Sakset/Fra hofta

Det var en gang… Trine Eilertsen i kampanjen for en tid tilbake. Noen ganger slår kampanjer tilbake. En gang kunne Aftenposten ha som motto: Solid bakgrunn for egne meninger. Hvordan vil det arte seg i dag?

Da NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen la ansiktet i alvorlige folder og snakket om mørkemenn og hat mot Faten, ble det overtydelig at vi står overfor en verdikamp vi enda ikke kjenner enden på.

Det er viktig å følge med på hva mediehusene formidler av budskap til befolkningen. De har stor makt, særlig en allmennkringkaster som NRK. Med nærmere 6 milliarder kroner i budsjett er de en sterk maktfaktor i Norge. Dette bør de være seg bevisst.

Når sjefen selv trer fram – i beste sendetid, på radio og TV – og formidler til det norske folk at han opplever at det er satt i gang en «aksjon» mot NRK, før et program i det hele tatt er sendt – og at de som har klaget nærmest er for mørkemenn å regne – da kjenner man sterkt på følelsen av å leve i et samfunn som beveger seg i en ideologisk retning det er grunn til å kjempe mot.

NRK har hentet inn en hijabkledt ung jente med tidligere islamistiske holdninger til å lede et program. Hun sier ikke lengre det hun skrev i sosiale medier for noen år tilbake- der hun hyllet Khomeini og tilla jødene skylden for alt vondt i verden. Hvorvidt hun tar avstand fra organisasjonen hun satt i styret for – der Khomeini ble hyllet som en helt, vites ikke. Nettsiden deres ble den gangen fjernet raskt. Senere har Faten tatt avstand fra ekstreme kvinnefiendtlige holdninger i eget miljø og stått skulder ved skulder med de skamløse jentene. All ære for det.

Likevel; dette er andre gang på under ett år at NRK lar en hijab-kledt ung kvinne spille en hovedrolle i en av deres satsinger. Skuespilleren bak rollefiguren Sana i Skam møtte statsminister Erna Solberg i Valhall, der statsministeren talte på en id-tilstelning arrangert av to av de mest konservative moskeene i Oslo, brorskapsmoskeen Rabita var den ene. «Sana» var altså ikke hvilken som helst muslimsk, ung kvinne, men tilsynelatende en svært konservativ, muslimsk ung kvinne.

Trine Eilertsen i Aftenposten støtter kulturministeren, likestillings- og diskrimineringsombudet og politiske talspersoner fra ulike partier, som alle har gitt full støtte til NRK-sjefen. Særlig lederen for LDO, Hanne Bjurstrøm, løftet pekefingeren høyt mot de som hadde klaget på programmet; bruk av hijab handler om religionsfrihet – underforstått; dette er en tapt sak i all framtid.

Eilertsen fortsetter Aftenpostens promotering av hijabkledte unge kvinner som jevnlig slipper til på avisens SiD sider og får kalle de som er kritiske mot tildekning av kvinner for fordomsfulle, intolerante, hatefulle og til og med rasister. «Tenk hvis Listhaug kunne ta avstand fra Faten-hatet – det hadde vært noe», skriver Eilertsen i Aftenposten i dag. Hun skriver om «det nattsvarte hatet» på diskusjonstråder og forum. Hun kategoriserer de som er kritiske til tildekning av kvinner i grupper som «de som kjører nærmest på autopilot, uten å forholde seg til verken fakta eller prinsipper», «de som har en grunnleggende motstand mot religiøse hodeplagg uansett hva de som bruker plagget sier» og «de som er kritiske til Fatens tidligere uttalelser» – en debattant under utvikling, ifølge Eilertsen.

Hvilke fakta og prinsipper forholder så Aftenposten seg til? Kan det tenkes at det faktisk er hennes egen avis og NRK som er på ville veier her? Som velger å lytte til de som alltid forsøker å nedtone hijabens sterke politiske og ideologiske symbolvirkning, de som sjelden eller aldri utviser særlig omsorg og medynk for millioner av medsøstre i mange muslimske land som daglig blir påtvunget tildekning, fordi det enten er pålagt av myndighetene eller fordi det er forbundet med livsfare å bevege seg utenfor hjemmet uten dette plagget.

Islamismens tentakler strekker seg ut, over hele den muslimske verden og også inn i Europa. Det har vi fått mer kunnskap om etter terrorangrepet i Barcelona. Er Norge forskånet for dette? Nei, tvert i mot – det ser vi tydelig på diverse foredrag og arrangementer arrangert av store, norske moskeer der kvinnene er tildekket, sitter bakerst i lokalet – segregert fra mennene og har sine egne bønnerom.

Det er alltid sørgelig med ekstreme ytringer på nettet og i kommentarfelt, om det kommer fra den ene eller andre siden – det bør slås ned på og tjener ikke saken – og vil lett gi ammunisjon til motparten i en viktig sak. Men å kalle alle meningsmotstandere hatefulle og mørkemenn, brukt som en hersketeknikk for å vinne fram med sitt eget syn, er å synke dypt. Det er vi som er kritiske til tildekning av kvinner som har fakta og prinsipper på vår side i denne saken. Det handler ikke om at Erna Solberg ikke skal treffe muslimer eller at muslimske kvinner ikke kan lede programmer i NRK, det handler om hvilken side man tar og fremmer – den liberale eller den ultrakonservative siden.