Sakset/Fra hofta

Bildet: Afghanske gutter i regnet på Lesbos 23. oktober 2015. Foto: Yannis Behrakis/Reuters/Scanpix.

De to samarbeidspartiene, KrF og Venstre, reagerte kjapt da regjeringen for ei ukes tid siden signaliserte at den ikke vil ville følge anbefalingene i en rapport fra Norsk by- og regionforskning, NIBR, om å avskaffe ordningen med midlertidig opphold for asylsøkere mellom 16 og 18 år og heller gi permanent opphold.

-Det er dessverre ikke noe nytt at enkelte statsråder i denne regjeringen ikke viser respekt for kunnskap og forskning (sic), sa Venstre-leder Trine Skei Grande til ABC Nyheter. KrF’s innvandringspolitiske talsmann, Geir S. Toskedal, sa at regjeringen er på ville veier når den velger ” å lukke øynene for tydelige anbefalinger fra fagfolk og forskere”.

Stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) vil ha statsminister Erna Solberg på Stortinget for å forklare om hun bryr seg like lite om fakta som innvandrings- og integrasjonsminister Sylvi Listhaug.

-Disse barna har selvstendige rettigheter i kraft av å være barn. Det er rettigheter som ikke kan settes til side av partitaktiske hensyn, sa hun til ABC Nyheter.

Redd Barna jubler over rapporten og anbefalingene fra NIBR.

-Anbefalingen er noe Redd Barna har jobbet med siden 2009 da de rødgrønne innførte bestemmelsen (om midlertidig opphold), sa seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram, Thale Skybak, til ABC Nyheter.

Rapporten fra NIBR ble bestilt av regjeringen i 2015 og skulle bidra med forklaring på hvorfor så mange mindreårige asylsøkere forsvinner fra norske mottak når de nærmer seg 18 år, og hva som kan gjøres for å forebygge forsvinningene. ”Forskernes” anbefaling er at asylsøkere i alderen 16-18 får permanent opphold i landet i likhet med dem under 16 år. I rapporten blir det også foreslått at Barnevernet overtar ansvaret for aldersgruppen 15-18 år fra Utlendingsdirektoratet.

I dag har Barnevernet ansvaret for dem som er under 15 år. ”Forskerne” i NIBR mener at å overdra ansvaret til Barnevernet, vil forhindre forsvinninger av mindreårige asylsøkere fordi en slik ansvarsoverdragelse vil gi barna den nødvendige omsorgen og oppfølgingen som gjør at de forblir på sine bosteder. Hva man i Barnevernet mener om en slikt ansvar og ekstrabelastning, er et spørsmål som ABC Nyheter ikke stilte i sin reportasje om saken.

Rødgrønn regel

Statssekretær Toril Åmland i Justis- og beredskapsdepartementet sa at Regjeringen verken ønsker å fjerne regelen om midlertidig opphold for mindreårige mellom 16 og 18, år eller å la Barnevernet få ansvaret for alle under 18 år. Begrunnelsen for å beholde regelen om midlertidig opphold, er at man da sender et signal til foreldrene i avsenderlandene om at de ikke skal sende barna over halve kloden for å få opphold i Norge.

Med regjeringens holdning til saken skulle man tro at NIBR-rapportens konklusjoner tilsa at det var asyllobbyen og lobbyens medsammensvorne på Stortinget,  KrF, Venstre og SV, som har bestilt rapporten. Alle disse partiene, pluss Miljøpartiet og Rødt har i mange år gått mot midlertidig opphold for 16-18-årige alsysøkere. Men SV satt i regjering sammen med Ap i 2009 da det ble innført endringer i utlendingsforskriften for å kunne tildele midlertidig opphold for denne aldersgruppen i stedet for permanent opphold, som er det vanlige i slike saker. Bakgrunnen for vedtaket var den store tilstrømmingen av mindreårige asylsøkere, som økte fra 403 i 2007, til 1.374 i 2008 og til 2.500 i 2009, en økning som førte Norge nesten helt i toppen over land i Europa som tar imot slike asylsøkere. I 2009 brukte Norge over 1,3 milliarder kroner bare på mottak og omsorgsentre for mindreårige asylsøkere.

