Nytt

Grunnen til at FBI-sjef James Comey ble sparket var at Trump-administrasjonen har bestemt seg for å ta et oppgjør med Hillary-leirens epostskandale. Den er håndfast, i motsetning til russersporet.

Da Trump ble innsatt ble han og påtroppende justisminister Jeff Sessions at de ville la gjort være gjort. Hillary skulle få ligge i fred.

Men det var før Demokratene rullet ut Resistance-kortet. Da Hillary sist uke varslet at hun ville slutte seg til Resistance-bevegelsen som aktivist, og samtidig sa at hun skulle vært president, og at det var Comey og russerne som hindret henne, kan det ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over.

Demokratene legger ikke skjul på at de ønsker riksrettssak. De backes av journalister som NRKs Tove Bjørgaas som sammenlignet avsettelsen av Comey med avsettelsen av justisminister Elliot Richardsson, som banet veien for riksretssak mot Richard Nixon. Mediene og Demokratene har hele tiden holdt denne tanken/planen varm.

Mannen som leder motoffensiven er visejustisminister Rod Rosenstein og han forfattet et memorandum som fikk Trump og Sessions til å forstå at de ikke hadde noe valg: De måtte ta et grundig oppgjør med Clintons og første skritt var å sparke Comey.

Comey snakket ut fra begge munnviker, han forsøkte å balansere. Situasjonen krevde handling.

Confirmed only April 25, 2017, Rosenstein wrote the well-crafted «Memorandum to the Attorney General» on the subject of «Restoring Public Confidence in the FBI.»  The contents of this memorandum are what many are assuming impelled Donald Trump to take an action he was hesitant to do, but probably should have done, on taking office  — firing FBI director James Comey before the reputation of the FBI was even more tarnished than it was.

Trump visste at det kom til å bli bråk uansett når han sparket Comey. Han tok tyren ved hornene. Det er en grunn til at Demokratenes mist hissige og iherdige talsmann, Chuck Schumer (N.Y) angrep visejustisminister Rosenstein: Det er han de har grunn til å frykte.

Rosenstein kritiserer ikke Comeys beslutning om å droppe tiltale mot Hillary i juli. Han kritiserer at FBI-sjefen tiltok seg en slik autoritet, på vegne av justisminister Loretta Lynch, som var inhabil etter å ha hatt et uannonsert møte med Bill Clinton om bord i hennes fly på en flyplass i Phoenix, der begge tilfeldigvis befant seg. Spekulasjonene om en «deal» florerte. Derfor steppet Comey inn, men det skulle han ikke ha gjort. Det finnes drøssevis av fortilfeller og i alle er det sette-justisministre som overtar, skriver Rosenstein. Han har funnet tverrpolitiske eksempler.

Rosenstein antyder derfor at han vil ta saken tilbake til utgangspunktet og vurdere den på nytt. Det ligger implisitt i hans argumentasjon:

The Director was wrong to usurp the Attorney General’s authority on July 5, 2016 and announce his conclusion that the [Clinton email] case should be closed without prosecution.  It is not the function of the Director to make such an announcement.  At most, the Director should have said the FBI had completed its investigation and presented its findings to federal prosecutors. The Director now defends his decision by asserting he believed Attorney General Loretta Lynch had a conflict. But the FBI Director is never empowered to supplant federal prosecutors and assume command of the Justice Department.  There is a well-established process for other officials to step in when a conflict requires the recusal of the Attorney General.  On July 5, however, the Director announced his views on the nation’s most sensitive criminal investigation [bold mine], without the authorization of duly appointed Justice Department leaders.

Hvis beslutningen om ikke å tiltale Hillary var ugyldig grunnet saksbehandlingsfeil, kan saken nullstilles og en ny justisminister se på saken.

Roger L. Simon skriver i pjamedia.com at det ligger an til:

it also appears to open the door for something else, for that «well-established process for other officials to step in» to lead to something yet more dramatic — the renewed investigation of Hillary Clinton.

Da vil CNN, New York og Washington Post med haleheng gå «ballistic». De har hele tiden drevet klappjakt på Trump. Hvis administrasjonen tar igjen kommer de til å rope justismord.

Men har de en god sak? Ut fra de vi vet var det en rekke graverende ting Hillary-leiren gjorde. Ikke bare med å oppbevare dokumenter på serveren, men også ved å ødelegge bevisene etter at Kongressen hadde bedt henne utlevere dem.

The original investigation, under Comey, was replete with destroyed evidence, circumscribed interrogations (in Clinton’s case not under oath), and more unsolved mysteries than pills in an aspirin jar. It also opens the door for a new FBI director to be more forthcoming  about who in the Obama administration was doing all the unmasking of American citizens, information that critics claim Comey has «slow-walked.»  (If true, it will be interesting to find out why.)

Hvis etterforskningen gjenopptas og resulterer i tiltale, kan det bli Hillary som havner i tiltaleboksen, ikke Trump.

Et slikt utfall har nok ikke Demokratene og mediene forestilt seg.

Men det kan være det er slik fru Justitia ser ut.

Yes, I know both Trump and Sessions had pledged not to pursue the «Clinton matter» and let bygones be bygones.  But that was before the onslaught, the so-called «Resistance» that has made governing so impossible for the administration. It’s been non-stop ugliness since the inauguration and even before.  Graciousness was not, in the slightest, rewarded.  Indeed Clinton herself has now declared herself part of the «Resistance» (has she brushed up on her French?) — talk about opening the door.  As someone once said, «Punch back twice as hard.»

En slik etterforskning kan også rive med seg Benghazi, salg av USAs viktigste uran-gruve til russisk kontroll. Det kan bli tidenes oppgjør med Clintons, og indirekte også Obama. Det var på hans vakt det skjedde.

https://pjmedia.com/rogerlsimon/2017/05/09/comeys-out-whos-next-for-rosenstein/