Kommentar

VG oppsummerer situasjonen: «En gretten Støre møtte VG utenfor Mesterfjellet skole i Larvik i går ettermiddag. Støre hadde nettopp fått beskjed om NRKs katastrofale partimåling, som viste at Ap falt med over seks prosentpoeng og at det rødgrønne flertallet på målingene er forduftet tre uker før valget.»

NRK publiserte tirsdag en måling som må ha slått ned som en bombe på Youngstorget. Den er tatt opp i perioden 8.–14. august, det vil si at over 80 prosent av den er tatt opp etter Sylvi Listhaugs imamsleik-uttalelse. Det er interessant, både fordi Ap synker og fordi målingen viser borgerlig flertall. Men også fordi FrP går frem.

Listhaug møtte en storm etter debatten i Politisk kvarter. Knut Arild Hareide blåste seg opp og snakket med et tykt lag indignasjon i stemmen, som nesten sprakk av moralsk forargelse.

Det var likevel peanuts sammenlignet med den totale fordømmelse som møtte innvandringsstatsråden fra samtlige partier etterpå – unntatt hennes eget. Siv Jensen nektet å ta Listhaug i skole.

Det gjorde til gjengjeld rektoren sjøl, Erna Solberg; Sylvi var uanstendig.

Tidligere i sommer manet statsministeren sine politikerkolleger til å føre en anstendig valgkamp. Nå hadde Sylvi brutt med denne formaningen, og for dét ble hun irettesatt som en liten skolejente.

Listhaug har vært i storm utallige ganger før, men aldri har hun blitt offentlig irettesatt av regjeringssjefen. Hva var det som stakk Erna?

Sylvi Listhaug var direkte. Hun viste til sin egen opptreden like før, da hun konfronterte den pakistanske teologen Muhammad Tahir-ul-Qadri for tidligere uttalelser om blant annet dødsstraff og blasfemi.

Hun konfronterte Hareide uten høflige og forskjønnende omskrivninger, angrep hans akilleshæl. I intervju med NRK like etter bataljen i Politisk kvarter utdypet hun:

– Det jeg registrerer at Knut Arild Hareide (KrF) og mange andre politikere bruker tiden sin på, er å sleike disse (imamer, red.anm.) opp etter ryggen istedenfor å konfrontere folk med ekstreme holdninger, sa hun til NRK.

–​ Mener du virkelig at Hareide sleiker imamer oppetter ryggen?

–​ Nei, men jeg har ikke registrert at KrF har gått aktivt til verks når man deler scene med personer med ekstreme meninger og konfronterer dem med den type holdninger. Det må vi begynne med. Det må være flere enn meg som gjør det, svarte Listhaug.

Men det er vel flere som har stått i en moské og eh … klappet imamer på ryggen? Seks uker i forveien kastet Erna Solberg selv glans over feiringen av id, avslutningen på faste­måneden ramadan, foran flere tusen muslimer i et idretts­anlegg i Oslo.

Statsministeren delte uten tvil «… scene med personer med ekstreme meninger». Hun ga sin velsignelse til kjønns-apartheid med sitt nærvær under festen arrangert av Islamic Cultural Centre og Rabita. Og ytret ikke ett kritisk ord, ikke en forsiktig hentydning engang.

Erna må har følt seg truffet, uansett om det var tilsiktet eller ei fra Listhaugs side. Og hvorfor ikke? Hun hadde all grunn til å føle seg truffet, i likhet med mange andre politikere og andre offentlige figurer som har tråkket dørene ned i Oslos moskeer uten å prestere noe annet enn et fårete smil og noen vage vendinger om mangfold.

– Det ble sagt ting som ikke hører hjemme i en norsk valgkamp og som ikke tilhører den typen retorikk som vi bør ha i forhold til hverandre. Særlig ikke mellom to partier som samarbeider, sier Solberg til NRK.

– Er dette i tråd med din formaning om å føre en anstendig valgkamp?

– Nei, jeg synes ikke det. Dette er et uttrykk som også jeg blir møtt med i debatten, og jeg synes ikke vi skal bruke det mot hverandre, sier Solberg.

Kravet om anstendighet høres jo fint ut. Behandle hverandre med respekt og anstendighet. Litt høflighet kan ikke skade?

Listhaug spurte den pakistanske imamen som satt i salen rett ut om han støttet dødsstraff for blasfemi. Uten å få svar. Hun fikk skryt fra mange, men ikke fra alle: Prest Sylvia Gylver kritiserte Listhaug for «vulgær konfrontering». Lars Gule og politiker Shoaib Sultan kalte det uhøflig, og Gule spurte retorisk om dette var i tråd med norske verdier.

Og selvsagt var det uhøflig. Finnes høflig religionskritikk?

Man kan diskutere form, selvsagt, men faktum er at folket elsket at Sylvi gikk i strupen på imamen. De hadde politikernes hensynsfulle omgang med diverse mer eller mindre ekstreme imamer langt opp i halsen. Sylvi satte ord på oppdemmet frustrasjon. Når man gjør det, utløses en bevegelse.

Bevegelsen traff Hareide og Erna, men den traff også Jonas. Han oppfattes som en del av det samme problemet: Man viker unna å konfrontere imamenes menneskesyn. Man er, kort sagt, anstendig.

Får vi mer anstendighet og høflighet nå, er det ute med oss.