Regelendringen ble begrunnet med at myndighetene ville begrense muligheten for foreldre i asylsøkerland til å sende barn til Norge. I et dokument fra den rødgrønne regjeringen i 2012, der man skriver om erfaringene med regelendringene, heter det at:

”Norge— bruker uforholdsmessig mye ressurser på å bistå en gruppe som vanligvis ikke kommer fra de mest ressurssvake familien i opprinnelseslandet og som har forlatt hjemlandet av andre grunner enn at de har et reelt beskyttelsesbehov.”

Her blir det altså slått fast at familier sender barn til Europa og Norge av andre grunner enn beskyttelsesbehov. Og slik har det vært i alle de årene mindreårige asylsøkere har kommet til Norge. Men forskere, asylaktivister og hjelpeorganisasjoner som Redd Barna, Røde Kors, Antirasistisk senter osv. har skapt et annet bilde av de såkalte barneasylantene. Dette bildet viser foreldre- eller familieløse barn som reiser over halve kloden for å søke beskyttelse fra krig, forfølgelse og annen elendighet. Først i de siste årene har det vært politisk mulig å påpeke et framtredende faktum i denne saken, nemlig at dette i stor grad er barn som blir sendt av gårde av foreldre eller annen familie, enten frivillig og i samråd med familien, eller mer eller mindre under tvang.

Barnekonvensjonen

I den nevnte regjeringsdokumentet kom det fram at enkelte organisasjoner (les: asyllobbyen) mente den ulike behandlingen av barn over og under 16 år, innebærer en aldersdiskriminering av gruppen over 16 år. Reglene ble og blir altså praktisert slik at de som er under 16 år, automatisk får opphold, mens de over kan få begrenset opphold til de fyller 18 år. Uten at det ble trukket noen endelig konklusjon i forhold til diskrimineringsanklagene, ble det i dokumentet sagt at barn i mange sammenhenger blir behandlet ulikt ut fra alder og utviklingsnivå. Og alder og utviklingsnivå ble også angitt som grunn for å legitimere forskjellsbehandlingen på dem over og under 16 år. Praksisen har likevel vært og er at de aller fleste mindre asylsøkere får varig opphold, enten de er over eller under 16 år. De som er under 16 år, får nesten automatisk varig opphold.

Man kan jo spørre seg hva som er forklaringen på den tilnærmet automatiske tildelingen av oppholdstillatelse for enslige, mindreårige asylsøkere, en automatikk som skiller seg fra voksne asylsøkere der det ikke er noen slik automatikk selv om 75 prosent av dem som fikk realitetsbehandlet asylsøknadene sine i 2015, fikk innvilget opphold. Forklaringen må man søke i utlendingsloven og i FN’s barnekonvensjon som Norge har tiltrådt. I loven heter det at man skal legge vekt på såkalt sterke menneskelige hensyn for enslige, mindreårige asylsøkere. Et av disse hensynene er om asylsøkerne er uten forsvarlig omsorg ved retur. Mange av søkerne henviser nettopp til mangel på omsorg ved retur, og at de ikke har foreldre eller familie i hjemlandet, noe som i de flest tilfellene altså er løgn. De aller fleste har foreldre eller familie som har sendt dem av gårde. Mange av de mindreårige asylsøkerne og deres familier tar opp lån i dyre dommer for å finansiere reisen til Norge. I en reportasje i VG 27. juni i 20016 opplyste Politiets utlendingsenhet at de hadde sett tilfeller på at en reise fra Kabul i Afghanistan til Tyskland koster 22.000 dollar. Og Afghanistan har i mange år vært storleverandør av mindreårige asylsøkere. Av de 5.300 som kom i 2015, var 3.424 fra Afghanistan.

I utlendingsloven heter det også at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Derfor kan barn gis opphold selv om deres situasjon ikke har et slikt alvor at det ville ha ført til et oppholds-nei dersom det gjaldt en voksen asylsøker.

