Nytt

Bildet er ikke tatt i Tyrkia, men på Kurfürstendamm i Berlin der tyrkere feiret at deres fører vant folkeavstemningen. Erdogan brukte anledningen til å foreslå en ny folkeavstemning, denne gang om gjeninnføring av dødsstraff. Erdogan kommer til å legge frem nye saker som provoserer og mobiliserer, for å holde ballen i bevegelse. Akkurat slike eneherskere har for vane. Damen gjør tegnet til Brorskapet – fire fingre. Det er ingen tvil om hva Erdogans Tyrkia står for. Foto: Fabrizio Bensch/Reuters/Scanpix.

Søndag 16. april var en dårlig dag for Europa. Recep Tayyip Erdogan fullførte motkuppet han iverksatte 14. juli ifjor. Nå har han total makt.

Formelt er Tyrkia fortsatt medlem av NATO, som skal være en demokratisk allianse.

Kast et blikk tilbake: Da oberstene styrte Hellas var det en stor skandale som tæret på tilliten til NATO. Francos Spania, Salazars Portugal var skampletter på Europas image. Nå har et islamistisk enevelde etablert seg ved Bosporos, og medienes og politikernes forsiktige, passive holdning sier noe om at holdningene er helt annerledes enn overfor greske oberster og Franco.

Det liberale prosjekt som Europas elite forsøker å realisere har ingen plass for islamisme som politisk faktor. Islamismen hører ikke med i regnestykket og ødelegger det. Eliten vender blikket vekk.

Erdogan har vist at han leser Europas svakhet og er villig til å spille på den. Han gjorde det under migrantkrisen og han gjorde det under valgkampen ved å true østerrikere, tyskere og nederlendere. Han har gitt tydelige signaler om at han ikke er ferdig med Europa som har vært frekke nok til å kritisere ham.

En stormannsgal islamist er annerledes. Han vil – som Khomeini med Salman Rushdie – tukte Europa og USA. Erdogan fikk reist sak mot den tyske standupkomikeren Böhmermann og fikk ham dømt. Angela Merkel ga selv signalet om at det var ok at en utenlandsk leder kunne føle seg fornærmet og få reist sak for en tysk domstol. I bakgrunnen skimtes et motiv: Merkel kan selv dra nytte av at islam-kritikere holder seg i skinnet.

Dommen var en advarsel.

Da islamistene i FIS vant første runde av valget i Algerie i  januar 1992, grep de militære inn. Det ble borgerkrig. Erdogan har drevet en målrettet kampanje for å rense ut motstandere i militæret. Hvorvidt det var et ekte kuppforsøk eller ei, vet vi foreløpig ikke, men Erdogans svar lignet på et motkupp. Tyske medier kaller det et putsch.

Igjen er et historisk tilbakeblikk på sin plass. Kuppet i Chile i 1973 har gått inn i historien som en ikonisk hendelse for venstresiden, fordi den oppfylte visse dramaturgiske kriterier: et venstreorientert regime ble styrtet av militære i allianse med USA. General Augusto Pinochet var brutal, men han fikk Chile økonomisk på fote.

Erdogan har målbevisst styrt mot en islamisering av Tyrkia: Både politisk og kulturelt. Skillet mellom statsmaktene er visket ut, moskeene er kommet inn i politikken og korrupsjonen har vokst. Ytringsfriheten har lenge vært under angrep. Ingen andre land har så mange journalister i fengsel som Tyrkia. Likevel våkner ikke Europa.

Europeisk elite er mer opptatt av faren for sine egne høyrepopulister til tross for at de er smågutter i forhold til islamismen og salafismen. Nettopp koblingen mellom Erdogans islamisme og jihad, er det som skremmer vannet av Europa. Europa klarer ikke ta inn over seg hva alle skautene i Tyrkia og blant tyrkere i Europa betyr: Trouble.

Erdogan sier det klart og tydelig: Jeg kommer for å tukte dere.

Han spiller åpenlyst på at han er den sterke mann. Likevel vil ikke Europa se.

Ved neste korsvei kommer Erdogan til å spille hardball med Europa. Han har en femtekolonne på plass. Islamister har ingen sans for demokratiske spilleregler. De truer. Erodogan kommer til å overraske. Får han det ikke som han vil overfor kurderne? Hva med litt uro i Tyskland eller Sverige?

Og fornærmelser! Erdogan blir lett fornærmet. En vits, en sang eller en tegning og vips går en sikring. Vi kan komme til å se nye karikaturkriser.

Europa befinner seg i en boksering. Slagene hagler mot kroppen fra mange kanter. Europa insisterer på at det bare er noen dumper i veien. Det skal nok gå seg til.

Det er på tide å våkne opp. Halvparten av tyrkerne ville ikke ha enevelde. Vi kommer til å få se en flukt av tyrkere. Hvordan skal Europa og USA håndtere disse asylsøknadene? Vi har sett den vrede asyl til offiserer har utløst. I Danmark er motstandere av Erdogan blitt truet.

Erdogan har et helt register å spille å. Han kontrollerer hele registeret hjemme og han har ingen skrupler med å projisere makt inn i andre land.

Han har en stor tyrkisk minoritet å spille på i Europa, og han har allerede åpent appellert til dem om å forbli tyrkere og ikke la seg integrere.

Europa burde se hva som skjer og inngå allianser med det demokratiske Tyrkia.

Hvis det tør.