Nytt

Tyskerne burde dra kjensel på personkulten Erdogan har bygget opp. Spørsmålet er: Har det gått til hodet på ham? Tror han Tyrkia er det nye ottomanske riket? Foto: Yves Herman/Reuters/Scanpix

Avisen Yeni Söz, som var nært knyttet til Erdogans regime, fremsatte nylig en sjokkstrussel på forsiden: Tyrkia kan invadere Tyskland på tre dager, og Frankrike på en time. Artikkelen er en del av skittkastingen mellom EU og Tyrkia, og fletter seg pent inn i serien av hatske uttalelser fra Erdogan selv.

Det er  journalisten Rebecca Flood i avisen Express som rapporterte om saken 5. august. Tyrkia har kjempet for å bli med i EU i over ti år, og president Recep Tayyip Erdogan forsøkte å bruke migrantkrisen som en forhandlingsbrikke i bytte for politiske fordeler fra Tyskland og Brüssel. Det siste årets hendelser har ikke akkurat satt fart i forhandlingene, selv om EU fremstår som jublende glade for at de «demokratiske kreftene» i Tyrkia vant over de militære kuppmakerne.

Det islamistiske Erdogan-regimets forhold til EU, og Tyskland spesielt, har surnet kraftig i det siste, og regimetro aviser bærer preg av det. Avisen Yeni Söz understøtter påstanden sin gjennom en avhandling fra den amerikanske autoriteten på politisk analyse, George Friedman:

«Friedman sa at tyrkerne kunne beseire Tyskland på en ettermiddag og Frankrike på en time, hvis Tyrkia har mot til å gå til krig.»

Avisen referer dessuten til en undersøkelse som viste hvor sannsynlig det er at borgere ville kjempe for sitt eget land: Bare 18% av tyskerne ville kjempe for sitt land, sammenlignet med 29% av franskmenn og 27%av britene. Hvis disse tallene er riktige, har europeerne allerede heist de hvite flaggene. Da er hvem som helst velkommen til å valse inn. Her i Norge har Arbeiderpartiet systematisk bygget ned forsvaret etter at Muren falt, i troen på at fiender og krigstrusler var borte, og nå skulle forsvaret drive med fredsoppdrag i andre land. Det er så dumt at selv gamle folk får høy puls.

I april beskrev Erdogan Europa som et «senter for nasjonalsosialisme». Han indikerte også mulighetene til å gå i krig mot EU, og sa i et annet intervju: «Hvis dere fortsetter å oppføre dere sånn, vil ikke en eneste europeer kunne ta et trygt skritt noe sted i verden i morgen.»  Eller hva med denne perlen: «Tyskland er forlatt av sine borgere. Hvis vi starter om morgenen, kan vi få vår kveldsbønn i Bellevue Castle.»

Nylig utstedte Berlin nye reisevarsler for turister som vil dra til Tyrkia, og utenriksminister Sigmar Gabriel sa at han ikke lenger kunne garantere investeringer i Tyrkia etter anklagene fra Erdogan. Det er nok et klokt råd, for nå som det tyrkiske militæret har mistet sin mangeårige politiske makt, er det ingenting som kan stagge de «demokratiske kreftene» som den totalitære islamisten Erdogan faktisk representerer.

Som en kommentar ønsker undertegnede å legge til at forsvarsviljen for eget land har sammenheng med hvor mye man elsker sitt eget land, fordi man føler at man har røtter og tilhørighet der, og fordi landet fremstår som verdifullt og verd å kjempe for, og kanskje dø for. Hvis bare 18% av Tyskerne er patrioter som ønsker å forsvare sitt eget land, samtidig som diasporaen på mange millioner tyrkere i Tyskland ser ut til å ville støtte de tyrkiske angriperne, da skjønner man hvor langt Merkel har kommet i å ødelegge og underminere Europas sikkerhet. Tyrkia kunne ikke hatt en bedre muldvarp i tysk politikk om de så prøvde.

Det er farlig å undervurdere Tyrkias militære styrker: Hæren består av rundt 400.000 mann, som er ekstremt godt utstyrt med våpen fra NATO-land, samt en luftforsvar basert på rundt 230 F16 jagerfly, med piloter trent på NATO-skoler. Og tyrkiske styrker er erfarne med skarpe situasjoner og angrepskrig, i motsetning til tyske og franske styrker. I tillegg er nå styrkene under full kontroll av Erdogan, for alle har fått se ved selvsyn hvordan det går med illojale soldater og offiserer. Sier Erdogan hopp, så hoppes det.

Dermed er det bare tilfeldige geografiske hindringer som står i veien for Erdogans trusler: Det er nemlig langt fra Tyrkia og Tyskland, med mange land som buffer imellom. Det gjør angrepskrig komplisert. At en islamistisk president i et NATO-land imidlertid truer selveste Tyskland med storkrig ved hjelp av NATO-våpen og NATO-strategier, er så horribelt at det knapt er til å fatte. Likevel skrives det uhyggelig lite om det, Merkel gjør ingenting med det, NATO har ingen holdninger til det. «Så du truer dine egne allierte med allierte våpen, og styrker som kjenner allierte strategier?? Jaja…sånt må vi vel bare akseptere». 

USAs utenriksminister gratulerte Tyrkia med seieren på ettårsdagen for kuppet, det var ikke alle som synes det var like klokt.

Hvor mange nordmenn er villige til å kjempe og dø for Norge eller Finnmark? Og kjenner Putin til det tallet? La oss håpe svaret avskrekker ham så han ikke sender «humanitære hjelpekolonner» inn for å beskytte de mange russerne her, slik han gjorde på Krim og i Ukraina. Langsom invasjon gjennom fiendens feighet var en av Hitlers største suksesser i 1938 og 39. Europa har mange fiender, og har attpå til importert fiendene inn. Det vil bli et massivt problem hvis det kommer til konflikt i fremtiden. Og når ble det ikke konflikt i fremtiden?

Nei la oss heller snakke om CO2-trusselen dere…

 

Daily Express