Kommentar

Valgkampen er underlig: Det sentrale er ikke kaos på borgerlig side kontra kaos på rødgrønn side, slik mediene påstår. Valgkampens store tema er Sylvi mot røkla.

Mediene vil ha oss til å tro at det er mest kaos på borgerlig side. Trond Giske inntar godstolen hjemme i NRK-stua for å hovere over Erna som ikke klarar holde styr på klassen. Den som hørte Bjørnar Moxness fra Rødt snakke med Bjørn Myklebost i Politisk kvarter, forstår at kaoset er like stort på rødgrønn side.

Rødt har lagt bort geværene, men ideologisk er de like uforsonlige. Arbeiderpartiet er et instrument for undertrykkelse av arbeiderklassen. Det går en linje herfra til tredveårene, da Stalin utropte sosialdemokratiet til hovedfienden. Det rykker nok i Jonas Gahr Støre. Moxness lovte at de ikke skulle være hans dørmatte.

Rødt har en arvtaker i MDG, som bryr seg like lite om politikkens grenser. Der Rødt har en utopi de styrer mot, har MDG en dystopi: miljø-ragnarokk. Med den som bakteppe kan man tillate seg nesten hva som helst.

Vi kjenner Rødts antikapitalisme, som betyr ødeleggelsen av det frie samfunn. Rødt vil ha 20.000 kvoteflyktninger per år. MDG vil ha åpne grenser.

Rødt har ikke en sjanse til å få gjennomført sin politikk, men MDG har allerede klart å påvirke de andre partiene. Miljøminister Vidar Helgesen har som regjeringens mål at biler med fossilt brennstoff skal være avviklet innen 2025, syv år fra nå. Hvis du mener dette som statsråd i en olje- og gassnasjon, har du demonstrert at du ikke har noen respekt for økonomiske lover og sammenhenger, ingen forståelse av avstander i dette landet. Har Helgesen opplevd batteriangsten når man har rotet seg bort og stemmen roper at batteriene er i ferd med å gå tomme? Legg til norsk vinter og tynnkledde barn i baksetet. Helgesen ertet på seg østerdøler og sauebønder i ulvesaken. Han er blottet for forståelse av hva det handler om.

Dette er i ferd med å bli et særkjenne ved politikken: Trine Skei Grande innledet Venstres nedgang da hun gikk inn for flyseteavgiften som tok livet av Rygge flyplass. Hvor kommer denne umettelige apetitten på drømmer fra? Har oljeformuen gått dem til hodet? Tror politikerne at den har opphevet alle tyngdelover?

Ny kurs

Skillelinjene i politikken går ikke lenger etter partigrenser. Sylvi har staket ut en helt ny kurs. Hun har lest det politiske terrenget og kjent på vindene som blåser.

Talen hun holdt til Minhaj Ul-Quran-konferansen i Sarpsborg var velkalkulert. Den var en klar utfordring til Erna Solberg og hennes hilsningstale til muslimene som feiret id i Valhall. Da DN bad Erna om å kommentere Sylvi Listhaugs retorikk, avslo hun. Torsdag rykket hun ut og tok avstand fra «sleike imamene oppetter ryggen»-karakteristikken av Hareide.

Erna vil som Høyre-leder bevare den gode tonen. Det er dét Høyre handler om: Den gode tonen. Men hvis de som definerer hva som er god smak og god tone, er enige om at Sylvi skal settes i skammekroken og pryles, er plutselig ikke tonen respektabel. Da er den bare et skalkeskjul for å disiplinere dem som sier noe man finner det upassende å gi uttrykk for.

Velgerne ser noe som Erna ikke vil se.

De ser at Sylvi angripes fordi hun bærer et kors rundt halsen. Det var ikke Sylvi som startet stormløpet mot korset. Det har pågått i mange år. I den nye nasjonale kulturen hører ikke korset hjemme.

Et bevisst valg

Da Sylvi tok på seg korset, gjorde hun det helt bevisst. Det var ingen gimmick. Hun vil vise hvor hun står.

Knut Arild Hareide har forlatt korset, slik også Den norske kirke har gjort. Folk registrerer hva som skjer og dømmer: De merker at Norge er i ferd med å gjennomgå et hamskifte: Kristus skal ut og Allah inn. Du trenger ikke være overvettes kristen for å mene at dette er en dårlig deal. Nordmenn merker at dette strider mot alt de har av verdier, også av sekulær art.

Derfor krymper antallet multikulturalister, og de som blir igjen, blir mer og mer hysteriske. De må ty til trusler
– jf. Dag Herbjørnsrud og ordføreren i Fredrikstad, en by som har avgitt flere IS-krigere enn noen annen norsk småby.

Sylvi har forstått at de endringene som foregår, er hva politikk handler om. Partiene som ignorerer virkeligheten, blir straffet. Dét er hva Brexit og Trump handler om. Norske politikere og mediene tror at de fremdeles kan definere hva debatten skal handle om. Men her tar Sylvi innersvingen på dem. En god leder tar alltid hensyn til virkeligheten.

Den er en slagmark. En slagmark er brutal, og språket blir deretter. Det tåler ikke Hareide. Men han vil gjerne ha retten til kreve en avstraffelse. Hun får ikke lov til å si slike ting om ham.

Verdikampen

Mediene synes det er underholdende med debatt om norske verdier. Sylvi viser hva de står for og utfordrer en imam som kommer for å drive sitt dobbeltspill overfor norske muslimer og norsk offentlighet.

Sylvi er sunnmøring og sta. Det hun har påtatt seg, er å bære sitt eget kors. Slik er vilkårene for en politiker som vil leve i sannhet. Løgnen er stor og tykk.

Mediene og røkla rotter seg sammen mot henne, og de kappes om å ta avstand fra henne. Hvis Erna, hennes egen sjef, skulle hatt autoritet i spørsmål om takt og tone, måtte hun tatt avstand fra seg selv. Den talen hun holdt i Valhall, var nettopp «å sleike imamer oppetter ryggen».

Kløften går tvers gjennom regjeringen.

Hvis velgerne blir litt mer bevisst på hvorfor deres instinkter orienterer seg mot Sylvi, er det henne de stemmer på, ikke et slapt FrP.