 

Det er altså utlendingslovens bestemmelser om mindreårige asylsøkere og FN’s barnekonvensjon asyllobbyen og deres representanter på Stortinget viser til, når spørsmålet om barne-asylant-saker ”dukker opp” i mediene. Er barna kommet til landet, skal de ha samme rettigheter som norske barn. Hva som er den faktiske bakgrunnen for at mindreårige reiser tusenvis av kilometer for å få oppfylt sine ”rettigheter” i Norge, blir for norske politikere et underordnet eller ikke eksisterende problem. Det gjelder særlig for politikerne som støtter  den særdeles aktive asyllobbyen, Trine Skei Grande, Karin Andersen, Knut Arild Hareide, osv.

Å drøfte motivene hos dem som kommer eller hos de som sender dem, blir betraktet som umoralsk og inhumant. Disse politikerne og deres samarbeidspartnere i asyllobby-organisasjonene har preget den norske lovtolkningen på området så sterkt at kritikk av deres politikk blir framstilt som mangel på moral. Resultatet er at fornuften er suspendert og at Norge har et asylsøkersystem som fremmer svindel, løgn og bedrag og som direkte oppfordrer folk i land til å fraskrive seg ansvaret for egne barn og kreve at den norske staten skal overta dette ansvaret med alt hva det innebærer økonomisk, sosialt og pedagogisk.

Idiotifisering

Og det er ikke bare politikere og asyllobbyen som hevder at ansvaret ligger hos  myndighetene. Forsvarerne av denne praksisen finnes også i forvaltningsorganer, slik som Utlendingsdirektoratet og Barneombudet. I fjor høst skrev barneombud Anne Lindboe en artikkel i pressen der hun viser til de 5.300 mindreårige asylsøkerne som hadde kommer til Norge året før:

”Som individer skylder vi hvert enkelt barn å oppfylle grunnleggende rettigheter som retten til utdanning, retten til forståelig regelverk og forsvarlig prosess ved fengsling og retten til anstendig levestandard”.

Det oppsiktsvekkende er i grunnen ikke hennes henvisning til de nevnte rettighetene, det er standard argumentasjon hos asyllobbyen, men at vi som individer skylder å oppfylle slike rettigheter for barn, uansett fra hvor de kommer fra i verden.

Forklaringen på det kan være at Lindboe skjønner at å rette et slikt krav til staten, er tvilsom juss. Men jussen blir enda mer tvilsom dersom den rettes til individet. Det er overhodet ikke juridiske grunnlag for å kreve at individene i Norge skal ha ansvaret for oppfylle slike rettigheter. At individer frivillig kan betale for oppfostring, hus, mat og utdanning for mindreårige asylsøkere, er mindre problematisk, men staten kan ikke tvinge individene til å oppfylle slike krav. Utspillet til Lindboe kan være et eksempel på den forvirringen som hersker, ikke bare blant vanlige folk, men også i forvaltningen på dette området. Og denne forvirringen er helt klart et resultat av den offentlige forvrøvlingen asyllobbyen har greid å skape på dette området, med sin mangel på virkelighetsforståelse og sine urimelige tolkninger av lov- og regelverk.

Det er med andre ord snakk om en intellektuell forsøpling og idiotifisering av opinionen som har foregått upåtalt i årevis og som medvirker til at asyllobbyen prøver å tvinge gjennom sine urimeligheter med henvisning til norsk lov og internasjonale konvensjoner. Og konsekvensen av denne politikken er at man stimulerer den kriminaliteten som står bak asyltrafikken over landegrensene. Dette skjer i et intellektuelt landskap der all kritikk er lagt flat og mediene ikke er i stand til å stille kritiske spørsmål til politikerne, slik ABC Nyheter demonstrerte så overbevisende i sin reportasje for ei ukes tid siden.

Ifølge Politiets Utlendingsenhet (PU) er det tre reisemønstre for enslige, mindreårige asylsøkere. Den minste gruppen er de som får pakkereiser fra hjemlandet helt fram til Norge. Den største gruppen er de som på organisert vis smugles inn i Schengen-området og som organiserer reisen selv videre til det ønskede landet i Nord- og Vest-Europa. Den mellomste gruppen er de som blir smuglet etappevis og som har opphold i flere land før de når Schengen-området og setter kursen mot en europeisk storby der de blir plukket opp av familie, venner eller menneskesmuglere.

