Kommentar

Barack Obama sier selv at hans åtte år har vært uten skandaler, og liberale medier går uten å blunke god for denne versjonen. Den er bunnfalsk.

Hvordan har den kunnet oppstå og være så rotfestet? To grunner: Obamas hemmelighold og straffeforfølgelse av alle som lekker, kombinert med medienes grenseløse lojalitet overfor USAs første svarte president, som i tillegg er den mest politisk korrekte noensinne.

I sum betyr dette at mediene ikke har stilt spørsmål ved Obamas glatte fremstilling av seg selv. Selv ikke om mediene selv leverer argumentene som burde få fasaden til å sprekke.

Eksempelvis: Ingen amerikansk president har straffeforfulgt så mange journalister og tjenestemenn for lekkasjer. Åpenhet var ett av Obamas varmerker. Han har i praksis vist at han ikke tåler åpenhet, annet enn om det han gjerne vil ha fremhevet. Men det er ikke åpenhet. Det er PR.

USA har utstyrt seg med en rekke tilsyn av offentlige etater, a la ombudsmenn og Riksrevisjonen. I USA kalles de inspector general og det finnes mange av dem. 73 in fact.

I 2014 undertegnet 47 av dem et offentlig brev der de sa at de ikke kom noen vei med undersøkelser av de respektive etater de var satt til å passe på.

47 of Mr. Obama’s 73 inspectors general signed an open letter in 2014 decrying the administration’s stonewalling of their investigations.

Hvis dette hadde vært en republikansk president ville mediene vært over seg. Hemmelighold er høyresidens varemerke. Hvis det finnes i sentrum-venstre, lar mediene det passere.

Det 47  inspector generals sier er at Obama saboterte deres arbeid og slik sørget for at det ikke ble noen skandaler. Hvis det ikke avdekkes noen skandaler kan Obama si med glatt ansikt at det ikke har vært noen.

Men selv ikke Obama kan forhindre at virkeligheten fra tid til annen blows up in his face.

John Fund og Hans von Spakovsky foretar en rask opptelling i Wall Street Journal.

En skandale som norsk presse overhodet ikke har nevnt er Skattedirektoratet som gikk etter politiske motstandere på høyresiden, av typen Tea Party. Bruk av statlige organ på denne måten er noe som typisk forbindes med Nixon. Men Obama?

• IRS abuses. Mr. Obama’s Internal Revenue Service did something Richard Nixon only dreamed of doing: It successfully targeted political opponents. The Justice Department then refused to enforce Congress’s contempt citation against the IRS’s Lois Lerner, who refused to answer questions about her agency’s misconduct.

Det hører med til historien at datamaskinene i IRS havarerte og data gikk tapt. Lois Lerner sluttet i jobben uten å bli avhørt. Stikkord: Arroganse. Liberale medier har ikke tatt i saken.

• Operation Fast and Furious. The Obama Justice Department lost track of thousands of guns it had allowed to pass into the hands of suspected smugglers, in the hope of tracing them to Mexican drug cartels. One of the guns was used in the fatal 2010 shooting of Border Patrol Agent Brian Terry. Congress held then-Attorney General Eric Holder in contempt when he refused to turn over documents about the operation.

Igjen: Selv Kongressen kommer ingen vei. Obama «stonewaller», setter foten ned. Hvis man er den mest liberale president ever gjør dette noe med kommunikasjonen. Liberal bare når det tjener egne interesser?

Hvorfor sa Trump gjentatte ganger i valgkampen at behandlingen av veteraner var en «disgrace»?

• Veterans Affairs. At least 40 U.S. veterans died waiting for appointments at a Phoenix VA facility, many of whom had been on a secret waiting list—part of an effort to conceal that between 1,400 and 1,600 veterans were forced to wait months for appointments. A 2014 internal VA audit found “57,436 newly enrolled veterans facing a minimum 90-day wait for medical care; 63,869 veterans who enrolled over the past decade requesting an appointment that never happened.” Even Mr. Obama admitted, in a November 2016 press conference, that “it was scandalous what happened”—though minutes earlier he boasted that “we will—knock on wood—leave this administration without significant scandal.”

Men det komplekset av saker som Obama trolig vil bli husket lengst for, har med hacking og islamsk terror å gjøre. Etter at det umulige skjedde og Trump ble valgt, har Obama og «organene» lagt skylden på Russland og Putin. Trump kan egentlig takke Putin for seieren. Trump har svart at det har vært andre datainnbrudd som Obama ikke snakker mye og lenge om:

• Hacking. Mr. Obama presided over the biggest data breach in the federal government’s history, at the Office of Personnel Management. The hack exposed the personnel files of millions of federal employees and may end up being used for everything from identity theft to blackmail and espionage. OPM Director Katherine Archuleta, the president’s former political director, had been warned repeatedly about security deficiencies but took no steps to fix them.

