Sakset/Fra hofta

Politisk er Tyrkia allerede i en form for oppløsning, med president Erdogan i fri dressur som komplett uforutsigbar despot. Nå mener eksperter at landet også er i ferd med å knele økonomisk. Skal Tyrkia igjen bli «Europas syke mann»?

Gradvis har president Recip Erdogan strammet grepet om Tyrkia, og trukket landet i retning av en dogmatisk, muslimsk republikk. Det er tydelig at hans mål har vært et tilnærmet enevelde, med seg selv som ubestridt hersker. Ikke nok med det: Erdogan har åpenbart ambisjoner om å være en viktig brikke i spillet mellom de store nasjoner

Gjennom en politikk som lokket til seg utenlandske investorer, har landet hatt en del år med økonomisk vekst. Det har vært snakket med optimisme om Tyrkia. Landet var i ferd med å ta steget bort fra den økonomiske og politiske hengemyra som i sin tid ga kallenavnet «Europas syke mann».

«Se på Tyrkia!»

Ikke minst har mange politikere og mediefolk i vesten vært lykkelige over å kunne peke på Erdogans Tyrkia som et «bevis» på at islam lar seg forene med demokrati og velferdsutvikling.

Men dette varte ikke lenge. Trinnvis har president Erdogan vist sitt sanne ansikt, og i stor grad avskaffet landets demokratiske forfatning. Etter (det nokså merkelige) kuppforsøket i 2016 har han innført et brutalt regime med massearrestasjoner og brutal politisk undertrykking.

Erdogans despotiske adferd har fått det øvrige Europa til å reagere. Visjonen om Tyrkia som EU-medlem er steindød. Også NATO-medlemskapet er blitt et tema, blant annet fordi Erdogan kjøper avansert luftvern fra Russland, i strid med NATOs ønsker.

Tyrkia opptrer ikke som et lojalt NATO-medlem. Den eneste grunnen til å beholde landet i alliansen, er trolig at man er redd for at den uforutsigbare Erdogan skal ta Tyrkias sterke militærmakt inn i en annen allianse, for eksempel med Russland. Det ville skape en helt ny trusselsituasjon mot NATOs sørflanke.

Drar flyktningkortet

Erdogan prøver å presse frem innrømmelser fra vesten, ved å vifte med flyktningkortet. Han kan når som helst åpne opp for å videresende til Europa det betydelige antall flyktninger fra Syria og andre land som for tiden oppholder seg i Tyrkia.

«Vi står overfor den største migrantbølgen i historien. Hvis vi åpner slusene, vil ingen europeisk regjering kunne overleve i mer enn et halvt år. Vi fraråder å teste vår tålmodighet,» sier Tyrkias innenriksminister Süleyman Soylu, ifølge Gatestone.com .

Økonomi på vei mot stupet

I en del år har Erdogan bygget sin maktbase og sterke valgresultater på landets økonomiske utvikling. Men i de siste par år har dette begynt å rakne.  Investeringene fra utlandet tørker ut, valutaen svekkes, fremtidshåpet for unge tyrkere svinner.

Økonominettstedet E24 omtalte nylig utviklingen i landet de senere år:

«Den tyrkiske økonomien har havnet i en nedadgående spiral», skriver nettavisen.

«Man må regne med kapitalflukt og store økonomiske problemer i Tyrkia, sier sjefanalytiker i Nordea Markets, Erik Bruce, til E24. «

Men det kan bli verre enn som så, ifølge E24:

«Jan Dehn, sjefanalytiker i det britiske investeringsselskapet Ashmore Group, mener krisen i Tyrkia kan bli enda verre, og trekker paralleller til kollapsen man har sett i Venezuela

Ifølge E24 kommer imidlertid ikke en tyrkisk kollaps til å få store følger for verdensøkonomien: «Dette er først og fremst et tyrkisk problem. Det er tross alt et lite land», sier, Erik Bruce, sjefanalytiker i Nordea Markets til E24.

Best å holde seg langt unna?

Det kan bli mange uforutsigbare konsekvenser av en økonomisk kollaps i Tyrkia, både med hensyn til landets utenrikspolitikk, flyktningsituasjonen og selvsagt den allmenne velferden i landet.

På den annen side – det er kanskje noe slikt som må til for at Tyrkia endelig kan bli kvitt Erdogans regime? Det var økonomisk opptur som i stor grad sikret hans makt, og det kan bli økonomisk nedtur som bringer slutten. Men dessverre trenger ikke Erdogans fall bety at Tyrkia går en lysere tid i møte.

Erfaringene fra regimeskifter i en del andre muslimske diktaturer, viser at en despots fall ofte fører landet ut i en nesten enda verre  situasjon. Irak og Libya er to aktuelle eksempler. Et annet eksempel man kan tenke seg, er Syria: Dersom Assad hadde blitt styrtet, er det få som tror det ville ført til fred, forsoning og blomstring i landet.

Det er svært langt mellom suksesshistoriene fra den muslimske verden, både av politisk og økonomisk art. De får det bare ikke til, uansett hvor mye vesten bidrar med av penger og støtteprogrammer, uansett hvor mange toppmøter og konferanser som avholdes. Våre militære intervensjoner har heller ikke vært særlig nyttige.

Det beste vesten kan gjøre, er kanskje å holde seg lengst mulig unna både nåværende og kommende kaos i denne typen bunnløst mislykkede stater. Her er det rett og slett svært lite å vinne og temmelig mye å tape på å involvere seg.

Ikke minst for Norge. Våre politikeres pompøse visjoner om å være «humanitær stormakt» og «fredsnasjon» bør kanskje hvile litt nå?

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.