Nytt

Kontakten mellom italienere og migranter som er kommet til Italia, begrenser seg ikke til kriminalitet, svart arbeid og tigging foran supermarkedene. Det finnes flere italienere som på forskjellige måter forbarmer seg over det som i hovedsak er unge afrikanske menn.

La Repubblicas reporter Giulia Destefanis har møtt noen yngre italienere som driver et slags senter for migranthjelp, hvor man kan man komme for å lade telefonen, skaffe seg informasjon og få gratis rettshjelp.

Lokalene drives med støtte fra de tre organisasjonene Iris, Melting Pot og Popoli in Arte, og ligger i Ventimiglia rett ved grensen til Frankrike. Migranter som kommer hit, har ingen planer om en tilværelse i Italia. Og de som driver senteret, vil gjerne bidra til at migrantene klarer å ta seg frem til sin endelige destinasjon, det være seg Frankrike, Storbritannia eller Nord-Europa.

De unge menneskene, som formodentlig er drevet av idealisme, gjør forsåvidt et sympatisk inntrykk. Men tenker de over at de i sin iver etter å hjelpe afrikanerne med å realisere sitt migrasjonsprosjekt, sender en langsiktig regning til et annet land enn Italia? Og bryr de seg i så fall om det?

Den søte og hyggelige Alessandra tilhører formodentlig den fjerdedelen av italienske kvinner som ikke har egne barn hun drar på ferie med. I stedet bruker hun den ledige tiden på å hjelpe en ung mann som for åpent kamera ikke går av veien for å kaste et par-tre blikk på baksiden hennes.

Hele scenen virker som den tankeløse gjestfrihetens Europa i et nøtteskall. De hjelper i praksis til med erobringen av Europa. Forstår de hva de holder på med?