Kommentar

Bildet: Sjefredaktør Espen Egil Hansen

Aftenposten har virkelig skiftet ham de siste årene. Fra å være en seriøs avis, en av Norges ledende, ligner den mer og mer på Dagbladet før denne avisen virkelig tapte seg. En miks av NTB nyheter, politisk korrekte kronikker og innlegg – og sport. En forskjell er den voldsomme dyrkingen av de yngre politisk korrekte skribentene som får mer og mer spalteplass. Ofte unge som åpenbart ikke kjenner sin historie.

Intet galt med å slippe til yngre skribenter, men nå er side 3 i en syltynn papiravis stadig viet en svært ung skribent – og ikke hvilken som helst får slippe til med sine hjertesukk. Aftenposten har valgt en politisk korrekt retning, i likhet med de fleste andre medier – der ‘menigheten’ får boltre seg. Sist ute er Linn Nikkerud 14. august, en ung debattant som får hele side 3 til rådighet. Påstanden er at ‘muslimer tillegges kollektiv skyld’ – og Linn er tydelig; hun er ferdig med å akseptere premisset om at muslimer er et onde inntil det motsatte er bevist.

Javel, så dette er et viktig premiss i debatten? Personlig har jeg aldri hørt noen uttale at muslimer er et onde til det motsatte er bevist. Derimot er det mange som er skeptisk til ideologien islamisme, som dessverre har fått sterk innvirkning også på religionen islam – slik gjentatte eksempler fra norske moskeer viser. Linn skriver videre at hun nylig skrev en kronikk der hun forsvarer kvinners rett til å bruke burkini. Dette er ikke første gang vi leser i Aftenposten eller andre medier; retten muslimske kvinner må ha til å bruke burkini og annen tildekning av hår og kropp. Derimot er det lang mellom innleggene og analysene av hvordan samfunn der et økende antall kvinner dekker seg til, utvikler seg. Det er også svært sjelden vi leser en kronikk eller en analyse av hvordan Norge ble et av verdens beste land for kvinner.

Vil slike kronikker bety et forsvar av ‘det bestående’? Er det ikke framtidsrettet lengre? Er vi fullstendig prisgitt ‘globaliseringen’ – og ja, i de aller, aller fleste land har kvinnene færre valgmuligheter, mindre frihet og er mer prisgitt patriarkene enn i Norge – er det dette en del av ‘pakken’? Eller kan vi fortsatt forsvare det vi har oppnådd av muligheter og rettigheter i Norge?

For den utsatte, kvinnelige minoriteten i verden bruker bikini, ikke burkini – selv om innlegg fra Linn og andre gir inntrykk av det motsatte. Det er ingen kvinner som er påtvunget bikini, men det er svært mange som er påtvunget tildekning – og til og med burkini anses gjerne for uanstendig. Mange går ikke engang på en strand – de må holde seg hjemme.

Aftenposten og andre medier framviser en historieløshet uten like i møte med de som ønsker å utfordre våre verdier. I våre dager er den norske presten en kvinne med rastafletter som er bestevenn med både transer og homser – for å sette det på spissen. Slik var det altså ikke for så mange år siden – og lengre tilbake var presten en man fryktet, særlig småkårsfolk – og kvinner. En som var så uheldig å bli gravid utenfor ekteskap ble slått hånden av, mennesker ble hengt ut under søndagsprekenen for uanstendighet – og det som verre var.

I dag er det andre religioner som står for disse verdiene – og langt verre syn enn dette – og som ikke vil slippe maktgrepet på kvinnene – og samfunnet for øvrig. Fotografiet som illustrerer Linn Nikkeruds kronikk sier alt; bare menn – med rompa i været, i hovedrommet i moskeen – der kvinnene ikke slipper til. En religion med makt over menneskene, over kvinnene, over de svakeste. Hadde det ikke vært det mest naturlige i verden at unge kvinnelige muslimer kritiserte dette – og at aviser som Aftenposten slapp dem til, og ikke prioriterte de som faktisk bidrar til at Norge som samfunn går ‘bakover’ til en svunnen tid?

 

 

Les også

-
-
-
-