Bildet: Dag Herbjørnsrud, foto: Wikipedia

«Slik radikaliseres norske menn» er tittelen på en kronikk i Dagbladet i dag. Kronikkforfatter Dag Herbjørnsrud har trukket fram flere kjente navn fra debattene i sosiale medier – og forsøker å diskreditere samtlige. Halvor Fosli, Kjetil Rolness og Helge Lurås; disse tre truer kvinners ytringsfrihet, påstår Herbjørnsrud – og forsøker å skremme leserne med at vi nå kan ende opp med en Trump på Statsministerens kontor hvis ikke vi får stilnet disse stemmene.

Herbjørnsrud trekker igjen frem demonstrasjonen til en liten gruppe, hovedsakelig svenske, nynazister i Kristiansand som et bevis på at bevegelsen er i vekst og representerer en alvorlig trussel i Norge. Samtidig har ingen muslimer gjennomført verken terrorangrep eller hatangrep i Norge, skriver han. Nei, så langt har Norge vært forskånet for et terrorangrep gjennomført av islamister – slik vi nå har sett i mange andre europeiske land de siste årene. Men hatangrep – og ikke minst demonstrasjoner?

Har Herbjørnsrud glemt manifestasjonen på Youngstorget der nærmere 6000 – hovedsakelig muslimske menn – demonstrerte mot en liten YouTube-snutt om deres hellige profet – mens stillheten er øredøvende når de som ønsker å leve fredelige liv i muslimske land blir dømt til døden? Senest for ett par helger siden ble det ropt antisemittiske hatrop i Oslos gater uten at pressen fant det nødvendig å nevne dette – det var antagelig langt flere norske statsborgere i denne demonstrasjonen enn i nazidemonstrasjonen i Kristiansand, blant annet leder for Rabita-moskeen som både inviterer hatpredikanter og ekstremt konservative imamer for å veilede sine unge – med norsk offentlig støtte, må vite.

Vekst i alle ekstreme bevegelser skal tas på alvor, også nynazismen. Dette er allikevel en relativt marginal bevegelse i verden i dag, i motsetning til den islamistiske – og det har vært påvist etter flere av terrorangrepene at de involverte terroristene har blitt radikalisert i en moské i nærmiljøet. Moskeer som ofte er finansiert av Saudi-Arabia og andre ekstreme islamistiske regimer – og som dyrker et ekstremistisk tankegods.

Tidligere i sommer ble det avdekket at predikant Tarik Chadlioui som ble arrestert i forbindelse med en antiterroraksjon i Birmingham, hadde holdt flere foredrag i Norge. Sist helg ble det avslørt at hovedtaler – og grunnlegger av selve Minhaj-bevegelsen – på et seminar mot ekstremisme i regi av Minhaj ul quran i Norge, står bak den beryktede blasfemilovgivingen i Pakistan. For etpar år siden måtte Rabitas ungdomsorganisasjon Norges unge muslimer trekke invitasjonen til en hatpredikant som skulle holde foredrag på ungdomsorganisasjonens konferanse i Oslo, etter avsløringer om blant annet ekstreme hatutfall mot jøder. Vel og merke etter medieavsløringer, antagelig var dette også fullstendig ukjent for denne organisasjonen – som alltid når foredragsholderne deres blir avslørt.

Media er ellers ikke videre interessert i verken disse hatpredikantene eller hva som skjer i moskeer, koranskoler eller muslimske ungdomsorganisasjoner – de er jo uansett svært marginale, skal vi tro Herbjørnsrud – som minner oss om at 97 prosent av Norges befolkning ikke er muslimer. Men islam er den religionen som vokser raskest, også i Norge – og det etableres stadig nye moskeer – i motsetning til kirker som står mer eller mindre tomme rundt omkring. Bare i Oslo er det flere ti-talls moskeer og flere tusen barn og unge tilbringer svært mye av sin fritid i tilknytning til disse. Islamismen er på frammarsj i verden omkring oss – land som tidligere var relativt liberale blir mer konservative og ekstreme, og dette får store konsekvenser ikke minst for kvinners frihet og liv. Hvem skulle ellers tro at barnehijab skulle være et aktuelt tema i Norge i 2017? Bare de siste fem-ti årene har dette plagget fått en markert økt utbredelse i Norges hovedstad.

Nei, Herbjørnsrud er mer opptatt av Document. Han virker nesten litt overrasket – men selvsagt bitter – over Documents vekst. Derfor er det viktig med litt skremselspropaganda, som nok går rett hjem i hans eget ekkokammer; nettstedet der Breivik kommenterte jevnlig, men kun én begrenset periode. Som de fleste nå kjenner til så kommenterte Breivik flittig i mange medier. I følge Herbjørnsrud er Document et konsept basert på «journalistlignende tekster», et nettsted der «enhver påstått voldshendelse fra muslimer og fargede» blir behørig dekket. Et grunnløst rasismestikk må også til. Noe som da fører til at Document deles hyppigere på facebook enn for eksempel Aftenposten bak betalingsmur. En av grunnene til økt publisering er at det publiseres flere tekster – ja nesten like mange en tilfeldig valgt dag i sommer som NRK – med flere tusen ansatte – klarer.

Herbjørnsruds kronikk viser hvor langt fra virkelighetens verden mange lever, til tross for lang utdannelse og ønske om å skaffe seg kunnskap. De ideologiske skylappene er så kraftige at det nesten ikke er til å tro. Fakta er pøst på de senere årene; en uendelighet av filmopptak som viser imamer og hatpredikanter som messer igjen og igjen om hat mot vantro, jøder og homofile, om dødsstraff for blasfemi, om en shariastyrt verden – samfunn som er virkeliggjort i Iran og Saudi-Arabia, men som også er på frammarsj i mange land i verden der islam dominerer – og som gir så mange mennesker et begredelig liv. Tall og fakta som viser oss hvem som felles for voldtekt, hvem som er terrorister – vi trenger bare å se over til vårt naboland i øst; i enkelte yngre aldersgrupper er mannsoverskuddet som i Kina pga en voldsom innvandring til landet de senere årene. Antallet overfallsvoldtekter har eksplodert hos søta bror – men de får intet medynk fra personer som Herbjørnsrud – heller ikke alle kvinnene som opplever trusselen om æresvold, tvangsekteskap – eller ikke tør å gå ute om kvelden. Hele 8 av 10 unge kvinner i Uppsala kom det nylig fram i en offentlig rapport .

Og media underkommuniserer videre – for ikke å snakke om politikerne som har bestemt at innvandring ikke skal være et tema i denne valgkampen. Det er ikke til å tro.

Et lyspunkt får da være at mange mennesker i Norge har skjønt tegningen, og Document leses av både nye og gamle landsmenn som ønsker å videreføre Norge som et liberalt land med frihet og like muligheter for kvinner og menn. Med meget begrensede ressurser, sett i forhold til mediegigantene, inkludert NRK – almenkringkasteren – som må være Norgesmester i ineffektiv ressursbruk og politisk korrekthet.