Sakset/Fra hofta

Hamid Naderi hevder at han er 17 år. TV2 og reporter Ingvild Jensen går god for påstanden. (Skjermdump, TV2)

Se nøye på denne afghaneren. I et innslag på TV2-Nyhetene 21. september hevdes det at han er 17 år. Han omtales av reporter Ingvild Jensen som «barn».

TV2-Nyhetene har vært på tur til Hemsedal og truffet tre «asylbarn».

Ingvild Jensen, tidligere nyhetsanker i NRK Dagsrevyen, introduserer oss til de tre afghanerne: «Møt oktoberbarna i Hemsedal».

«Hamid (17), Abdullah (17) og Rohulla (17) gruer seg til 18-årsdagen i oktober. Da frykter de politiet står på døra for å kaste dem ut. Tidligere mottaksleder Gry Herland er dypt rystet over hvordan Norge behandler asylbarna.»

De tre afghanerne hører til gruppen av 130 «mindreårige asylsøkere» som fyller 18 år før jul, og derfor må returnere til Afghanistan.

Enda en av 17-åringene i Hemsedal: Abdullah Husseini. Merk rynkene rundt øynene. (Skjermdump, TV2)

Hamid og kameratene kom til Norge med asylstrømmen i 2015, og bor nå på mottak i Hemsedal.

De siste par årene har antallet «mindreårige» med midlertidig oppholdstillatelse i Norge økt kraftig. I alt 641 har midlertidig oppholdstillatelse, 302 av dem bor på mottak. Disse må reise hjem igjen når de fyller 18 år. Siden de kommer uten id-papirer har de fått fødselsdatoen fastsatt av UDI. For disse tre sitt vedkommende er datoen satt til en dag i oktober.

– Vi er oktoberbarn. Det er skremmende. Jeg tror myndighetene har en plan om at når vi fyller 18, da vil politiet komme en natt oss hente alle, og sende oss tilbake til Afghanistan, sier Hamid Naderi.

215 av «barna» som kom høsten 2015 er allerede sendt tilbake til Afghanistan, og over 300 «enslige mindreårige» har rømt til andre land i Europa, ifølge TV2.

TV2 har mobilisert en lokallagsleder for Kristelig Folkeparti som er opptatt av nestekjærlighet, noe partiet hans tydeligvis har skrevet inn i programmet:

– Vi har nestekjærlighet i vårt program, og jeg tror nestekjærligheten vil seire også i denne saken. Det er tross alt barn vi snakker om, understreker KrFs lokallagsleder i Hemsedal, Helge Hafsås.

Helge Hafsås, KrFs lokallagsleder i Hemsedal (Hvor gammel er han, mon tro?). (Skjermdump, TV2)

Han presser på for at KrF skal kjempe for asylbarnas skjebne i forhandlingene med regjeringen.

– Det er et absolutt krav fra oss at de må få oppholdstillatelse ut over 18-års dagen sin. Vi er et trygt land å bo i, og de kommer fra håpløshet, og vi sender dem videre i håpløshet. Det er helt uakseptabelt, sier Hafsås.

TV 2 møter også tidligere leder for Hemsedal mottak for enslige mindreårige asylsøkere, Gry Herland. Hun er «sterkt preget», ifølge TV2:

«– Jeg kjenner at jeg er utslitt i sjelen, rett og slett.»

Gry Herland, tidligere leder for Hemsedal mottak for enslige mindreårige asylsøkere: «Det å bære en naken, iskald gutt ut av dusjen, det håper jeg jeg ikke må gjøre igjen.» (Skjermdump, TV2)

Hun forteller om «desperasjonen som spredde seg etter UDIs innstramminger for enslige mindreårige asylsøkere i 2016».

Deperasjonen dreier seg om «barn som drev selvskading på mottak, men omfanget og brutaliteten er langt verre enn det som har kommet fram», sier Herland.

Selvskadingen har altså vær brutal, ifølge den tidligere mottakslederen. Her er noen av eksemplene hun kommer med:

– Vi jobbet med et perspektiv om at ingen skal dø på min vakt. Vi hadde i en periode 15 barn, som drev med ulik grad av selvskading, alt fra å rispe seg og spise vaskepulver til å dusje i iskaldt vann. Det å bære en naken, iskald gutt ut av dusjen, det håper jeg jeg ikke må gjøre igjen, sier den tidligere mottakslederen.

Nei, det er klart. Å bære nakne, voksne menn ut av dusjen er vel ikke det mest lystbetonte man kan tenke seg. Dette er altså et eksempel på den brutale selvskadingen: Kald dusj.

Selvskadingen var så omfattende at de ansatte etterhvert ikke klarte å ta inn over seg alvoret, forteller hun til TV2. «Hvordan har det vært for deg å oppleve dette på nært hold?» spør en medfølende Ingvild Jensen.

– Det har vært tøft, for det å se at barn ønsker avslutte livet sitt når de er 15-16, eller ha kontakt med de på Messenger eller Facebook, når de sover under en bro i Paris – dette er mine barn dette, de har vært mitt ansvar – og ikke kunne gjøre noenting, det er beintøft.

Gry Herland drar fram den store, moralistiske patosen når hun avleverer sin sluttreplikk:

– Vi skal se oss i bakspeilet om noen år, og se at det vi gjorde i 2017, det var kloke beslutninger. Og jeg kjenner at jeg kommer til å skamme meg.

Nyhetsinnslaget er på 3 minutter og 19 sekunder. Ikke et eneste sted i reportasjen kommer det fram motforestillinger eller noe som kunne minne om kritiske spørsmål rettet mot asylsøkernes, KrF-erens eller mottakslederens framstilling.

Vi ser det igjen og igjen når norske journalister omtaler saker som angår asylsøkere eller migranter: Den ellers så hellige, kritiske holdningen forsvinner som dugg for solen.  Journalistikken omdefineres til et redskap for å formidle følelser, fullstendig frikoblet fra den kritiske sansen denne profesjonen ellers så ofte påberoper seg. Man entrer en opp-ned-verden der fakta ikke tillegges vekt. Det eneste som teller er å appellere til de rette følelsene. De gode, varme følelsene.

Resultatet kan knapt kalles journalistikk.

Det er vanskelig å forstå hvordan TV2 kan servere slikt sludder, tilsynelatende uten tanke for hva det gjør med kanalens troverdighet.

Hva tenker Ingvild Jensen når hun intervjuer «barna»? Hva tenker tv-fotografen? Redigereren? Hva med vaktsjefen, ja, hele staben på desken?

Tror de virkelig selv at disse voksne mennene er barn?

 

Se TV2s reportasje: – Ingen skal dø på min vakt

Les også