En av dem som sliter med overdreven høflighet, er Ap-lederen.

Selv NRK omtaler ham som «tåkefyrsten». Når han får sjokk-målingen i fleisen, mister han helt fatningen: «Jonas Gahr Støre sier han ikke aner hvorfor partiet er i ferd med å kollapse på målingene – bare tre uker før han håper å bli kronet til statsminister.»

– Det har jeg ikke noe klart bilde av, at jeg gjør ting feil. Vi skal få vår politikk opp og ut, valgkampen og strategien handler om budskapet, sier Støre til VG.

Et slikt ikke-svar midt i en valgkamp er helt utilgivelig. Det må gjøre vondt langt inn i sjelen på Ap-folk.

Man blir fristet til å si: – Beklager, Støre, velgerne har oppfattet budskapet. Du har ikke noe å tilby.

«Er det ikke en sak som nærmest har vært fraværende i dette valget fra Arbeiderpartiets side, en sak som nordmenn rangerer som en av de viktigste når de skal bestemme seg for hvilket parti som skal få deres stemme?» spør vår skribent Nora i dag: «Jo, nettopp; innvandring.»

Nordmenn er, med rette, bekymret for både økonomisk og kulturell utvikling i Norge. Og det største partiet vil ikke ta i temaet. De nekter å snakke om det svært mange skjønner og ser. Er dette et kjennetegn på et stort og ansvarlig parti?

At dette var et tema Arbeiderpartiet ønsket å unngå, framgikk av en sak på ABC Nyheter 15. mai: Arbeiderpartiets valgstrategi: Snakke minst mulig om asylpolitikk.

Strategien ble pulverisert to og halv måned senere, 30. juli, selv om knapt noen skjønte det der og da. Den dagen labbet Høyre-Linda inn på gårdstunet til Sp-Ola, og det var ikke fordi de deltok i Kjendis-Farmen. Nei, de hadde noe på hjertet: Høyre-Linda og Sp-Ola samstemte: Norske verdier er under angrep. Taper Støre og Ap valget, kan en fremtidig havarikommisjon spore nederlaget tilbake til denne dagen, dette tunet, disse vaflene.

Sp-nestleder Ola Borten Moe inviterte en pilegrimsvandrende Linda Helleland på kaffe, vafler og jordbær, «gode norske verdier – da kulturministeren passerte forbi torsdag», som VG skriver. Men det var faktisk ikke bare vaffel-snakk, selv om mange gjorde så godt de kunne for å latterliggjøre kaffeslabberaset i dagene etterpå.

– Om vi ikke er trygge på hvem vi selv er, så blir vi usikre i møte med det som er fremmed, sier Ola Borten Moe.

– Ja, og vi må våge å være norske. De norske verdiene er under press fordi vi ikke alltid stiller opp for dem. Vi må ikke bli så nøytrale at vi glemmer hvor vi selv kommer fra, og at det er den kristne kulturarven dette samfunnet bygger på, sier Linda Hofstad Helleland.

Sp-Ola og Høyre-Linda ville ikke la FrP-Sylvi (nei, det er fremdeles ikke Kjendis-Farmen) være den eneste politikeren som snakket om kristne verdier i valgkampen.

Men det er farlig å undervurdere velgerne. De vil fort gjennomskue den som bare har det i kjeften. Sylvi satte dem på plass, de turde ikke gå til kjernen av problemet: innvandringen.

– Det er det de ikke tør å gå inn på. Og det er det som er den viktigste grunnen til at våre verdier er under press. Desto større innvandringen blir år for år, desto større blir presset på våre verdier, som likestilling, sa Listhaug.

Sylvi brukte også «bare ord» mot imamen og mot Hareide. Med én viktig forskjell: Hun satte ord på det mange hadde tenkt, men ingen hadde turt å si offentlig. Ikke på den måten.

For debatten om norske verdier fant en resonansbunn i folket, som syntes dette var en viktig debatt. Flere som ville delta, prøvde nærmest å latterliggjøre hele temaet, gjøre det til en debatt om ymse norske kulinariske spesialiteter, som vafler og brunost. Hadia Tajik brukte av uransakelige grunner Trollpikken som talerstol da hun lanserte sin liste over viktige norske verdier. Hennes liste virket som om den var klippet ut av Aps prinsipprogram.

Men forsøkene på å avspore debatten mislyktes. Den som klarte seg dårligst, var Støre. Hva han mener, står om mulig enda mer uklart for oss etter verdidebatten enn før. Kanskje for ham selv også?

Men på ett punkt vet vi hvor vi har ham: Han nekter fremdeles å beklage sine handlinger og uttalelser fra karikaturstriden. Den gang han sviktet grovt da ytringsfriheten ble utfordret. Ennå i dag nekter han å beklage overfor Vebjørn Selbekk og hans familie. Og overfor det norske folk.

Og i partilederdebatten mandag presterte han å sammenligne sitt eget svik mot ytringsfriheten med tidligere justisminister Anundsen, som brente et eksemplar av lokalavisa i peisen. Det var en frekkhet Jonas Gahr Støre ikke har råd til. Han har ikke mye å gå på nå, mannen som for noen år siden ble omtalt som Teflon-Støre.

Valget er om mindre enn fire uker. Trenden er svært illevarslende for Støre. Det er vondt å se ansiktsuttrykket på VGs forsidebilde. Er dette den Super-Støre vi hørte om i så mange år?