Av de 5.297 påstått mindreårige asylsøkerne som kom til Norge i 2015, hevdet om lag 1.000 at de var under 15 år, noe som i Norge nesten automatisk kvalifiserer til oppholdstillatelse. Og av de mindreårige asylsøkerne som fikk behandlet søknadene sin i fjor, fikk 99 prosent opphold, meldte VG i reportasje 27. juni 2016. De fleste som kom i 2015, var fra Afghanistan, vel 3.400 av totalen på 5.297. Leder i fellesoperativ avdeling i PU, Hege Naustdal, sa i den forbindelse at asylsøkerne reiser med en forventning om opphold og kunne dele noe av det de oppnår i Norge, med familiene sine. Og håpet er utdanning, skole og jobb i Norge.

Ønsker flere asylsøkere

I likhet med annen asyltrafikk, er befordringen av mindreårige asylsøkere en stor og gjennomorganisert, kriminell ”butikk” som politikerne i Norge har lagt til rette for gjennom lovverk og tilslutning til internasjonale konvensjoner. Dette er altså en virksomhet som oppmuntres av partier som Venstre, KrF, SV, Miljøpartiet og Rødt og av såkalte hjelpeorganisasjoner og forskere gjennom sin monomane hakking på hvor illiberal og diskriminerende Norges politikk er på området. I årevis har politikere som Trine Skei Grande snakket om hvor integrasjonsskadelig det er å gi midlertidig opphold til 16-18-årige asylsøkere som kommer til Norge etter å ha blitt sendt tusenvis av kilometer av foreldre og familie . Ikke bare går det ut over integreringen, men det skaper også psykiske problemer hos asylsøkerne. Forsker Berit Aasen sa til ABC Nyheter at mange enslige asylsøkere har hatt traumatiske opplevelser og har dårlig psykisk helse. Når midlertidig opphold kommer som tilleggsonde, gjør at det at flere forsvinner fra mottakene i forkant av at de fyller 18 år og dermed kan regne med å bli sendt ut av landet, påpeker hun. Men hun nevner overhodet at de psykiske problemene for mange skyldes å måtte leve med løgner og uavklart identitet overfor norske myndigheter, traurige erfaringer på reisen for dem som ikke kan betale for en full pakketur til Norge. Frykten for å vende mislykket tilbake til familie og hjemland, der det venter krav om tilbakebetaling av lån, er vel heller ikke noe som styrker den mentale helsen hos dem det gjelder.

Trine Skei Grande, Karin Andersen og Geir S. Toskedal sier at Listhaug & co ikke bryr seg om fakta, kunnskap og forskning, men selv har de aldri tatt inn over seg viktige fakta som styrer strømmen av mindreårige asylsøkere til Norge. De og deres partier har i årevis tilslørt og dekket over hva som driver denne trafikken, en trafikk som de mener skal fortsette og som  med deres politikk også vil øke tilstrømmingen. Sammen med Miljøpartiet og Rødt har KrF, SV og Venstre bak seg bortimot 20 prosent av dem som stemmer ved valg. Det betyr altså at 20 prosent av dem som stemmer, støtter en politikk som totalt neglisjerer informasjon om årsaken til at mindreårige asylsøkere blir sendt til Norge, nemlig at de ønsker og får oppfylt ønsket om at den norske staten skal ta det økonomiske ansvaret for dem.

De øvrige partiene ønsker status quo og viderefører dagens mer eller mindre absurde og kriminalitetsutviklende system. Og de støtter seg på og har også betalt ”forskere” for en rapport som tilslører viktige realiteter bak denne trafikken. Det eneste vederheftige ved rapporten synes å være tallet på forsvinninger av enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 2008 – 2015, altså de 626 mindreårige som forsvant. Men det er et tall norske asylmyndigheter kunne ha tatt ut fra egne arkiver og ikke hadde behøvd å engasjere ”forskere” for å finne fram til.