«Repeatedly warned». Dette høres nesten ut som datasikkerhetsavdelingen til Regjeringen som hadde en sjef som ikke likte kritikk. Han flyttet heller kritikerne og parkerte dem. Aftenposten skrev om kvinnen dette rammet, som åpenbart var en oppegående person. Treghet og beskyttelse gjorde at mannen fikk holde på. Personalbehandling = sikkerhet. I USA var det Kina som hacket 22 millioner offentlig ansatte. Hva skulle de med alle identitetene?

Hvis politiske hensyn er viktigere enn sikkerhet får det store følger, både før og etter terror. I Benghazi ble ambassadøren drept av jihadister og Obama-ledelsens første reaksjon er: damage control. Sørg for å lekke lokk på saken. Derfor gikk nasjonal sikkerhetsrådgiver Susan Rice på morgensendingene søndag og løy det amerikanske folk rett opp i ansiktet:

• Benghazi. Ambassador Chris Stevens and three others were killed in the attack on a U.S. diplomatic compound in Libya. With less than two months to go before the 2012 election, the State Department falsely claimed the attack was not a terrorist attack but a reaction to an anti-Muslim film. Emails from the secretary later showed that she knew the attack was terrorism. Justice Department prosecutors even convinced a magistrate judge to jail the filmmaker.

Hillary løy og det var en politisk løgn: En anti-muslimsk filmskaper hadde skylden. Men det var etter Obamas anbefalinger. Han hadde forsøkt å legge press på Google for at de skulle trekke filmen fra youtube.com.

obama-profet

Alle trådene ble samlet i historien om Hillarys private server. Obama visste om den. Han skrev til henne under et alias. Likevel gikk han god for henne i valgkampen og sa hun var den best kvalifiserte. Ever.

• State Department email. In an effort to evade federal open-records laws, Mr. Obama’s first secretary of state set up a private server, which she used exclusively to conduct official business, including communications with the president and the transmission of classified material. A federal criminal investigation produced no charges, but FBI Director James Comey reported that the secretary and her colleagues “were extremely careless” in handling national secrets.

Rett før FBI-sjefen skulle ta en avgjørelse om tiltale, møtte justisminister Loretta Lynch Bill Clinton på en flyplass i Phoenix. I en halvtime satt de i hennes fly og snakket sammen. Mange tror at saken ble avgjort dem imellom.

James Comey kom med et merkelig dobbeltbudskap: Han anbefalte ikke tiltale, men sa samtidig at hun utvilsomt hadde opptrådt «extremely careless». Det ene motsa det andre. Hvis hun hadde vært så uforsiktig burde tiltale vært tatt ut.

Pressen fortsatte å grave opp storyer. Da en halv million eposter fra Hillarys server dukket opp på laptopen til Anthony Weiner, følte Comey åpenbart et stort press. Var dette beviset for at han hadde trådt feil i juli? Han sa FBI gjenopptok etterforskningen.

Demokratene og de liberale gikk bananas. Men grunnen til det var selvsagt at de visste at det lå så mye på serveren at hvis den ble gjennomgått ville det ikke bare ødelegge Hillarys sjanser, men også Obamas ettermæle.

Det er ikke for sent ennå. Obama har fortsatt inntil det siste. Han presset gjennom Iran-avtalen, og fløy – igjen i all hemmelighet – en hel flylast med kontanter til prestestyret i Iran.

Obama og hans folk har hele tiden «stonewalled», dvs blånektet på godt norsk, inntil bevisene var overveldende. Da har de skiftet taktikk og funnet en god grunn til hvorfor de måtte gjøre som de gjorde. De har aldri tatt feil på den måten Nixon eller Bush gjorde. Liksom.

Men nå er Obamas tid ute. Mediene har gått på et sviende nederlag. USA er stort nok til at mange vil gi seg til å grave. Hillarys epostserver vil vi få høre mer om. Med Huma Abedin og Weiner på slep er dette stoff til mange bøker.

Men mest vil Obama bli sett i lys av det som fulgte. Medienes ekstremt fiendtlige holdning til Trump er omvendt proporsjonalt med forkjærligheten for Obama.

Dette er ikke en fjerde statsmakt verdig. Obama trodde han kunne redefinere konstitusjonen, måten Amerika styres på. Det klarte han ikke. Mediene bandt seg til masten med ham.

Nå må de begge betale prisen.

Byen har fått en ny sheriff.

 

PS: Etter Obama er det lov å spøke igjen: Det er mye humor å finne i at Obama-fløyen ikke nøler med å bruke de sterkeste ord om Trump. Men den samme presidenten nektet å ta ordet radikal islam i sin munn. Det sier en del. Stoff til mange vitser der.