Sakset/Fra hofta

Dagsavisens forside. Mediene hamrer og hamrer, mot Trump og mot landene i øst som oppfører seg så usivilisert. Mediene klarer ikke ta inn over seg at propagandaen deres ikke virker som før. Før tjente disse oppslagene til å reise en galge man kunne henge politikere som Sylvi i. Det skulle avskrekke alle fra å følge etter. Men nå er det Sylvi som setter kursen.

Sylvi Listhaug blåser til kamp. Hennes forslag om sentralisert mottak i Råde i Østfold er som en rød klut for Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande. Hva ønsker hun å oppnå?

Sylvi sender et tydelig signal. Det hun sa i sommer, var ikke tomt prat. Sylvi føler at både hun og regjeringen fikk et mandat fra velgerne til å fortsette innstrammingen.

Mens opposisjonen kjører menneskerettighetene foran seg, er Sylvi mer opptatt av å lytte til grasrota: Den er, som henne, bekymret for fremtiden. De ser at absorpsjonskraften er oppbrukt. Norge trenger en innvandringspause.

Det er dét Sylvi legger opp til.

Hun oppnår å stille det spørsmålet som Karin Andersen (SV) og venstresiden aldri har villet svare på, og som mediene heller ikke vil stille: Når er det nok? Finnes det noen grense for hvor mange Norge kan ta imot?

Karin Andersen er religiøs. Hun vil gjøre som Marta Svennerud – «ittno’ knussel» – og si ja til alle sammen. Men den som tror at det som gjelder på Toten, gjelder hele verden, bør helst ikke uttale seg på hele Norges vegne, men dra dit verden er.

Asyllobbyen lukter lunta. Den forstår at hvis Sylvi vinner frem, er det game over for dem. Hvis norske interesser legges til grunn, blir det ikke bare innvandringsstopp, men også asylstopp og stopp i familiegjenforening (det kom over 15.000 i fjor, og det ligger an til å komme like mange i år).

Norsk Folkehjelp kjørte frem to innvendinger:

Hva hvis det kommer en ny flyktningkrise? Da har vi ingen beredskap. Svaret ligger i luften: Vi skal ikke ha noen ny krise. Det er politisk umulig i dagens Europa.

Det vet også NRK og norske medier. Men de tør ikke si det høyt. De ønsker nemlig at dørene skal stå vidåpne. De er lobbyister for fri asylstrøm. Det skaper det politiske trykket de profitterer på. Da vinner venstresiden. Tror de.

Men plutselig virker ikke formularet lenger. Valgresultatet talte sitt tydelige språk. Forsøket på å stille Sylvi i gapestokk falt pladask til jorden. Hun høstet i stedet sympati.

Men én gåte gjenstår: Sylvi må ha fått grønt lys fra Erna før hun går ut. Nå snakker hun på vegne av regjeringen, ikke bare på vegne av FrP.

Under valgkampen svarte Erna, da pressen forsøkte å presse henne til å ta avstand fra Sylvi, at Sylvi måtte få lov til å drive valgkamp for sitt parti.

Nå er valget over, og Sylvi uttaler seg på regjeringens vegne. Erna vet godt at dette utspillet provoserer Hareide og Skei Grande. Det store spørsmålet er derfor: Hva tenker Erna? Har hun begynt å tenke i nye baner? Har hun forstått at det ikke er regjeringen, men KrF og V, som har et problem? Tendensen i valget var ikke til å ta feil av. KrF falt nesten ut av Stortinget, og V ble kun reddet av taktisk stemmegivning. Likevel snakker partiene som om alt var som før.

Dét er det ikke, og Erna har signalisert at hun legger inn en avstand til dem.

Da hysteriet rundt støtten til HRS sto på som verst, og saken kom opp i Stortinget, svarte Erna at regjeringen ikke bare bevilger penger til dem den er enig med. Det var en kontant avvisning av venstresidens forsøk på utpressing.

Plutselig virket ikke den moralske «utskammingen» lenger.

Det er et skifte i politikken vi er vitne til. Hvis Erna fortsetter langs samme spor, vil hun oppdage at argumentet om at Hege Storhaug provoserer og radikaliserer muslimer, er det rene sprøyt. Denne årsak-virkning-tenkningen, påstander om «symmetri» mellom høyresiden og islamister, har vært standard vare i norsk debatt. Nå har Erna plutselig brutt ut. Det ligger i forlengelsen av de skritt hun har tatt at hun vil avvise den: Vi trenger en debatt med flere stemmer.

Da kan overraskende nye erkjennelser dukke opp.

Kanskje Erna kan belære Senter for Sekulær Integrering, som har truffet vedtak om at ingen styremedlemmer skal skrive for Document, Rights eller Resett og heller ikke dele deres artikler ukritisk. Dermed illustrerer de selvmotsigelsen i senterets tittel: Hva betyr sekulær integrering? Hvis man sier det er visse mennesker man ikke vil ha noe med å gjøre, har man ikke da selv demonstrert at man ikke forstår hva integrering betyr? De tre nettstedene er representative for flere hundre tusen mennesker. Men de vil ikke Senter for Sekulær Integrering ha noe med å gjøre.

Denne avgrensningen av demokratiet er å spille islamistene i hendene, og det er både trist og skuffende at Senter for Sekulær Integrering ikke forstår det.

Kanskje Erna og Sylvi kunne fortelle dem at det ikke er slik Norge fungerer?

Senter for Sekulær Integrering setter den gode tone som norm. Hvem skal bestemme hva som er «innafor»? Det er selvføgelig venstresiden.

Da er Erna og Sylvi ferdige. Da kan stormløpet begynne.

Men vinden blåser i en annen retning, og det er dét Sylvi forstår. Nå har det gått opp for Erna også.

Vi lever i spennende tider.

Aftenposten har plukket opp hansken:

Syvlis forslag

* Samtlige asylsøkere som kommer til Norge skal samles i ett ankomstsenter i Råde.

* Ankomstsenter Østfold (AØ), som er det nye navnet, skal driftes av den private aktøren Hero og vil, ved behov, ha en totalkapasitet på 1000 sengeplasser.

* Åtte av ti skal få sin asylsøknad avgjort mens de bor på senteret, senest i løpet av tre uker.

* Politi og UDI skal samarbeide tett om asylbehandlingen.

* Massiv nedleggelse av asylmottak.

* Private aktører skal løse akutte flyktningstrømmer.

(Kilde: Aftenposten)