Statsminister Erna Solberg og Høyre kan gjøre én av to ting: enten støtte Sylvi Listhaug eller bøye av for stormen mot henne. Høyre vil sin vane tro gjerne mene at det er mulig å gjøre begge deler. Partiet liker ikke bråk. Men her er det enten eller.

Mediene gir inntrykk av at det er Listhaug det er noe galt med, både som politiker og person. Hver eneste dag bringes nye oppslag. I dag er det tre.

De slår alle an samme tone: Listhaug er en trussel.

image

Det er rene ord for pengene. Venstres nestleder Terje Breivik og KrF-leder Knut Arild Hareide er enige om at Listhaug er en trussel, og ikke bare på grunn av retorikken. Venstre avviste onsdag hele pakken på 40 forslag. De var moralsk forkastelige. I dag var det en seksjonssjef i Oslo-politiet, Audun Kristiansen, som kunne fortelle at innstramningene i familiegjenforening ville kunne gi mer svart arbeid. LO-forbundet Norsk Tjenestemannslag bruker sin fagstatus til å kompromittere forslagene. Det finnes ingen motforestillinger hos journalistene. Ap-staten mobiliserer.

ANNONSE

Men det er en Ap-stat som selv Ap har problemer med å styre. Nestleder Trond Giske vil spille ansvarlig, men heller ikke Ap ønsker å ha ansvaret for den migrantbølgen som trolig kommer til våren.

Ansvarsløshet forkledt som anstendighet

Småpartiene Venstre og KrF, som skulle vært samarbeidspartnere, nekter seg ingenting. Men de kunne ikke spilt rollen uten støtte fra mediene.

I virkeligheten går norske medier inn for fri innvandring. De får det til å høres ut som om regjeringens beskjedne innstramninger er hjerterå og moralsk forkastelige. De glemmer å nevne at uten disse innstramningene vil tilstrømningen i år antagelig overstige fjorårets.

Det er hva man må kunne kalle en unasjonal – for ikke å si antinasjonal – holdning.

I et stort oppslått intervju med VG sier Sylvi Listhaug det klart: – Fremtiden til landet er det aller viktigste.

Nilas_VG_pic_kuttet_400x400

Journalist Nilas Johnsen tar ikke utgangspunkt i hva Listhaug svarer. Han kjører sitt eget løp. Derfor trenger man ikke lese spørsmål og svar i sammenheng. Man kan lese dem hver for seg. Listhaug forsøker å forklare sitt ståsted. VG-journalisten er ikke interessert i å høre hva hun har å si. Han forsøker å renne henne i senk og har med seg et batteri av angrepspunkt som han kjører frem, som på et slagfelt.

Det er de døves dialog. Leseren bør merke seg hvem som bekymrer seg for hvem. VG er mer opptatt av afghaneres rett til å komme til Norge enn av det norske samfunnets trygghet og kvalitet.

Ansvar og roller

Listhaug har ansvaret, ikke bare som statsråd, men også som mor, sunnmøring og kristen. Derfor har hun snakket om barnas fremtid. Også dét er hun blitt hengt ut for. Bak denne aggresjonen ligger et logisk spørsmål: Hvis mediene ikke er opptatt av norske barns fremtid, hva er de opptatt av da? Syriske og afghanske barns fremtid? At Norge skal ta ansvar for alle som drukner i Middelhavet? Det er en moralsk overspenthet i retorikken (sic!) som gjør det umulig å diskutere rasjonelt. Uansett hvor mildt og moderat regjeringen opptrer, vil innvendingen alltid være: Vi kunne gjort mer.  Å forsøke å henge med er et umulig kappløp, for det er alltid én regel eller et hinder som kan fjernes. Norge kan alltid bli bedre. Det er ikke helt bra før Norge deler alt med alle.

Avskrekking og ansvarliggjøring

Listhaug svarer rasjonelt og konsistent: Hun vil unngå at Norge forvandles til et stort asylmottak. Derfor vil hun og regjeringen foreta innstramninger som virker avskrekkende. Listhaug gjør det ved å sette det gode gamle sosialdemokratiske prinsipp frem: Du må yte før du kan nyte.

Nå er dét plutselig blitt et høyrepopulistisk frieri!

