekt. Han spyttet dem i ansiktet.

Men Lewinsky-skandalen var bare toppen av isbjerget. Den var symptomatisk på det liberale Amerikas forfall. Det er når man ser disse «tilfellene» på rekke og rad at man ser linjen de beskriver: Dekadanse og råttenskap.

Eliot Spitzer var fra en fin familie, gikk på Princeton og Harvard, var redaktør for Harvard Law Journal, slik Obama også var. Han jobbet for påtalemakten i New York og ble først District Attorney og knekket Gambino-familien. Deretter ble han guvernør. For demokratene. Spitzer var progressiv: foreslo gay marriage, og ville gi førerkort til illegale innvandrere! Han var forut for Obama.

Denne mannen, som hadde alt, falt for egen hånd. Han hadde noen store pengeoverføringer som ble fanget opp av bankenes korrupsjonsrutiner. FBI ble varslet og Spitzer ble satt under overvåking. Det kom frem at pengene gikk til luksusprostituerte. Spitzer levde et dobbeltliv. På den ene siden et familieliv som sømmer seg en sønn av aristokratiet: kona Silda og tre døtre. På den andre siden luksusprostituerte til 1.000 dollar timen.

Jakten på nytelse. Grådighet, ambisjoner og en villighet til å gi seg selv alt. Det var ikke enkelttilfeller, men ble symptomatisk for den mest liberale delen av USA; Særlig medier og film.

Hollywood og mediene gikk for Hillary. Europeiske medier fikk ikke med seg at når Trump kalte henne «enabler» så var det at hun ikke bare tolererte, men tilrettela for at Bill kunne ta for seg av kvinner. På et eller annet punkt blir det motbydelig: Beautiful people, kokain, glamour, penger og innflytelse. Alle som ville opp og inn, måtte betale prisen. Vakre kvinner visste hva de måtte gjøre.

Huma Abedin og Anthony Weiner handler om noe mer enn en cranky sex maniac. Det var et symbol på Amerikas forfall.

Nå er det film-mogulen Harry Weinstein som avsløres. Han har visst å bruke sin posisjon til å la kvinnene forstå at veien til roller går gjennom hans kropp.

Roger L. Simon, som selv jobber i Hollywood, sier det er noe alle har visst. Også kvinnene som ble med ham opp. Mange av dem var liberale med alle de riktige meninger om kvinners frigjøring.

From jetting the globe more frequently in private planes than most people go to the supermarket while inveighing against global warming to living in thirty million dollar homes and sending your kids to posh private schools while assailing school choice for the masses to, yes, making movies about sexual assault while assaulting females for decades in the privacy of their offices and swank hotel rooms, Hollywood has done it all!

And indeed it has been this way for decades and everybody who lives and works here knows it.  The casting couch never went away.  It just moved off the studio lot, for the most part, and went underground, sort of.

The casting couch, er en ironisk måte å si på at veien til roller gikk gjennom å gå til sengs med Weinstein. Hans appetitt var som hos en romersk sybaritt og han la ikke skjul på det. Når man utad fremstår som ultraliberal blir ordet synonymt med dekadanse.

Det liberale USA levde høyt på åtte år med Obama, og merket ikke at grunnen forsvant under føttene på dem. De har ennå ikke tatt inn over seg nederlaget 8. november. De har ført en nådeløs krig mot presidenten, men forstår ikke årsakene til nederlaget. Som historien om Harry Weinstein.

Noe er «over».

Disse kvinnene visste hva de gikk til, noe som gjøre deres anskrik nå noe johnny-come-lately:

Weinstein — for all the Bill Clinton-like exploitation of power going on — was not drugging these women á la Cosby.  He was waving starring roles and cash.  Many, if not most, bought into the trade.  Years later they want to complain about it and cry «feminism»  or something.  Excuse me, if I’m not impressed.  Hadn’t they ever read a novel by Fitzgerald or Schulberg or at least read an issue of the National Enquirer?

Weinstein var også en trofast bidragsyter til demokratene. Flere kongressrepresentanter vil nå gi tilbake pengene han donerte. Det er akkurat som i Gudfaren. Som om de ikke visste om hans misbruk av kvinner. Alle har visst alt hele tiden.

Harvey Weinstein professes to believe in liberal causes and donates wads of cash to various Democratic politicians, including, frequently, Madame Pants Suit herself.  Needless to say, the Dems are quickly running to the exits:

Akkurat som under romerriket blir folk kyniske. De har sett så mange korrupte i eliten komme og gå. De ser selvrettferdigheten og grådigheten. Når disse menneskene snakker om rettferdighet kaster de opp.

Dette synes ikke å gå inn hos norske medier. Anders Giæver i VG synes Hugh Hefner fortjente ros. Han hadde åpnet opp amerikansk moral og offentlighet. Regnskapet gikk i pluss. Det er som om Giæver fremdeles lever i 70-årene. Samme med Gunnar Kagge og hans dekning av Hillary.

Linda Lovelace skriver i sin selvbiografi om selskap hjemme hos Hefner, hvor det var svømmeanlegg som hos romerske keisere, med grotter hvor man underholdt hverandre. Filmfremvisninger av snuff-movies.

Hefner, porno og Deep Throat: Amerikas forfall har en god del å gjøre med en «frigjøring» som ble slaveri under nytelse og et liv uten forpliktelser.

De trodde de kunne ødelegge Trump med hans pussy-grab. Men eliten hadde selv gjort folket immun mot sex-skandaler og folk så dobbeltmoralen. Trump var for dem småtteri mot Hillary.

For de norske litt tungnemme sosialistene er det fortsatt hvite menn i dress med unge koner som er grisene.

Aps nestleder Hadia Tajik har kjøpt den liberale retorikken og mener han forsøker å kjøpe seg kred gjennom sin vakre kone.

Ja kvinner kan være en del av gutteklubben. En fare er at kvinner kan være med på en legitimering av den type kultur, at en kvinne har fått en posisjon og at det derfor liksom ikke er et problem. Kall det gjerne Ivanka Trump-syndromet: «Hun er der, derfor er jeg ikke en gammel gris». Men jo da, du er det, sier Tajik.

Dette utsagnet uttrykker en forbløffende naivitet. Det er som om Tajik – Trond Giskes utfordrer – har stått over noen runder mens den liberale eliten ødela seg selv – og nå entrer ringen og tror det er tid for litt god gammeldags feminisme.

Hennes partileder representerer en del av de egenskapene som førte til Østkyst og Vestkyst-elitens fall. Sommerens avsløringer av hans byggeprosjekter, brygge, og pengeinvesteringer var som hentet fra fiksjon.

Fisken råtner fra hodet og ned. Det er vanskelig å stanse prosessen når den først er begynt.