Kommentar

Sebastian Kurz er et politisk talent av de sjeldne.  Valget var hans triumf. Her ved valgkamphovedkvarteret til Folkepartiet i Wien 15. oktober. Foto: Dominic Ebenbichler / Reuters / Scanpix

Mainstream-partiene forsøker å opprettholde en anstendighetsmur mot ytre høyrepartier. Alternativ für Deutschland brøt lydmuren ved Forbundsdagsvalget. Nå har én mann gjort det samme i Østerrike, og han kommer ikke fra Frihetspartiet, men Folkepartiet.

Han heter Sebastian Kurz og har flyttet ÔVP mot høyre. Kurz skal etter sigende være et stort politisk talent. Han har egenhending flyttet partiet fra 20 til 30-tallet på fem måneder. En komet.

Tyngdepunktet i østerriksk politikk har flyttet seg. Kurz har gjort det som mainstream-partiene frykter mest: Han har gjort Frihetspartiet anstendig.

Dermed har han brutt et tabu og det kan smitte.

Motstanden mot det nye høyre bygger på eksorsisme, demonutdrivelse. Men når antall velgere stiger til over hver fjerde velger, som for FPÖ, eller til nærmere 60 for de to høyrepartiene til sammen, kan man ikke lenger bruke begreper som blåsvart, slik NRK gjør.

Er 60 % av østerrikerne fascister?

Tvert imot ser det ut til at anstendighetsarrogansen er med å trigge større oppslutning om høyrepartiene.

Kurz gir Frihetspartiet et håndslag. Det vil mange ikke kunne tilgi ham. Men er det sikkert at noen vil huske hva de mente?

Kurz-seieren vil ha stor symbolsk betydning: Det vil bety at Visegrad-landene får en ny alliert. Merkel og EU får en opponent. Kurz har gjennom hele valgkampen skrytt av at han fikk stengt Balkan-ruten. Han kommer ikke til å være med på en politikk om å tukte Polen og Ungarn. Merkel og Junckers arbeid ble med ett tyngre.

Merkel får en ung dynamisk politiker som nabo. Kurz har alt det hun ikke har: Ungdom, utseende, dristighet.

Europa rives av motsetninger som de etablerte partiene ikke vil erkjenne. Det er dette som gjør situasjonen så spesiell. Metoden de bruker til å holde motsetningene nede og ute er brennmerking. Men med AfDs brakvalg er fienden på innsiden. Hvordan vil de etablerte partiene omgås dem? Som svenskene behandler Sverigedemokratene? Det er ikke holdbart. Man kan ikke behandle hver fjerde velger som søppel eller annenrangs.

Vi ser en intolerant tendens blant de etablerte. Venstresiden reagerer med vold og utestengelse på det nye høyre. Det finnes ingen klar bevissthet om faren som vold utgjør, hverken i Europa eller i USA. Antifa er virksom på begge kontinent. Slagordet «ingen fascister i våre gater» er blitt en eufemisme for å stenge ute og ned meninger man ikke liker.

Det kom til syne på bokmessen i Gøteborg der flere forfattere meldte avbud fordi Fria tider fikk være med. Samme sak skjedde på årets Frankfurtermesse. Tyskland har fått flere forlag på høyresiden. Deler av kulturvenstre godtar ikke det. De vil stenge dem ute, sogar med vold.

Die Welt uttrykker stor bekymring i en kommentar, dette minner om et sannhetsministerium.

I USA fører mediene krig mot presidenten. En gunman gikk inn på en fotballbane og skjøt talsmann i Representantenes hus. Hvis dette hadde vært en republikaner ville mannens navn og hans fortid blitt trevlet opp og spikret opp til evig tid.

Republikanere og andre på høyrefløyen viser ikke evne til å moblisere og agitere.

Fellesnevner er at intoleranse og endog vold er kommet inn som del av repertoaret til en liberal elite.

Denne eliten er på tilbaketog.

Når man bedømmer fenomenene må man se hva de er uttrykk for: Det er ingen tvil om at høyresiden bæres frem av en nasjonalistisk bølge. Europeerne er ved å gjenoppdage seg selv. De føler de er ved å miste noe. Det er forunderlig å se hvor mange kommentatorer som forsøker å bortforklare dette som «kulturell angst».

Slike nedlatende begreper har ingen avskrekkende virkning lenger. Man må ta folks uro og bekymringer på alvor.

Rangordenen i europeisk politikk er endret. Merkel er en flau bris. Det kan være unge Kurz kommer til å spille en større rolle enn han normalt ville hatt. Østerrike er del av Sentral-Europa. Det kan være motsetningen mellom Vest og Sentral-Europa vil bli tydeligere. Dette var det gamle tyngdepunktet i Europa og det kan være det vil bli mer profilert, som forsvarer av europeisk kultur.

Det skal bare en symbolsk handling til før folk forstår hva det handler om.

Det kan være Kurz kommer til å gjøre det klart hva Orban og Polen har forsøkt å si. Det kan bli vanskelig å avfeie.