Men et slikt prinsipp er den beste måten å drive integrering på, for da integrerer nyankomne seg selv. Erfaringen viser at når staten overtar ansvaret, blir asylanten en passiv trygdemottager. En klient. I realiteten er det denne løsningen VG ser for seg. Med de tall vi opplever, vil det effektivt ødelegge velferdsstaten på få år. Man kan ikke unnlate å dra den konklusjon at det er en slik løsning VG ønsker. Ansvaret for egne valg må også gjelde pressen.

image

Forsiden på VG sier alt: NEKTER Å VIKE. Hun er sta, vanskelig, kompromissløs. Kan man da sitte som statsråd for et vanskelig felt i en mindretallsregjering? synes VG å spørre – og gir svaret daglig: Nei.

Men Listhaug svarer fornuftig for seg:

– Vi kan ikke sitte i Norge og vente på en ny tilstrømning som i fjor høst, vi må handle nå, sier Listhaug til VG som svar på kritikken fra Stortinget.

– Det vil være helt oppsiktsvekkende dersom man nå er mest opptatt av å påføre meg og regjeringen nederlag, i stedet for å tenke langsiktig på hvordan vi skal styre landet.

– For oss er det viktigste å bidra til en innstramning, for å få en lavere tilstrømning til Norge. Og familiegjenforening er viktig for å få til nettopp dét.

– Når man selv er integrert, så vil det være enklere å følge opp familien din når den kommer, og at det kan motivere til en større innsats.

– Mest sannsynlig vil flere land stramme inn for enslige mindreårige asylsøkere. De reiser også til noen få land som framstår mer attraktive enn andre. Sverige fikk 33.000 enslige mindreårige i fjor, og har store utfordringer. Det er et viktig signal å sende, at barn fra for eksempel Afghanistan ikke skal sendes ut på denne livsfarlige reisen av sine familier.

– Er man opptatt av deres psykiske helse, bør man være opptatt av å sette en stopper for at det er så attraktivt å sende disse barna ut i hendene på menneskesmuglere. Så skal vi ta godt vare på dem her i Norge i den perioden de får opphold, men det er en krevende oppgave.

Nilas Johnsen forsøker å sette beinkrok på statsråden. Han kan dekke seg bak journalistrollen, men i virkeligheten er det en bitter strid dem imellom. Listhaug er avskåret fra å si hva hun mener om hans spørsmål, og fra å stille spørsmål tilbake: Hva er din og avisens agenda, egentlig? Hva er det dere ønsker? Har dere noen forslag til løsninger, eller er dét å ødelegge mulighetene for en styrt tilstrømning?

Johnsen og VG ville nektet å svare på slike spørsmål. Deres oppgave er kun å spørre.

Men det er ikke dét Johnsen gjør. Han stiller Listhaug til veggs.

 Og én ting er sikkert: Listhaug er ikke villig til å endre kurs.

– Statsminister Erna Solberg sa i Stortinget at hun ikke er enig i alle dine uttalelser om asyl. Har du full støtte fra regjeringspartner Høyre?

Johnsen forsøker å demonstrere at Listhaug er uforsonlig, mens sjefen hennes er villig til å strekke ut en hånd. At Solberg rett og slett er ubekvem med hennes måte å opptre på.

Siden VG har etablert hvem som er uforsonlig, kan man gi ballen videre til Venstre og KrF, som påtar seg den moralske oppgaven det er å felle Listhaug. De tar jobben, på vegne av oss alle. Det ligger implisitt i spørsmålene at Venstre og KrF har rett i sin harde kritikk.

– Både Venstre og KrF, som er deres samarbeidspartier, kommer med skarp kritikk mot blant annet forslaget om å gjøre det vanskeligere å få familiegjenforening. Hvordan reagerer du på det?

Neste trekk: Ta statsråden i feil. SSB har sagt at hver asylant i snitt resulterer i 0,7 familiegjenforente. Det sier seg selv at gjenforeningen er det som gjør familieforøkelse mulig. Likevel later Johnsen som om dette er noe Listhaug har funnet på.

– Men omfanget er omstridt. I forslaget dere sendte på høring står det at familiegjenforening kan føre til en «sekundærinnvandring som er enda større». Statistisk sentralbyrå (SSB) har påpekt at innvandringen til Norge ikke har et slikt mønster. Hvor fikk dere dette fra?

– Men dere skrev «enda større» enn den første asylstrømmen, hvorfor gjorde dere det hvis det er feil?

VG-journalisten lytter ikke til Listhaugs svar, men later som om han har tatt henne i feil etter feil.

– Dere blir beskyldt for flere faktafeil i forslagene. Kan du si noe om hva som har sviktet i forarbeidet?

Legg deg flat! lyder VGs oppfordring. Eller er det en trussel?

