Nytt

Boligblokker i Paris-forstaden Aulnay-Sous-Bois, 22. januar 2015. (Reuters/Gonzalo Fuentes)

Skyhøy arbeidsløshet, fattigdom og utenforskap gjør ungdommer i franske forsteder sårbare for radikalisering. Det blir den nye presidentens hodepine.

I Aubervilliers, en av de beryktede forstedene utenfor Paris, ligger gamle bilfabrikker langs jernbanelinjen og ruster.

Forstaden, med om lag 85.000 innbyggere fra en rekke land, er Frankrikes nest fattigste kommune. Arbeidsløsheten er på hele 27 prosent. Fire av ti under 24 år har ikke jobb.

– Det er mye, svært mye. Integrasjon er et stort problem, mener Carlos Semedo, som leder etaten for samfunnsliv og samarbeid i Aubervilliers.

– Problemet er at mange ikke har kompetanse på arbeidsmarkedet. Det gjør dem sårbare, sier han.

Mislykket integrering

I Frankrike har forstad – «banlieu»- blitt synonymt med fattigdom, kriminalitet og mislykket integrering. Og jihadisme. Ikke noe annet land i Europa har så mange fremmedkrigere som Frankrike: Minst 700 har dratt til Irak og Syria, mens rundt 1.000 «villige» fortsatt er i Frankrike. I tillegg står minst 16.000 personer på overvåkingslista, mange av dem fra forstedene.

Et stort problem er at ideologien som forkynnes i moskeene her er blitt langt mer radikal, mener en av Frankrikes fremste islamforskere, Gilles Kepel. Årevis med stadig verre kår for ungdommene har nørt oppunder en militant, muslimsk identitet, hevder han.

På gatehjørnene i Aubervilliers en helt vanlig formiddag henger unge menn, mange av dem av algirsk, marokkansk eller afrikansk opprinnelse. Ingen av dem NTB snakker med, har jobb eller noe annet å gå til.

– Frankrike er noe dritt, sier en av dem. Han vil verken ha navn eller bilde på trykk.

Le Pen og Macron: Motsatt syn

Siden 215 har terror tatt 239 liv i Frankrike. Frykten for nye angrep ligger som en skygge over landet, som har levd i unntakstilstand i to år.
Søndag går franskmenn til urnene i den avgjørende runden i presidentvalget, der kampen står mellom sentrumskandidaten Emmanuel Macron og Nasjonal front-leder Marine Le Pen.

Hvordan hindre at flere blir radikalisert, blir den nye presidentens hodepine. Søndag viet storavisa Le Monde en helside til temaet.

Le Pen vil gjøre kort prosess og stenge grensene, kaste ut alle som er mistenkt for radikalisering, stenge moskeer og bremse innvandringen til 10.000 personer i året.

Macron vil ikke bremse innvandringen, men foreslår egne interneringssentre for radikaliserte, for å reintegrere dem i samfunnet.

De to har også helt motsatt syn på hvordan Frankrike til nå har håndtert terroren: Le Pen hevder at «ingenting er gjort», mens Macron berømmer myndighetenes innsats.

– Får ingen sjanser

Azouz Gharbi, som leder den sosiale bedriften Régie d’Aubervilliers, mener at det gjøres altfor lite for forstedene.

– Diskriminering gjennomsyrer det franske samfunnet. Her er det få som får en sjanse, sier han og peker på overfylte skoler der mange dropper ut i ung alder og blir kriminelle eller rusmisbrukere.

Unge mennesker med adresse Aubervilliers blir ofte avvist på arbeidsmarkedet.

– Slike ting skaper mer utenforskap, mer sinne, sier Gharbi, som mener at arbeid og mulighet til å tjene penger er nøkkelen i integreringsarbeidet.

– Men da må det satses her. Det skjer ikke, sier han.

– Og hvis Marine Le Pen vinner valget?

– Da blir problemene med radikalisering større, mener Gharbi.