Kommentar

Engasjementet blant leserne av Documents saker på Facebook slår Aftenpostens med solid margin, til tross for at Aftenposten legger ut langt flere saker. Hva kan det komme av?

Uke 24

Vi tror det er et stemningsskifte på gang, og mediene fanger det ikke opp. De er tvert imot pådrivere og bremseklosser.

Igår sjokkerte historien om jenta som ble voldtatt på Oslo lufthavn Gardermoen, mens hun sto og ventet på at kjæresten skulle komme. VGs artikkel var summarisk. Aftenposten har spandert et lite frimerke i dagens papiravis, like stor som nyheten om at Alice Cooper slipper ny plate.

Red. var på OSL i helgen. Det er verdens fineste flyplass. I kjelleretagen går man ofte alene, uten å støte på mennesker. Nå er det åpnet en ny tilgang, fra parkeringen kan man gå tørrskodd og ta heisen en etage opp til bakkeplan. Det blir mange ganger. Tanken på ran har streifet meg, Men voldtekt?

Sikkerheten skal være på topp på en flyplass. Det gjelder ikke bare sikkerhetssonen. Vi minnes konstant om ubevoktet bagasje. Men vil vi i fremtiden bli minnet om at toiletter eller ganger ikke er trygge, slik som på Oslo-trikken, der en stemme sier: Be aware of pickpockets, når vi passerer Kirkeristen?

Kommer det til å komme oppslag om at kvinner ikke bør gå alene? Nei, det gjør ikke det. Og vi vet hvorfor. Det er samme grunn som gjør at Aftenposten lager et frimerke av voldtekten på nasjonens stolthet. Det passer ikke. Det ødelegger det offisielle bildet. Fasaden skal være like blank.

Gjerningsmannen var en » asylsøker bosatt på en institusjon i området, og ble pågrepet samme dag.» «Samme dag» var i mars i fjor. Først nå blir saken kjent.

Igjen: Vi forstår hvorfor. Dette er dårlig PR for det nye Norge. Det er en dårlig sak for alle NGO’er, eksperter og medier, som agiterer for at asylsøkere skal ha størst mulig frihet og være underlagt færrest mulig restriksjoner.

Mediene kobler fremdeles ikke årsak-virkning slik man gjør i alle andre saker: Hvem har utvidet ansvar? Hva med reglene som gjør overgrep mulig? Hva med mørkleggingen? Hva med….?

Det er disse sakene og forsøket på å gjøre dem til beklagelige enkeltsaker, som kan skyves vekk fordi de kun handler om enkeltpersoner, som gjør at et stemningsskifte er på vei.

Folk finner seg ikke i det lenger.

De vil kunne sende datteren til Gardermoen for å møte kjæresten som kommer med flyet, uten å risikerer at hun blir voldtatt.

Det var tidligere noe som kunne skje hvis man befant seg på feil sted til feil tid. Nå kan det skje hvor som helst.

Hvordan føler kvinnebevegelsen seg? De har arrangert demo i to saker – Halllingdal-saken – og kjønnslige overgrep mot en kvinne som ble med tre «hårete» gutter hjem på nachspiel, etter en fuktig vernissage. En gang het det: «Ta natta tilbake». Nå kunne det hete «Ta Norge tilbake». Alle offentlige plasser er blitt utrygge.

Fordi Document ser hva som skjer og hvordan det forsøkes bagatelliseres, og publiserer storyene og setter dem i sin rette sammenheng, går sakene som en kule på Facebook og utløser et voldsomt engasjement. Det er ikke vanskelig å se hvilke saker som vil skape engasjement.

Mediene forsøker seg med et «ja, men dere spisser sakene», slik Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen slengte etter Hege Storhaug. «Spissing» er bare et annet ord for å si det som Aftenposten ikke vil si. Hvis ikke Hansen lærer seg å «spisse» kommer engasjementet på Aftenpostens Facebook-saker til å bli enda mer labert.

VGs Anders Giæver rettet søndag et voldsomt angrep på Document og red spesielt for en artikkel vi hadde publisert som ba politikerne frykte folkets vrede.

Artikkelen hadde lyter. Red. har beklaget særlig ett utsagn. Men Giæver brukte det som et bevis i en diskrediteringsfremstøt og trakk linjen tilbake til ABB. Den tråden krever det mer plass å nøste opp.

Men det som er relevant i denne sammenheng er at Giæver og red. har noe til felles: Vi er begge fedre til døtre. Våre alarmer går på når de er ute på byen og ikke kommer hjem til avtalt tid.

Onsdag sist uke satt red. på jernbanestasjonen og ventet på en datter som ikke kom. Telefonen var plutselig blitt død. Hun hadde kommunisert kl 2200 at hun satt på Oslo S bare ventet på svar om hvilket tog hun skulle ta. Klokken var 2300 og ingen show-up. Det var bare å reise hjem. Vekke moren, som ba meg «gjøre noe». Kjøre rundt. Se. Alle foreldre kjenner følelsen.

Det løste seg, men uroen er der, og på en annen måte enn før.

For noen år siden gikk en overfallsvoldtekstsbølge over Oslo.

Anders Giæver skrev den gang en kommentar der han for en gangs skyld trakk inn seg selv: Han fortalte at han lå våken og ventet til han hørte kneppet i døren som fortalte at datteren var hjemme.

Nå er det ikke bare døtre som er utsatt. Også gutter må man passe på. Fortelle hva man bør unngå. Likevel er det ikke trygt.

Landet endrer karakter.

Det er dette folk fornemmer og snakker om. Det angår noe så fundamentalt som sikkerheten til det mest dyrebare vi har.

Hvis Espen Egil Hansen og Anders Giæver tror at det er «promiller» av opinionen som er opptatt av disse sakene, tar de feil.

Folk vil lese sannheten, kort og godt. Det har begynt å gå opp for mange at mye står på spill. De forstår at hvis de ikke engasjerer seg vil utviklingen eskalere. De ser at mediene er i beste fall motvillige til å kalle en spade en spade.

Derfor vil de bruke Document som «snøplog» eller murbrekker.

Taushetens og fortielsens mur må brytes.

Vi utfører dette arbeidet i ydmykhet.

 

Vi mottar daglig mange tilbakemeldinger og tips fra dere lesere. Det setter vi stor pris på. Men vi trenger også at dere hjelper oss med opplysningsarbeidet ved å bidra økonomisk. Vi er blitt landets 10. mest delte webside på sosiale medier. Og for juni ligger vi så langt på en 8. plass. Hver sak vi legger ut deles i snitt 487 ganger. Vi vokser raskere i antall lesere fordi dere deler sakene våre på sosiale medier.

Tall fra Storyboard per 14. juni:

Men det koster å holde trykket oppe mot riksmediene. Redaksjonen vår er liten og kompakt og står på hele døgnet. Hver krone vi mottar fra dere brukes på best mulige måte.

Vis din støtte ved å gi oss bidrag til vår konto 1503.02.49981, gi oss en gave via Vipps 13629 eller overfør til paypal@document.no.

Og til sist: Tusen takk til alle dere som bidrar med faste beløp.