Ulik definisjon på integrering

Det er åpenbart at Listhaug og VG legger forskjellig betydning i ordet integrering. Listhaug vil at asylsøkere skal ta ansvar for egen integrering. VG ønsker å gjøre dem til sosialklienter.

De nye kravene til inntekt, studier og språkbeherskelse vil bety at personen som får hente familie til Norge og får permanent opphold har vist at han eller hun har evne til å la seg integrere i det norske samfunn. Vanskeligere er det ikke. VG og asyllobbyen angriper Listhaug for å være hard. De later som om alle barna som begynner i 1. klasse uten å kunne norsk, ikke eksisterer.

Dette er en ansvarsfraskrivelse som mediene og asyllobbyen ikke kan fortsette med uten – ja, nettopp – å bli stilt til ansvar. Innvandringen til Norge går i gal retning. Dét er grunnen til at nordmenn flytter fra eksempelvis Groruddalen. Men VG forsøker å ramme den statsråden som klarest formulerer premissene for reell integrering: at asylanten blir ansvarlig for sin egen fremtid i Norge.

– La oss ta noen flere av de konkrete forslagene: Når det gjelder retten til å søke permanent opphold, så har en gjennomgang vi har gjort i VG vist at over halvparten ikke oppfyller de foreslåtte kravene, selv etter fem års botid i Norge. Det vil kunne ta syv, åtte, ni år før folk får permanent opphold. Hvorfor mener du at det er et godt forslag?

– Det er litt det samme med kravet om fire års botid og økt inntekt for å få familiegjenforening: UDI påpeker at det kan bety opp til ti års venting. Er det rimelig å måtte vente så lenge?

Makta rår: Ap-staten er blitt en asyl- og innvandringsstat. Hvem er det som betaler? Det er fremtiden til Listhaugs barn det handler om. Har ikke journalister barn, eller regner de med at de vil sitte på den grønne gren også i fremtiden? Kanskje alle ansatte i offentlig sektor tror at deres budsjetter er en naturlov? Har de ikke forstått hva oljeprisen på 30 dollar fatet betyr for dem selv?

Det ultimate våpen  andres død

Nilas Johnsens spørsmål er bygget som en pyramide, der det personlige ansvaret for andre menneskers død er det ultimate angrepspunkt:

– Men mange fagmiljøer mener at både den lange ventetiden på permanent opphold og på å få familiegjenforening vil svekke integreringen?

– UDI advarer mot at strenge krav til familiegjenforening vil føre til at hele familier flykter sammen til Norge – det kan altså bety at flere søker asyl. Ble dette aspektet vurdert under forarbeidet med forslaget?

Det er Listhaugs og FrPs ansvar hvis mennene nå tar familiene med seg i livsfarlige båter. Hvor lavt er det mulig å synke? Dette er mafiametoder. Johnsen sitter med en fasit, og Listhaug kan ikke gjøre noe med det. Uansett hva hun sier, kommer svaret til å være at det er hun som har ansvaret når en ny Aylan Kurdi ligger druknet på en strand.

Bøddel fra oven

For riktig å toppe det, henter Johnsen og VG frem Knut Arild Hareide. Det er det samme som å hente inn Gud.

Johnsen vil at Listhaug skal legge hodet på blokken. Hareide er bøddelen, med teologisk rett til å «drepe».

image

Hvor mange ganger kan man trekke den samme kaninen opp av hatten uten at det blir komisk? Hareides formaninger  har avtagende effekt. Men mediene blåser ham opp. Det er tragikomisk sentimentalt, på grensen til å bli en parodi, slik VG regisserte Geir Lippestad sittende med dådyrøyne i Oslo domkirke.

En tabloid har et element av brutalitet, men den skal være tilskåret de rette sakene. I dette tilfelle går VG etter den statsråden som tør å utfordre den sterkeste maktlobbyen i landet, og hun har grasrota i ryggen, den grasrota som VG i sin tid var talerør for. Nå er de blitt en avis for caffe-lattè-segmentet i indre Oslo.

Sjefredaktør Torry Pedersen ignorerer en viktig regel for alle aviser, men særlig en tabloid: Du skal være forsiktig med å trampe på lesernes følelser. Enten Pedersen liker det eller ei: Sylvi Listhaug er blitt et symbol.

 

Sylvi Listhaug står knallhardt på omstridte asylforslag
• Beskyldes for faktafeil • Vil ikke endre ordbruken • Ikke skremt av kritikk

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629